Foto: Tegning: ROAR HAGEN VG

Dette betyr TTIP – og derfor bør du bry deg om det

UTENRIKS

EU hevder avtalen vil skape millioner av jobber og økt velstand. Motstanderne at den overlater styringen av enkeltstater til multinasjonale selskaper. Hva er egentlig TTIP?

Publisert: Oppdatert: 03.06.16 23:26

Det er få ganger fire bokstaver vil få like mye å si for hverdagen din som TTIP.

Forkortelsen står for Transatlantic Trade and Investment Partnership, prestisjeavtalen EU og USA har forhandlet om i flere år.

Blir de enige, vil de skape en gigantisk frihandelssone. Det betyr veldig grovt forklart fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Toll skal bort, regler for import, eksport, investeringer og handel skal fjernes eller endres slik at reglene blir like både i EU og USA.

• TILHENGERE mener det vil skape økonomisk vekst, og gi folk flest bedre råd ved billigere varer og tjenester.

• MOTSTANDERE frykter at likere standard skal bety lavere standard på alt fra antibiotikabruk og matsikkerhet til miljøvern og rettigheter for forbrukere og arbeidstakere. Mer makt til de store selskapene, mindre til hvert enkelt land, enda mindre til folk flest er også blant motargumentene.

Les også: Hollande ut mot handelsavtale mellom USA og EU

Norge-konsekvenser

Selv om Norge står utenfor EU, vil en avtale trolig merkes på kroppen også her.

Svimlende 86 prosent av norsk eksport går til EU og USA. Hvis norske bedrifter får andre (dårligere) betingelser enn bedrifter i EU og USA, kan konsekvensene bli enorme. Fellesregler for EU og USA vil for en stor grad også måtte gjelde oss.

Samtidig som TTIP-forhandlingene fortsetter – og en enighet om avtale innen Barack Obamas avgang virker stadig fjernere – florerer argumenter, teorier og konspirasjoner på begge sider av de steile for- og mot-frontene.

Hva innebærer avtalen?

Daværende VG-kommentator Tom Staavi skrev i 2015 en kort oppsummering han kalte «Grunnkurs i TTIP». Staavi mener at TTIP grovt sett kan deles i to hovedområder – markedsadgang og mindre byråkrati/regler.

Les Stavis kommentar her: Nytt gigantmarked

1. MARKEDSADGANG

VARER: I gjennomsnitt er tollsatsene mellom USA og EU på rett under to prosent. Men tallet skjuler store forskjeller. Halvparten av handelen mellom EU og USA er tollfri. Det resterende varierer fra 1-3 prosent for råmaterialer og opp til 30 prosent for klær og sko. Av mer kuriøs karakter, USA har 130 prosent toll på peanøtter. I noen tilfeller er tollsatsene ulike på samme vare. Biler har 10 prosent tollsats fra USA til EU, mens satsen er 2,5 prosent for biler fra EU til USA. Målet i TTIP er å fjerne nesten alle slike tollsatser.

TJENESTER: Markedet for tjenester utgjør om lag 60 prosent av økonomiene. Gjennom blant annet å standardisere godkjenning av utdanning, skal det bli enklere å selge tjenester i hverandres markeder. Det skal også bli enklere for bank, forsikring, konsulenter og lignende å få lisens i begge markeder. Samtidig har man blinket ut noen sektorer som skal beskyttes: Kultur (TV, radio, film), folkehelse og utdanning, samt vanndistribusjon.

OFFENTLIGE INNKJØP: Hindringer skal bort slik at EU-selskaper kan by på kontrakter i USA og omvendt. Dette er særlig viktig for EU fordi «buy american act» gir delstatsmyndigheter i USA plikt til å handle amerikansk.

2. MINDRE BYRÅKRATI

Reguleringsmyndigheter på begge sider skal jobbe tettere sammen for å spare tid i toll og redusere byråkrati. Nåværende regler kan ha samme nivået på sikkerhet og kvalitet, men er forskjellige i detaljer og prosess. Regelverk skal standardiseres, men kravet til nivå for helse, forbrukerrettigheter og miljø skal opprettholdes. Industrielle kjemikalier, kosmetikk, elektriske og mekaniske apparater, informasjonsteknologi, legemidler, tekstiler og kjøretøy vil ha et særlig fokus.

Matsikkerhet og dyre- og plantehelse er et vanskelig punkt. Hormonbehandling i kjøttproduksjon og genmodifisering av planter og mat er to eksempler der regelverket er ulikt og skepsisen for å myke opp er stor.

Kommentar: Frihandel under ild

Hva betyr dette for Norge?

Det er på mange måter uklart hva en TTIP-avtale vil bety for Norge og oss nordmenn. Annet enn at det vil få store konsekvenser – og at Norge og norske politikere trolig vil ha svært lite vi/de skulle ha sagt.

Siden vi står utenfor EU, må vi eventuelt forhandle oss inn som tredjepart i en TTIP-avtale. Da blir Norge bitte lite i den store sammenhengen. Noe kan imidlertid bli omfattet av EØS-avtalen.

Og kanskje enda viktigere: Det er ikke gitt at Norge automatisk inkluderes i en avtale når det gjelder tollsatser. Fisk og landbruk er for eksempel holdt utenfor EØS-avtalen.

«En frihandelsavtale mellom EU og USA om sjømat og landbruksprodukter, vil gi norsk fiskerinæring, for å si det mildt, betydelige problemer. Den kan bli møtt av toll inn i sine to viktigste markeder, mens aktørene innenfor har tollfrihet. Skal fisken vår tollfritt inn, må vi antagelig godta å få tollfrie landbruksvarer i retur», skrev Staavi i sin kommentar.

VG+: TTIP truer norsk helsevesen

Hvorfor er så mange kritiske?

Motstandere frykter som tidligere nevnt at likere standard skal bety lavere standard.

Men mest frykt skaper spørsmålet om hvem som skal bestemme hva standarden skal være – og hvordan uenigheter om tolkning av en eventuell avtale skal løses.

Forhandlingene om TTIP har foregått i dyp hemmelighet, og detaljene om hva avtalen vil inneholde – og hva fordelene og ulempene vil bli både for enkeltnasjoner, -bedrifter og –personer – er det svært få som vet. Nettopp dette, at makten flyttes inn i lukkede rom, gjør at motstandere peker på TTIP som en trussel mot demokratiet.

Hvis det blir enighet om en avtale, vil det jevnlig skje at selskaper og land ikke blir enige om hva som er rett og hva som skal reguleres reguleres av TTIP. Da vil tvisteløsningsmekanismen ISDS – Investor State Dispute Settlement – brukes.

– Ordningen innebærer at en investor fra et medlemsland kan trekke et annet medlemsland for en internasjonal voldgiftsdomstol når investoren mener at reglene i TTIP blir brutt. En voldgiftsdomstol består ofte av tre dommere, der partene velger en hver og blir enige om den tredje, er Morgenbladets presise oppsummering av ISDS.

Lignende avtaler har blitt brukt siden 1950-tallet, men da oftest mellom i møte mellom utviklingsland og svake rettsstater. Kritikere mener at en slik ordning som del av TTIP vil bli et verktøy for multinasjonale gigantselskaper og at nasjonale domstoler i praksis blir satt til side. Blant de som har brukt ISDS aktivt de siste årene, er selskaper som tobakksgiganten Philip Morris.

Handler dette bare om økonomi?

Nei, er det korte svaret.

Både for motstandere og tilhengere av TTIP er mye av engasjementet ideologisk begrunnet.

Politiske, historiske og kulturelle faktorer spiller og en viktig rolle. Den endrede maktbalansen i verden gjør at EU og USA ønsker et tettere forhold til hverandre for å stå sterkere sammen – på flere velt enn bare det økonomiske.

– TTIP er en del av en geopolitisk strategi. Ved å vinne tilbake økonomisk styrke kan Vestens forsvar mot både terror og et politisk ustabilt Russland bli sterkere. Med den alvorligste sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa siden den kalde krigen, er dette en forståelig reaksjon, er Morgenbladets analyse.

VIL DU LESE MER? NOEN EKSTERNE LENKER OM TTIP
Regjeringens sider om TTIP
NUPIs oppsummering: Mer frihandel over Nordatlanteren?

Her kan du lese mer om