Norsk klimaforsker urolig: – Verre og mer hyppig ekstremvær

I Australia herjer rekordtemperaturer og brann, mens 30 millioner mennesker trues av sultkatastrofe etter ekstremtørke i Øst-Afrika og Jemen.

Samtidig opplever flere land i Nord-Afrika en unormal kuldeperiode, og i januar ble Tahiti i Stillehavet rammet av en naturkatastrofe da ekstremregn gjorde store ødeleggelser på infrastruktur og en rekke hjem.

Nesten ukentlig blir det satt nye rekorder, enten det er rekordstore nedbørsmengder, rekordhøye- eller lave temperaturer og rekordtørke.

– Det gir meg en følelse av uro å følge med på været rundt om i verden, sier klimaforsker Bjørn Hallvard Samset hos Cicero til VG.

– Ekstremvær er den første merkbare konsekvensen av klimaendringer. Vi kan ikke peke på én enkelt ekstremværhendelse, men kan generelt si at samlingen av ekstremvær er gjort verre og mer hyppig med global oppvarming, sier han.

Ekstremvær herjer rundt om i verden

For øyeblikket jobber over 2000 brannmenn- og kvinner på spreng mot nesten opp mot 100 branner i den australske delstaten New South Wales, ifølge BBC. Så langt er to personer skadet.

Etter flere dager med hetebølger med påfølgende rekordhøye temperaturer på over 45 grader celsius er forholdene for skogbrann så «gode» at brannsjef Shane Fitzsimmons hos New South Wales Rural Fire Service omtaler det som «det verste vi har sett i New South Wales sin historie hva gjelder faren for brann og forholdene for brann».

– De er katastrofale. Vi har aldri noensinne sett noe som dette, sier han, ifølge australske ABC.

Mange områder har blitt evakuert, fordi «flammene kan komme ut av kontroll på få minutter».

Samtidig i Øst-Afrika og Jemen: 30 millioner mennesker er truet av matkrise etter ekstremtørke.

Alarmen hos Verdens helseorganisasjon (WHO) og deres samarbeidspartnere går for fullt, og nå er det kun akutt nødhjelp som kan hindre mennesker fra å dø av sult.

Les også: Global oppvarming bidro til ekstremtørken i Somalia i 2011

Ekstremværet øker raskere enn forventet

– Det ville vært varmt i Australia uansett, men ikke så varmt som nå. Det ville ikke vært så ekstremt som dette uten klimaendringene, sier Samset.

– Samtidig er det nesten godt at naturen sier fra. Selv om det er guffent for menneskene som opplever det, så har det jo enda ikke blitt så ille at vi ikke kan klare å tilpasse oss. Det er egentlig fint at vi kan våkne og forstå at jo mer ekstremvær, jo mer problemer får vi hvis vi ikke gjør noe.

Konsekvensene av ekstremværet, som blant annet skyldes at havnivået har økt og temperaturen på kloden har gått opp med én grad, er at antallet hetebølger vil gå opp, og med dette også risikoen for påfølgende branner og at matproduksjon blir umulig.

Store flommer, som tidligere har kommet bare med 500 eller 1000 års mellomrom, vil komme oftere og oftere, og i kystnære områder kan hele landsbyer vaskes vekk.

– Det er ubehagelig. Raten av ekstremvær ser ut til å øke raskere enn vi hadde trodd. Vi er i ukjent territorium klimamessig. Det er varmere nå enn lenge før forrige istid, så vi har ingen gode målinger som forteller oss om hvordan så varmt klima oppfører seg.

Les også: Trump vil skrote Parisavtalen

Norge slipper unna det verste

Konsekvensene av klimaendringene vil merkes mest i Afrika, Midtøsten, Asia og Australia. Her i Norden slipper vi imidlertid «billig» unna, forteller klimaforskeren.

– Vi kommer til å erfare mer regn og ekstremregn, der hyppigheten av ekstremregn øker mest. Nordområdene våre varmes fort, og nå er permafrosten på Svalbard i ferd med å forsvinne. En kan måle oppvarming 80 meter ned i bakken, og isen i Arktis forsvinner også raskere enn man trodde. Skisesongen vår vil bli dårligere. Vi vil fortsatt få noen av de fine vinterdagene, men det blir mer triste vintre som den vi har hatt nå. Alt fra de store til de små tingene som vi liker ved å bo i Norge, vil endres.

Les også: Dette må Norge kutte på 13 år

Nytter å gjøre tiltak selv

For dem som tviler på at det har noen effekt i det store og hele å bruke sparepærer, kutte i kjøttinntaket eller dusje mindre, har Samset en klar oppfordring.

– Både forskningen og utregninger viser at alt vi gjør har en effekt totalt, selv om du ikke kan måle den selv, sier han.

– Det er litt det samme som da man begynte å innse at røyking var skadelig. Man merket ikke noen stor effekt på seg selv, men så har man innsett at det var en god idé både for egen helse, og for besparelser i det offentliges ressursbruk.