FORNØYD: Russlands president Vladimir Putin smiler under en ishockeykamp han stilte opp på i Sotsji 15.mai i år. Foto:Aleksey Nikolsky,Afp

Tror Putin kan få trøbbel på hjemmebane

Meningsmåling: Folket bekymret for økonomien

Norsk professor: - Putin har skutt seg selv i foten

To meningsmålinger i Russland kan tyde på at den økte oppslutningen rundt Vladimir Putin kan bli kortvarig, tror flere forskere som har studert resultatene.

Brynjar Skjærli
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

En rekke internasjonale forskere er en del av prosjektet «Ny russisk nasjonalisme» (NEORUSS) ved Universitetet i Oslo (UiO). Det russiske meningsmålingsinstituttet ROMIR har, på oppdrag fra dette prosjektet, gjennomført to nasjonale undersøkelser blant et representativt utvalg innbyggere i Russland.

Den første i mai 2013 og den andre i november 2014. I tidsrommet mellom disse to meningsmålingene startet opprøret i Ukraina og Russland annekterte Krim.

På spørsmål om hvem de ville stemt på om det var valg svarte 40 prosent Vladimir Putin i den første målingen, mens 68 prosent gjorde det i den andre.

Les også: Forbyr avsløringer om døde soldater

Begge undersøkelsene spurte også russerne hvor bra eller dårlig de syntes landets politiske system var, hvor 1 var veldig dårlig og 10 veldig bra. I 2013 var gjennomsnittet 3,3. I 2014 var stemningen snudd, og tallet var 6.

Denne økte oppslutningen om president Putin har vært påvist ved en rekke anledninger etter at Ukraina-konflikten startet.

De som har analysert tallene i denne undersøkelsen har imidlertid funnet tegn som kan uroe Putin.

Pentagon-rapport:Putin kan ha Aspergers

GOD STEMNING: Vladimir Putin hever glasset mens han snakker med Sør-Sudan's ambassadør Telar Ring Deng i Kreml 28.mai 2015. Foto:Sergei Karpukhin,Ap

Økonomiske bekymringer

I den upubliserte boken «The New Russian Nationalism: Imperialism, Ethnicity and Authoritarianism 2000 – 2015», som forskerne i NEORUSS står bak, skriver professorene Mikhail A. Alexseev ved San Diego State University og Henry E. Hale ved George Washington University at meningsmålingene «støtter argumenter enkelte har kommet med om at den økte støtten kan bil vanskelig å beholde».

E-sjefen til VG: Russland er i krig

Forskerne mener dette kommer tydeligst frem når spørsmålene dreier seg om økonomi.

I 2013 mente 19 prosent at den russiske økonomien hadde bedret seg det siste året, mens 54 prosent mente den var uendret. 21 prosent mente den var blitt verre.

Alexseev og Hale beskriver endringen i løpet av de 18 månedene mellom de to målingene som «dramatisk»:

55 prosent mente økonomien hadde blitt dårligere, 30 prosent mente det var det samme som før, mens kun 9 prosent mente det hadde blitt bedre økonomiske tider det siste året.

Krim ble «for dyrt»

Det samme skiftet ser man når spørsmålet dreide seg om egen økonomi. I 2013 var tallene 19, 60 og 18 prosent for henholdsvis bedring, ingen endring og forverring av egen økonomi siste år. I 2014 var det 45 prosent som hadde fått dårligere økonomi, 42 prosent merket ingen endring, mens 8 prosent mente det hadde blitt bedre.

55 prosent av de spurte mente innlemmingen av Krim i den russiske føderasjon hadde blitt «for dyr», 36 mente det ikke hadde blitt for dyrt.

De som står bak undersøkelsen påpeker imidlertid at de ikke vet hva folk egentlig legger i at det var «for dyrt».

Alexseev og Hale skriver at de ser «sterke indikasjoner» på at den økte oppslutningen rundt Putin trolig ikke blir langvarig. For selv om krisen ser ut til å ha lykkes i å flytte oppmerksomheten bort fra andre problemer viser russernes svar at de er «svært bekymret» for økonomiske vanskeligheter, som utelukkende har blitt verre siden krisen startet, samt andre problemer, som «bølgen av patriotisme» ikke har løst.

Uenig

Meningsmålingene viser også at det russiske folk ikke nødvendigvis er enig i hele Kremls handlemåte i Ukraina-konflikten.

Mens Russland ikke ønsker at Ukraina skal integrere seg i Europa, sier to tredjedeler av de spurte russerne at landets ledelse ikke skal gjøre noe for å hindre at Ukraina, Moldova, Georgia eller Armenia blir medlem av EU.

Les også rapport fra frontlinjen i Ukraina:
Her skulle det vært våpenhvile. Den brytes hver dag.

På spørsmål om hva Russland skal gjøre med sine relasjoner til Ukraina, var 44 prosent motstander av enhver involvering. 27 prosent mente Russland burde bidra til at Ukraina fikk en prorussisk regjering, mens 12 prosent mente Russland burde dele opp landet. Tre prosent mente Russland burde hjelpe nabolandet til å bli medlem av EU.

– Ute av kontroll

PROSJEKTLEDER: Pål Kolstø er professor ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeisk språk ved Universitetet i Oslo. Foto:,Universitetet i Oslo (UiO).

- Putin har satt i gang en prosess han ikke har kontroll over, det tror jeg bestemt, sier Pål Kolstø, som er professor ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeisk språk ved Universitetet i Oslo. Han leder NEORUSS-prosjektet sammen med Helge Blakkisrud fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

- Krim kunne fremstilles som elegant, uten blod og viste at han ikke lot seg pille på nesen. Øst-Ukraina er ikke bra i det hele tatt, og nå slår i tillegg sanksjonene inn. Det er uforutsigbart og vanskelig å spå. Russisk politikk, europeisk politikk og verdenspolitikken er i bevegelse. Men jeg våger påstanden om at Putin har skutt seg selv i foten, og for å fortsette å bruke det bildet, så kan han halte videre, men dette ble ikke så elegant som han trodde.

Kolstø sier imidlertid det ikke er gitt at det er folks økonomiske problemer som er Putins største problem.

– Det kommer an på hvilket spinn dette får. Putin kan si «se hva Vesten gjør», men så kan folk begynne å legge ansvaret på myndighetene, sier han.

Ønsker et mindre Ukraina

Den siste meningsmålingen avslører at et stort flertall av russerne ikke ser på Ukraina som en legitim stat.

Da de ble spurt om hvor grensene til Ukraina bør gå, var det kun 17 prosent som svarte at Ukrainas grenser bør være som de er nå, inkludert Krim. Dette har vært Ukrainas internasjonalt anerkjente grense siden Sovjetunionens oppløsning i 1991. En grense Russland anerkjente i 1994.

Alle andre svarte at Ukrainas territorium bør være mindre, på en eller annen måte.

Over 80 prosent av befolkningen støtter inkluderingen av Krim i den russiske føderasjonen, men samtidig minsket støtten for ytterligere territoriell ekspansjon.

Antallet respondenter som mente de russiske grensene burde stå uendret økte fra 39 prosent i 2013 til 50 prosent i 2014.

Mener det samme som TV-nyhetene

Alexseev og Hale påpeker at flere av svarene russerne gir i undersøkelsen er helt i tråd med hva som kommuniseres på russisk tv.

Befolkningen var ganske kategoriske i å avvise at det nye ukrainske lederskapet hadde fått makten på lovlig vis, at det hadde vært frie valg eller at de representerte folket. Tvert imot mente russerne at Ukrainas nåværende lederskap ikke bare er korrupt, men samtidig en nikkedukke for Vesten og profasistisk.

Russere ser også i større grad på hendelsene i Ukraina som en intern konflikt enn en konflikt mellom nasjoner.

Et stort flertall av respondentene mente det var umulig for Ukraina både å være en del av EU og det russiskledede Eurasiske union.

Forholdet til ukrainere har endret seg. Antallet som var sterkt imot at familiemedlemmer giftet seg med ukrainske immigranter økte fra 28 prosent i 2013 til 42 prosent i 2014. Ingen andre etniske grupper, som var med i undersøkelsen, opplevde så stor endring.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder