Kjernefysiker: Det mest dødelige våpenet som noensinne er skapt

Dette skiller en hydrogenbombe fra andre atombomber

Hydrogenbomben er det mest ødeleggende våpen mennesket noensinne har skapt. Overraskende om Nord-Korea har klart det, mener kjernefysiker.

Artikkelen er over fire år gammel

OVERRASKET: Kjernefysiker Sunniva Rose ved Universitetet i Oslo er avventende til hvorvidt Nord-Korea faktisk har utviklet en hydrogenbombe. Foto: Jan Petter Lynau / VG. Foto: Jan Petter Lynau , VG

Hydrogenbomben er den virkelig store atombomben – som kan ha flere tusen ganger større sprengkraft enn den opprinnelige atombomben vi kjenner fra bombingen av Hiroshima og Nagasaki under 2. verdenskrig.

Nord-Korea kunngjorde natt til onsdag at landet har utført sin første vellykkede prøvesprengning av en hydrogenbombe.

De offisielle kunngjøringene hevder at landet har utviklet en mini-H-bombe. Dette tolkes av internasjonale eksperter som at Nord-Korea vil framstå som truende: Med en mini-H-bombe kan det hele lages så lite at det kan få plass på en kryssermissil - som teoretisk kan nå USAs kontinent.

Avventende

Men norske eksperter er foreløpig avventende til hvorvidt Nord-Korea faktisk har detonert en såpass avansert bombe:

– Det er for meg litt overraskende at Nord-Korea ikke har rakett-teknologi, men samtidig hevder å ha utviklet et såpass avansert våpen som en hydrogenbombe. Dette vil vi likevel forholdsvis raskt kunne få mer visshet i når vi får analysert støv – og nedbørspartikler fra luften rundt området. Her vil den kjemiske sammensetningen kunne gi indikasjoner om hvorvidt dette var en vanlig atombombe eller en hydrogenbombe, sier kjernefysiker Sunniva Rose ved Universitetet i Oslo.

– Men har de hydrogenbombe, så har de jo alt, da. Hydrogenbomben er det mest dødelige våpen som noensinne er skapt, påpeker hun.

Atombombene som ble brukt over Japan ved slutten av 2. verdenskrig, var såkalte fisjonsbomber – hvor sprengkraften lå i å bryte opp tunge atomkjerner i mindre deler.

Som solen

Allerede på slutten av 2. verdenskrig visste forskerne at det lå en større kilde til energi – sprengkraft – i å gjøre det motsatt: Presse sammen flere lette atomkjerner til et nytt og tyngre atom.

Dette er i realiteten den prosessen som skjer i solen hele tiden: Atomer presses sammen – fusjoneres – og frigjør dermed ekstreme energimengder.

Kim Jung-uns nyttårstale: - Vi er klare for krig

Den opprinnelige atombomben kalles derfor en fisjonsbombe, mens hydrogenbomben er en fusjonsbombe. I løpet av 1950-tallet og de neste tiårene er det hydrogenbomber som har utgjort hovedarsenalet til USA og daværende Sovjetunionen under den kalde krigen.

Jordskjelv i natt

Da det i tretiden natt til onsdag kom melding om at et jordskjelv var registrert i nærheten av en testbase for atomvåpen i Nord-Korea, ble det raskt spekulert i om landet kunne ha utført sin fjerde atomprøvesprengning.

Jordskjelvet ble målt til 5,1 av både sørkoreanske og amerikanske myndigheter, og hadde sitt episenter 48 kilometer fra den nordøstlige byen Kilju, der atomtestbasen Punggye-ri ligger. Ved basen har nordkoreanerne utført testsprengninger i oktober 2006, i mai 2009 og i februar 2013 da et lignende skjelv som også ble målt til 4,9 ble utløst.

Les også Nord-Korea etter prøvesprengningen: Dersom det ikke kommer en invasjon, vil vi ikke bruke atomvåpen

Meteorologisk institutt i Sør-Korea mener onsdagens skjelv fant sted nær like under bakken, mens det amerikanske jordskjelvsenteret, USGS, opplyser at det hadde en dybde på 10 kilometer.

Japan fordømmer nå prøvesprengningen og kaller den en alvorlig trussel mot Japans sikkerhet.

Tusen ganger Hiroshima

Hydrogenbomben eksploderer ved blant annet å detonere et lag med ordinært sprengstoff – TNT – rundt selve kjernen, som så starter en kjedereaksjon hvor det faktisk inngår en mindre ordinær fisjons-atombombe. Sammen forårsaker dette den voldsomme energien som skal til for å igangsette den voldsomme fusjonsreaksjonen.

Det er i teorien ingen begrensning for hvor stor denne bomben kan være. I 1961 utførte Sovjet en serie prøvesprengninger hvor sprengvirkningene antas å tilsvare 50 megatonn (millioner tonn) TNT.

Les mer: Det amerikanske forsvaret: Nord-Koreas atomraketter kan nå USA

Bomben som ble sluppet over Hiroshima hadde en sprengkraft på under en promille av dette – den tilsvarte mellom 13 og 16 kilotonn (tusen tonn) TNT.

Utenriksminister Børge Brende fordømmer Nord-Korea.

– Hvis det er sånn at Nord-Korea har utviklet teknologi for en hydrogenbombe, så er det en trussel mot hele verden. Hydrogenbombe er en kraftigere bombe enn uranbomber, med en større slagkraft. Dette bekrefter viktigheten av at det internasjonale samfunnet står sammen for å hindre at Nord-Korea får teknologi som gjør at de kan utvikle raketter for utskytning av hydrogenbomber, sier Brende til VG.

FNs sikkerhetsråd har innkalt til hastemøtet etter Nord-Koreas kunngjøring. Det er viktig, mener Brende.

Organisasjonen Nei til atomvåpen er forskrekket over prøvesprengningen:

En hydrogenbombe har ingen grenser for sprengkraft, og kan ta ut hele regioner bomber som er tusen ganger sterkere enn Hiroshima-bomben, sier daglig leder Frode Ersfjord til VG.

Han er ikke beroliget selv om det viser seg at det var en mer ordinær atombombe, ved fisjon:

BEKYMRET: Frode Ersfjord, daglig leder i Nei til atomvåpen. Foto: , Nei til atomvåpen

– Hvis det er en fisjonsbombe som er forsterket med hydrogen kan det være et steg på veien for å lage fusjonsbombe. Dette viser uansett at Nord-Korea utvikler

atomvåpenprogrammet sitt, og blir stadig mer sofistikert, sier Ersfjord.

Han er glad for Børge Brendes fordømmelse, men mener vi må gå videre:

– Et av problemene politisk er at to av de faste medlemslandene i FNs sikkerhetsråd, USA og Kina, ikke har underskrevet prøvestansavtalenm sier Ersfjord.

Dødelig stråling

Skadevirkningene ved en hydrogenbombe er dels som ved konvensjonelle bomber – bare tusen ganger kraftigere: Varmeutviklingen og varmestrålingen vil føre til antennelser og brannskader, trykkbølgen vil knuse hus og gjenstander.

I tillegg vil en hydrogenbombe også gi store doser radioaktiv stråling, som i seg selv kan være dødelig straks – eller gi langtidsvirkninger som kreft og blodsykdommer i svakere doser.

Hydrogenbomben har aldri vært detonert i krig.

Kilder: Wikipedia, SNL

Foto: Grafikk: Sondre Nilsen ,

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder