Nå sender Vesten
140 stridsvogner
til Ukraina

Men ingen
vet om Putin
har en rød
linje

Har Putin en rød linje?

Den 30. november 2021, tre måneder før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, deltok Vladimir Putin på en investeringskonferanse i Moskva via videolink.

Der snakket han i sinne om økt militærstøtte fra Nato til Ukraina.

Hvis Nato gir offensive missiler til Ukraina, vil det krysse en grense, sa Putin.

«En slik trussel vil være en rød linje for oss. Jeg håper ikke det ender med det», sa han videre.

Siden da, nesten daglig, har Russlands potensielle reaksjon på økt vestlig støtte av Ukraina vært heftig debattert.

Gjennom 2022, verden over, spurte analytikere og politikere seg: Vil konsekvensen av støtte til Ukraina kunne bli at Russland tar i bruk en form for atomvåpen? Bør vi slutte å presse den russiske presidenten?

Flere mente i fjor vår at vestlige diplomater måtte forstå Putins røde linje, og unngå å krysse den for å unngå eskalering.

Også de siste ukene har dette vært et av de store spørsmålene i internasjonalt diplomati.

For nå har vestlige land, inkludert Tyskland, som lenge holdt igjen, bestemt seg for å donere tunge stridsvogner til Ukraina, i et spørsmål som har splittet NATO.

Ukraina får i første omgang mellom 120 og 140 stridsvogner fra tolv vestlige land. Mer vil trolig følge. Det ukrainske forsvaret har anslått at det trengs minst 300 stridsvogner for å gjennomføre en vellykket motoffensiv mot de russiske styrkene i landet.

Også Norge skal sende stridsvogner.

Russlands ambassadør til USA kalte leveransen av stridsvognene «nok en åpenbar provokasjon mot Russland».

Det neste på ønskelisten til Ukraina er jagerfly.

Der har vesten til nå sagt nei, men bare det at det diskuteres, ville vært utenkelig for ett år siden.

Men mange spør seg nå, igjen, hvordan Putin vil reagere på den økte vestlige støtten:

• Har Putin egentlig en «rød linje»?
• Hva vil skje om den krysses?

VG har stilt spørsmålene til tre sentrale eksperter som daglig jobber med spørsmål knyttet til krigen mellom Russland og Ukraina.

Karen-Anna Eggen, forsker ved Institutt for forsvarsstudier.

Palle Ydstebø, Oberstløynant og hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen.

Julie Wilhelmsen, seniorforsker på NUPI.

Dette svarer de:

Hvor tror du Putins grense går for bruk av enda tyngre våpen, som taktiske atomvåpen?

Karen Anna Eggen: – Putin har truet med atomvåpen siden dag én, og det er helt forutsigbart at de skrur opp retorikken nå i møte med tyngre våpenstøtte til Ukraina. Jeg tror den røde linjen fremdeles er et godt stykke unna fordi Russland virker å fremdeles ikke ønske en direkte konfrontasjon med Nato.

– Noen snakker om Krim som en definitiv terskel for ytterligere eskalering, men et slikt tap for Russland kan like så godt føre til problemer for Putin på hjemmebane.

Palle Ydstebø: – Jeg vurderer det dit at Putin ikke vil ta i bruk taktiske atomvåpen, fordi det ikke er noe å tjene på det. I tillegg er risikoen for reaksjoner fra omverden, som Russland ikke kan håndtere, for stor.

– Signalene fra ikke bare USA, men ikke minst Kina om at førstebruk av atomvåpen er uakseptabelt, har nok også en modererende effekt. Atomvåpenbruk er nok en reell rød linje i denne krigen.

Julie Wilhelmsen: – Jeg tror det går en rød linje dersom Ukraina settes i stand til å gjenerobre Krim. Kan hende dette også gjelder de fire nylig annekterte fylkene i øst- Ukraina, som alt er skrevet inn i den russiske konstitusjonen som en del av Russland (men som Russland faktisk ikke helt kontrollerer).

– Hvor Putins røde streker går, og hva han velger å gjøre, avhenger nok også av hvem han velger å lytte til blant haukene han omgir seg med.

Tror du Putin faktisk har en rød linje når det gjelder Vestens støtte til Ukraina? Eller justerer han seg fortløpende?

Karen Anna Eggen: – Hvor den faktiske «røde linjen» eventuelt er, vet nok kun Putin. Før 24. februar var den røde linjen bl.a. vestlig våpenstøtte til Ukraina. Så han justerer seg, samtidig som den vedvarende trusselen om bruk av atomvåpen og den skremmende effekten vedvarer.

– Enn så lenge tenker Kreml at de skal klare å sikre seg en stor nok seier konvensjonelt, og da er målet å forsøke å skremme tilstrekkelig med røde linjer slik at våpenstøtten – om ikke stanses – så forsinkes, eller blir mindre enn hva Ukraina trenger. Dette kan få konsekvenser for de varslene forsøkene på storoffensiver i vår.

Palle Ydstebø: – Det virker som om Putins «røde linje» er et vestlig påfunn. Alle røde linjer som er tillagt Russland er passert med god margin allerede. En linje som betyr noe er den russiske grensen.

– Russland, Ukraina og vesten vet at den grensen vil ikke Ukrainske styrker krysse med regulære styrker når de prøver å drive russerne ut og ta landet sitt tilbake.

Julie Wilhelmsen: – Jeg tror dette er et dynamisk spill hvor Kreml endrer hva som er den røde streken. Men samtidig tror jeg at en potensiell gjenerobring av Krim er en rød strek for Kreml.

– Det står for mye på spill for dette regimet dersom de taper Krim, ikke minst på hjemmebane.

Hvilken respons kan forventes fra Russland nå som Vesten sender enda tyngre våpen til Ukraina?

Karen Anna Eggen: – Hovedresponsen er trusselen om bruk av atomvåpen, som kommer fra ulike kanter og helt tydelig er myntet på å skremme Vesten. Russland snakker også høyere om at de nå trues direkte hvis Ukraina får mer offensive våpen, noe som brukes aktivt i krigsretorikken overfor og i mobiliseringen av egen befolkning.

– Men, jeg tror det er viktig å minne om at Russland vil, uavhengig av tyngre våpenforsendelser, øke brutaliteten mot Ukraina. Dette har de jobbet mot siden i fjor høst.

Palle Ydstebø: – Ingen andre responser enn tidligere, de har ikke noe mer å svare med enn det vi har sett i det siste, som angrep i Donetsk fylke, og rakett- og droneangrep mot sivil infrastruktur.

– De har enda ikke klart å bygge opp større avdelinger på brigadestørrelse, som kan gjennomføre offensive operasjoner. Slike avdelinger kan tidligst ventes å være effektive til våren eller sommeren.

Julie Wilhelmsen: – Russland vil eventuelt fortsette å øke sin militære maktbruk mot Ukraina. Det vil kunne bli en enda mer langtrukken og blodig kamp.

Hva vil vinteren og våren i Ukraina bringe, og er det realistisk at Ukraina kan ta tilbake Krim?

Karen Anna Eggen: – Både Ukraina og Russland har varslet nye offensiver til våren. På sikt – og hvis Ukraina får det de ber om fra vestlige allierte – så tror jeg de kan ta tilbake Krim.

– De har en overlegen sans for logistikk sammenlignet med Russland. Men vi er ikke der ennå, og det går mot en vår med økt brutalitet, hvor Kreml vil gjøre alt i sin makt for å utmatte det ukrainske forsvaret og den sivile motstandsviljen, avskrekke vestlige allierte og konsolidere maktgrepet innad i Russland.

Palle Ydstebø: – Det kommer an på styrkeforholdene mellom Ukraina og Russland, og for vinteren sin del, om det blir skikkelig tele i bakken slik at panserstyrker kan manøvrere i terrenget.

– Så langt har vinteren vært ujevn og mild. Ukraina ventes å ville angripe i vinter for å hindre russerne i å sette seg altfor fast, hvis forholdene tillater det.

– Russland regner jeg med vil fortsette angrepene i Donetsk og ellers holde det de har inntil de eventuelt klarer å stable nye gode avdelinger på beina, som kan gjennomføre offensive operasjoner. Tidligst til sommeren, regner jeg med. Ukraina vil nok også prøve å gå på offensiven til våren, og jeg antar de vil klare å komme i gang før russerne.

Julie Wilhelmsen: – Vanskelig å si, men jeg tror ikke det er realistisk at Ukraina tar tilbake Krim. Kreml vil sannsynligvis være villig til å ofre veldig mange egne materielle, militære og menneskelige ressurser for å holde på Krim.

VG har kontaktet det russiske forsvarsdepartementet for en kommentar, men det er ikke mottatt svar.