GATESLAG: Opprørspoliti og demonstranter fotografert under et sammenstøt i Chiles hovedstad Santiago på torsdag. President Sebastián Piñera har uttalt seg kritisk til politiets metoder de siste dagene. Foto: REUTERS

Opprøret sprer seg i Latin-Amerika: – Når lederen svekkes, rakner det helt

I tre tiår styrte militærregimer de fleste landene i Latin-Amerika med brutal hånd. For mange er de siste ukenes dramatiske hendelser som et iskaldt gufs fra fortiden.

  • Harald Berg Sævereid
  • Lorns Bjerkan

To av de mest profilerte Latin-Amerika-kjennerne i Norge ser en del faresignaler ved situasjonen som den siste tiden har pågått i Chile, Bolivia og Venezuela. Nå har dessuten flere hundre tusen mennesker tatt til gatene i Colombia.

– President, gå av! var en av parolene til demonstrantene som toget gjennom hovedstaden Bogotá torsdag kveld.

Også i en rekke andre byer var det protester. Ifølge politiet og myndighetene deltok til sammen over 200.000 mennesker.

OPPRØR: Tusenvis tok til gatene i Colombia torsdag i protest mot regjeringen. Foto: Ivan Valencia / AP

Latin-Amerika-kjennerne har et ulikt syn på hvorvidt generalene i land som Chile, Bolivia, Venezuela og Colombia nå vil spille en politisk rolle.

– Det er ingen grunn til å tro at vi er på vei tilbake tiden med militærdiktaturer i latinamerikanske land, sier førsteamanuensis, Leiv Marsteinstredet ved Universitetet i Bergen til VG.

Opprøret sprer seg

Venezuela har i flere år opplevd at landet blir kjørt i grøften, politisk og økonomisk, av president Nicolás Maduro.

I Chile har hundretusener av demonstranter tatt til gatene mot myndighetenes vanstyre og økonomisk diskriminering.

I Bolivia ble en populær president kastet, med militærets hjelp, fordi han misbrukte makten sin.

FEIRET: Det var stor begeistring hos demonstranter i La Paz da president Evo Morales tidligere i november kastet kortene og annonserte sin avgang. Foto: LUISA GONZALEZ / Reuters

I Ecuador var det i oktober store protester mot økte drivstoffpriser – der både politifolk og journalister skal ha blitt tatt som gisler.

Torsdag ropte dessuten demonstranter i Colombia at president Ivan Duque og hans regjering måtte gå av. De har fått nok av hans økonomiske politikk, mulig korrupusjon og påståtte planer om å heve pensjonsalderen. Regimet kommanderte derfor ut 170.000 politifolk for å forsøke å unngå voldelige opptøyer slik man i år har sett i Bolivia, Chile og Ecuador.

– Fusket i valget

Marsteinstredet mener at Bolivias avgåtte president Evo Morales falt for eget grep da han fikk folket, opposisjonen og militæret mot seg. Konsekvensene er at den tidligere så populære presidenten gjennom 14 år nå befinner seg i eksil i Mexico.

Tirsdag ble han tatt imot av Mexicos utenriksminister. Marcelo Ebrard på flyplassen Mexico by. Nestlederen i senatet Jeanine Anes har overtatt som midlertidig president i Bolivia.

I EKSIL: Bolivias avgåtte president, Evo Morales, viser fram det meksikanske flagget etter at Mexicos regjering har innvilget ham politisk eksil. Foto: Mexican Foreign Ministry HANDOUT / Mexican Foreign Ministry

– Det er vel dokumentert at Evo Morales fusket i valget første omgang. Da dette kom fram og Organisasjonen for Amerikanske Stater bekreftet uregelmessigheter, reagerte presidenten for sent på signalene fra folket. Han undervurderte kraften som lå i opposisjonen og mange velgeres misnøye, sier Marsteinstredet.

Deretter ble det klart at militæret ville holde Evo Morales ansvarlig for å ha fusket. Da hadde ikke presidenten noe annet valg enn å trekke seg.

– Der er typisk at det går slik med mange politiske ledere. De klarer ikke å ta inn over seg når det er på tide å gi fra seg makten. I Bolivia ble det slik at militæret ble satt i en situasjon hvor det enten måtte ta parti for folket og opposisjonen, eller for presidenten. Generalene valgte det første, sier Marsteinstredet.

– Tilliten svekket

Professor ved Senter for utvikling og miljø, SUM, tilsluttet Universitetet i Oslo, Benedicte Bull, ser et fellestrekk ved utviklingen i flere søramerikanske land.

– De siste årene har vi sett at tilliten til politikere og politiske institusjoner er svekket, blant annet som følge av korrupsjonsavsløringer. I stadig flere situasjoner har også militære trådt inn og tatt kontroll.

DRAMA: Det gikk hardt for seg under demonstrasjonene i Bolivia. Her er borgermester i Vinto, Patricia Arce sprayet med rødmaling av en rasende mobb. Hun tilhører partiet til den nå avgåtte presidenten, Evo Morales. Foto: Jorge Abrego / EFE

Professor Bull peker på at i Ecuador var militæret en nøkkelspiller. I Chile er militærapparatet og opprørspoliti satt inn mot demonstrantene, og i Bolivia har de spilt en avgjørende rolle. Og at i Venezuela hadde president Nicolás Maduro vært kastet om landets militære ledelse hadde stått samlet og ønsket hans avgang.

les også

USA utvider sanksjonene mot Venezuela

– Men her er militæret bygget opp som en del av en revolusjon. Maduro har også «kjøpt» seg innflytelse. Militæret har nå kontroll på ni ministerier og oljeselskapet PDVSA. De har nå kontroll med viktige «korrupsjonskanaler», som matforsyning og tollvesenet. Derfor er det svært lite som tyder på at generalene vil gå imot presidenten. I tillegg har ikke militærledelsen liten tillit til ledelsen i opposisjonen, sier Benedicte Bull.

Hun sier at befolkningen i Venezuela ikke oppfatter det militære som skremmende i samme grad som i flere andre søramerikanske land.

PROTEST: Ungdommer har spilt en viktig rolle i demonstrasjonene i Bolivia. Her et medlem av motstandsbevegelsen, «Cochala». Foto: DAVID MERCADO / Reuters

Brudd på menneskerettigheter

– Den siste tiden har spesialstyrker i politiet og det militære stått for grove brudd på menneskerettigheter, men historisk har militæret hatt større legitimitet i Venezuela. I det hele tatt har folk et veldig forskjellig forhold til militærapparatet i de forskjellige latinamerikanske landene.

Hun mener at det som skjer i Chile er en påminnelse om det som skjedde under diktaturet på 1970- og −80-tallet.

les også

Bolivia: Ordfører angrepet av folkemengde

– Dramatikken rundt Evo Morales’ avgang som president i Bolivia, og det som utspiller seg der, er for tidlig å si noe bestemt om. Men den uavklarte politiske situasjonen kan ende i kaos og at militæret tar større kontroll i det tomrommet som oppstår, sier hun og fortsetter:
– Gjennom flere år har politisk lederskap vært veldig personfokusert i Latin-Amerika. Det som skjer nå kan også forstås som svakhetene ved et sånt system. Når lederen av ulike grunner svekkes, rakner det helt.

Jublet i gatene i Bolivia

Evo Morales er den første fra den indianske befolkningen i Bolivia som har nådd til topps og bekledd landets presidentembete. Han var inntil sin avgang søndag den av dagens søramerikanske ledere i som har sittet lengst – 13 år.

VGs reporter Malene Emilie Rustad var til stede i den bolivianske hovedstaden La Paz, da de første meldingene kom at president Evo Morales hadde trukket seg kom.

LYKKELIG: Terese Toro demonstrerte i 22 dager i strekk før de kunne juble. Foto: Malene Emilie Rustad

Ute på gaten i hovedstaden La Paz var stemningen høy og folk som VG snakket med var lykkelige over at president Evo Morales trådte tilbake.

Jeg har demonstrert i 22 dager i strekk. Hver eneste dag har jeg stått ute i gatene med flagg og skreket opptil åtte timer hver dag. Endelig kan jeg sove ut, jublet 68 år gamle Terese Toro.

– Politiet har vært fantastiske, det vil jeg gjerne ha sagt. I dag feirer jeg med dem, sier hun til VG.

Påstander om statskupp

Påstandene om at Evo Morales avgang var et statskupp, iscenesatt av Bolivias generaler og opposisjonspolitikere er blitt gjentatt også utenfor Bolivia grenser.

Blant dem som har vært tydelige på at det har foregått et statskupp i Bolivia er den meksikanske regjeringen som nå har tatt imot Morales som gjest i landet. Også den nyvalgte argentinske presidenten, ennå ikke innsatt, Alberto Fernández og den britiske Labour-lederen, Jeremy Corbyn var kjapt ute og mente det har vært et statskupp i Bolivia.

KRUSIFIKS: Politi og demonstranter gikk sammen for å få president Evo Morales fjernet. Religiøse symboler spiller en stor rolle i mange bolivianeres hverdag. Foto: DANIEL WALKER / AFP

les også

Morales har fått innvilget asyl i Mexico

Evo Morales har i flere år tøyd den bolivianske grunnloven langt for å kunne beholde makten. Tre ganger har han blitt gjenvalgt som den populære presidenten han har vært, men da han ønsket en fjerde periode Bolivias leder ble han nektet å stille. Morales gikk da til konstitusjonsdomstolen, som han selv kontrollerte, og tillot presidenten å stille til valg igjen.

Valgfusk, demonstrasjoner og det faktum at Canada, USA og EU nektet å godkjenne en ny Morales-regjering, bidro til at president Evo Morales motvillig trakk seg fra embetet søndag etter press fra landets generaler og som Morales sa: «for å unnlate å kaste Bolivia ut i politisk kaos og et blodbad».

Flere artikler

  1. Bolivias president Evo Morales går av - hevder det er utstedt arrestordre på ham

  2. Store demonstrasjoner mot regjeringen i Colombia: – Inspirert av Chile og Ecuador

  3. Opptøyene i Chile: – Vi er tilbake i diktaturet

  4. Politiet i Bolivia tar parti mot Morales

  5. Jublet etter Morales’ avgang: – Vi har levd i et diktatur frem til nå

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder