NERVØSE: Randa al Khater (25) og sønnen Muhamed (1,5) ble livredde da Souda-leiren ble angrepet. Her i et familietelt sammen med hennes bror Mohamed (17) til venstre, og svogeren Zaid al Saleh (30) til høyre.
NERVØSE: Randa al Khater (25) og sønnen Muhamed (1,5) ble livredde da Souda-leiren ble angrepet. Her i et familietelt sammen med hennes bror Mohamed (17) til venstre, og svogeren Zaid al Saleh (30) til høyre. Foto: Helge Mikalsen VG

Flyktningmor på Chios: «Da vi ble angrepet, kom minnene fra Syria»

UTENRIKS

CHIOS (VG) Da greske høyreekstreme kastet stein og brannbomber mot teltleiren, gjenopplevde Randa (25) hvordan hun så et lite barn bli drept i hjemlandet Syria.

Publisert:

I november toppet konflikter mellom unge menn blant flyktningene på Chios og fastboende høyreekstreme på øya seg i et voldsomt slagsmål. Ett av hovedteltene i en flyktningleir nær havnen ble satt i brann. Telt der det bodde familier med små barn ble steinet fra en høyde.

– Vi lå og sov, men våknet av roping og gråt. Utenfor var det ild og røyk, og det landet store steiner. Jeg tok gutten min under armen, og så rømte vi ut av leiren, forteller Randa Alkhater (25).

– I Syria så jeg mange krigshendelser på nært hold, men det verste var da jeg så et lite barn dø rett foran meg på gaten. Da vi ble angrepet, kom minnene fra Syria tilbake. Jeg trodde barnet mitt skulle dø, fortsetter hun.

Souda-leiren ligger klemt inne mellom en bratt skråning med bolighus på toppen på den ene siden, og ruinene av en gammel festning på den andre. Den ene enden ligger ved havet, den andre ved baksiden av havnepromenaden.

Her nede lå det tidligere en stengt vei, og da flyktningene fra den syriske borgerkrigen begynte å dukke opp i gummibåter på øya i tusentall høsten 2015, bygde man det som skulle vært en høyst midlertidig leir.

Les også: Norske organisasjoner om gresk leir: «Uegnet for mennesker»

Venter på svar

Men leiren står fortsatt, og teltene som slynger seg innover langs veien, i det som minner om et trangt, norsk dalføre i miniatyr, er blitt hjem for over 800 mennesker som sitter fast på den greske øya.

Flertallet er syriske flyktninger som ankom etter at returavtalen mellom Tyrkia og EU ble inngått 20. mars i år, og som derfor ikke kan dra videre før de får svar på om de vil få asyl i Hellas, eller skal returneres til Tyrkia.

De resterende er flyktninger og migranter fra en lang rekke land, deriblant Afghanistan, Nigeria, Niger og Kamerun i Vest-Afrika og Algerie i Nord-Afrika.

Flertallet har ventet i månedvis, mange siden mars, uten å få svar på om de får opphold i Hellas, eller om de i det hele tatt har retten til å søke om asyl. Det greske asylverket er overbelastet, og saksbehandlingen tar mye lenger tid enn man hadde håpet, har leder for arbeidet, Nikos Papamanolis fortalt VG.

– Souda-leiren er ikke et egnet sted for mennesker å bo så lenge. Det er heller ikke trygt, og dessverre er ingen arrestert etter angrepet på leiren, forklarer Papamanolis.

Les også: Fortsatt asylkaos på gresk ferieøy: – Norge er strengest

Usikkerhet rundt Tyrkia-returene

Randa og ektemannen Ahmed al Saleh (30) har søkt om asyl til Hellas, og siden mannen har en øyesykdom og de er på reise med lille Mohamed (1,5), blir det trolig konkludert med at de ikke skal sendes til Tyrkia.

– Vi ville til Tyskland, som nesten alle andre. Nå håper vi bare at vi ikke sendes tilbake til Tyrkia, forteller Randa.

Returene til Tyrkia har mer eller mindre stoppet opp, bare 754 er returnert så langt. Imens viser nye tall VG har fått fra greske myndigheter at over 11.000 nye flyktninger har ankommet etter at Tyrkia-avtalen ble inngått. Det samsvarer med antallet som er på øyene Chios, Lesvos, Samos, Kos og Leros nå.

Totalt er det over 62.000 flyktninger i Hellas, og avtalen om at andre europeiske land skulle avlaste Hellas har heller ikke kommet skikkelig i gang. Norge har for eksempel kun latt 20 Hellas-flyktinger søke norsk asyl så langt.

Se fotograf Helge Mikalsens bilder fra fabrikk-leiren i Thessaloniki:

Måtte dra fra to av barna

For Randa og hennes lille familie haster det å få svar. Ikke bare fordi det er bitende kaldt og utrygt i Souda-leiren, men fordi familien ikke er fulltallig.

– Vi har måttet etterlate sønnen vår Taleb (5) og datteren Raaf (6) hos mine svigerforeldre i Deir ez-Zor i Syria. Krigen har ødelagt byen, men selve flukten ville vært enda farligere for dem. Vi klarte ikke å ta med mer enn ett av barna, forteller Randa.

– Vi flyktet for barnas skyld. For at de skal kunne komme trygt etter når vi har funnet et trygt sted. Hvor som helst, bare ikke her, sier mannen Ahmed stillferdig.

I Souda-leiren er den norske organisasjonen Dråpen i Havet med på å organisere matutdelingen. I køen blåser det surt fra Egeerhavet, der man kan skimte kysten av Tyrkia på den andre siden.

Evelyn Pettersen fra øykommunen Frøya i Sør-Trøndelag er vant til kald vind fra havet, men forholdene i Souda er vanskelig for henne å ta inn over seg. Hun er blant de frivillige som deler ut rasjonene.

– Dette er min fjerde tur til Hellas. Det som er tragisk er at vi treffer mange av de samme om igjen, og at de fortsatt sitter fast i samme situasjon. Et land som Norge kunne tatt mange flere, mener Pettersen.

– Ikke nok informasjon

Sebastien Daridan, områdeleder for Flyktninghjelpen på Chios, er oppgitt over forholdene i Souda.

– Vi tok opp situasjonen i august, for hvert år vet vi jo at det kommer til å bli vinter i desember og januar. Men fortsatt er ikke leiren klargjort for kulden, sier han.

Når det gjelder trygghet i leiren, er det både interne og eksterne problemer: Blant flyktningene og migrantene er det mistro folkegruppene i mellom, fordi mange føler at syrerne får urettferdige fordeler.

– Sakene behandles ikke etter ankomstdato på øyene og vurderes ikke etter individuelle forhold. Man tas inn i køen og blir vurdert etter nasjonalitet. Det skaper et inntrykk av at asylprosessen er diskriminerende og uforutsigbar, noe som har skapt konflikter.

Når det gjelder resten av øyas beboere, så mener Daridan man har gjort en for dårlig jobb med å forklare dem hvorfor flyktningene er blitt boende så lenge.

– En liten andel støtter opp om de høyreekstreme, men de fleste av øyas beboere er bare i villredde om situasjonen. De trodde flyktningene raskt skulle videre til fastlandet.

Naboene er redde

Elias Mygdanalevros (23) bor i en av leilighetene som kikker ned på flyktningleiren, bokstavelig talt et steinkast unna teltene: En kveld da han og samboeren kom hjem fra middag, stod en gruppe høyreekstreme og kastet stein fra terassen deres, mens en gruppe i leiren kastet tilbake.

– Hver kveld er det bråk, og for å være ærlig så er kjæresten min veldig engstelig. Vi vil flytte herfra. De fleste av flyktningene er greie folk, som jeg synes veldig synd på. Det er ikke bra for dem å bo slik, men det er ikke bra for oss naboer heller, sier han til VG.

– Ingen har gitt oss informasjon om hvor lenge det vil vare, og politiet har ikke spurt oss om de hyppige slåsskampene mellom høyreekstreme og en gruppe blant flyktningene, fortsetter han.

– Det beste hadde vært om leiren ble flyttet, eller om man skilte mellom dem som faktisk er flyktninger fra krig og kan søke asyl, og dem som er migranter og som har skapt bråk for de andre.

Bakgrunn: Slik var forholdene på Chios i vår:

Raser mot Tyrkia-returer, bryter ut av leir

Mannen i Norge, sover på havnen med fire barn

Fullt flyktningkaos på gresk ferieøy

Norske frivillige: – En skamplett for Europa

1.500 vil ha asyl, én mann til å vurdere sakene

Her kan du lese mer om