KALDERE NÅ: Presidentene Donald Trump og Xi Jinping møttes i Japan 29. juni 2019. Før sommeren sa Trump at han ikke ønsket å snakke med Xi fordi han var «veldig skuffet» over pandemi-håndteringen. Men det er bare en av et stadig større antall konflikter mellom USA og Kina. Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / AFP

Iskaldt mellom USA og Kina: − Begynner å ligne på en ny kald krig

USA innfører knallharde straffetiltak mot Kina etter nyheter om menneskerettsbrudd og maktgrep i Hongkong. Nå risikerer det kinesiske lederskapet å bli utestengt fra USA.

  • Alf Bjarne Johnsen

– Det begynner å ligne på en ny kald krig, sier Karsten Friis, som leder sikkerhets- og forsvarsforskningen på Nupi, Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Tonen mellom presidentene Donald Trump og Xi Jinping hardner nå kraftig til. Nå er det ikke bare handelspolitikk, men også menneskerettigheter og sikkerhetspolitikk som gjør at forholdet stuper mot bunnen.

Denne uken har Trump fjernet den spesielle statusen som Hongkong har hatt fra USAs side, helt siden tiden under britisk styre.

Trump også angrepet Kina for brudd på menneskerettigheter og for brudd på internasjonal havrett i Sør-Kinahavet.

Han har videre varslet straffetiltak mot ansatte i teknologiselskapet Huawei, og bedt om en vurdering av et mulig forbud mot nettstedet TikTok.

Nå vurderer USA å innføre reiserestriksjoner mot medlemmer av Kinas styrende kommunistparti og deres familier, ifølge The New York Times. Reuters melder også at USA ifølge en kilde tett på prosessen vurderer å nekte medlemmer av kommunistpartiet innreise.

les også

Kommentar: Frykten er Kinas våpen

Ambassadør inn på teppet

Onsdag svarte kinesiske myndigheter på angrepene fra Trump-administrasjonen, ved å innkalle USAs ambassadør til Kina, Terry Branstad.

«Angrepene på Kinas utvikling er dømt til å feile» sa landets viseutenriksminister Zheng Zeguang, ifølge nyhetsbyrået AP.

«Jeg vil advare USA kraftig om at enhver mobbing og urettferdighet som blir lagt på Kina, vil bli møtt med bestemte motangrep fra Kina», sa han videre.

Kina har besluttet sanksjoner mot den amerikanske fly og våpen-giganten Lockheed-Martin fordi de samarbeider med Taiwan.

På toppen av dette kommer global uenighet om pandemi-bekjempelsen og mye kritikk mot Kina for ikke å dele fersk informasjon om Covid 19.

les også

Kina slår tilbake etter at USA avviser kinesiske krav på ressurser i Sør-Kinahavet

Tydelig opptrapping

– Det har vært en tydelig opptrapping de siste ukene, både om Sør-Kinahavet og om sikkerhetsloven i Hongkong. Det er verdt å merke seg at en hardere front mot Kina ikke bare er Trumps idé, men noe som republikanere og demokrater står sammen om, sier Karsten Friis til VG.

– Er dette starten på en ny kald krig?

– Det begynner å ligne på en ny kald krig. Men med den vesentlige forskjellen at Kina ikke kan bli gjenstand for den samme økonomiske isolasjonen som Sovjetunionen. Til det er handel for viktig og globaliseringen kommer for langt, sier NUPI-forskeren.

les også

Demonstrerte utenfor ambassaden i Oslo: – Kun Kina tjener på et kinesisk Hongkong

Må velge side

Et annet trekk er at begge sider i konflikten nå mobiliserer og presser sine allierte til å velge side i konflikten. USA har internt i Nato truet med å isolere allierte land som velger kinesisk teknologi.

Denne uken bestemte regjeringen i Storbritannia at teknologi-giganten Huawei likevel ikke får delta i 5G-nettet.

– Nato utvikler også hardere språkbruk mot Kina. Men det er ikke fordi Nato er på vei til Asia, men fordi Kina i stadig større grad kommer til Vesten, sier Friis.

les også

Stoltenberg langer ut mot Kina: – Bruker internett til å kontrollere folk

53 land bak Kina

For to uker siden sluttet Norge seg til en uttalelse fra 27 land i FNs menneskerettsråd, om at Kina måtte trekke tilbake den omstridte sikkerhetsloven.

Men på den andre siden hadde Cuba samlet støtte fra 52 andre land til en resolusjon som støttet Kina og som sa at Kina var i sin fulle rett til å innføre en slik lov.

– Kinas globale innflytelse er ikke så stor som antall land skulle tyde på. Det er mange små land i den gruppen, sier Friis.

– Vil det bli vanskelig for Norge å håndtere konflikter med Kina i FNs sikkerhetsråd?

– Kina vil ikke få vedtak mot seg, det sørger vetoretten for. Men det kan bli flere gjensidige blokkeringer mellom vetomaktene, og dermed dårligere vilkår for samarbeid generelt. Jeg tror heller ikke at Europa konsekvent vil stille opp på USAs side, men gå sin egen vei slik man har gjort i Iran-konflikten, sier Nupi-forskeren.

Les også

  1. Stoltenberg om NATO i 2030: Må bli en global allianse for å motstå mobbing og tvang

    NATO-sjef Jens Stoltenberg peker ut Kina som den største trusselen mot åpne samfunn og personlig frihet fram mot 2030.
  2. Medier: Kina vedtok omstridt sikkerhetslov i Hongkong

    Den omstridte loven vil blant annet forby det Kina stempler som løsrivelsesbevegelser, statsfiendtlig…
  3. Frp-Listhaugs oppgjør med Kina: – Silkehanskene må av

    Norge må stå hardere opp mot Kina og landets forsøk på å dominere den frie verden, ifølge Frp-nestleder Sylvi Listhaug.

Mer om

  1. Kina
  2. USA
  3. Xi Jinping
  4. Donald Trump
  5. Nupi
  6. Utenrikspolitikk
  7. Nato

Flere artikler

  1. Forsvarets langtidsplan til ompuss

  2. Trump krever at Kina stilles til ansvar for pandemien

  3. Kina slår tilbake etter at USA avviser kinesiske krav på ressurser i Sør-Kinahavet

  4. Storbritannia anklager Kina for grove overgrep mot uigurer

  5. Kina vil ha økt kontroll over Hongkong

Fra andre aviser

  1. Forholdet mellom supermaktene har ikke vært verre på over 40 år. Nå presses land til å ta et valg de ikke vil ta.

    Aftenposten
  2. Dansevideoer på Tiktok er blitt storpolitikk

    Aftenposten
  3. Kina tek kvelartak på Hongkong

    Bergens Tidende
  4. Trump kan gjøre det umulig for Tiktok å operere i USA

    Aftenposten
  5. En ny kald krig som ingen ønsker seg

    Aftenposten
  6. Storbritannia «svartelister» 49 personer

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no