IS-morens desperate bønn

Sønnen hennes blir stadig sykere, men IS-kvinnen vil ikke la norske myndigheter hente gutten til Norge. I dette intervjuet forklarer hun hvorfor.

Telefonlinjen skurrer. Mottageren sitter i et telt i en leir i Syria. Der har hun bodd siden terrorstaten IS kollapset i mars, sammen med sin syke sønn (4) og datter (3). Hun har oppholdt seg i Syria siden 2012. Der har hun opplevd Kalifatets blodige vekst og dramatiske fall.

Saken hennes er blitt en av de mest omtalte i Norge det siste halvåret. Den lille familiens skjebne splitter politiske partier og den norske befolkningen. Denne uken skal saken hastebehandles i Stortinget.

Her forteller den norske IS-kvinnen (29) hvorfor hun takket nei til UDs helsetilbud for sønnen; hvorfor hun insisterer på å reise sammen med gutten til Norge; og hvordan hun vil samarbeide med Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Du kan høre IS-kvinnen forklare med egne ord i VGTV-klippet øverst i saken.

les også

Faren til Bastian Vasquez: «Ikke la våre barnebarn straffes for foreldrenes feil»

SØNNENS SYKDOM

Det eneste kvinnen ikke vil svare på under det 40 minutter lange telefonintervjuet, er spørsmål om mannen hun dro til Syria med, IS-krigeren Bastian Vasquez, som er antatt drept i Syria.

Dette kan hun fortelle om den lille gutten de to fikk sammen:

– Dersom sønnen min ikke får bedre behandling, så frykter jeg at han blir så tynn at han dør. Han fyller fem år i november, og veier fortsatt rundt 11 kilo. Det er ikke normalt for en unge på den alderen. Han har diaré, som kan vare konstant i en måned, han kaster opp og er underernært. Han vokser veldig lite, forteller IS-kvinnen.

– Opp gjennom hele sommeren har jeg tatt ham med til legen i Røde Kors sitt feltsykehus, eller til Leger uten Grenser. Jeg er veldig bekymret for ham, fortsetter moren.

les også

Slår alarm om norsk 4-åring: – Gutten dør

KONFLIKTEN MED UD

Utenriksdepartementet (UD) har skrevet til VG at de har videreformidlet flere helsetilbud til moren, som hun har takket nei til. UD har vist til at gutten trenger en operasjon, noe som ble begrunnet med en diagnose stilt av Røde Kors og WHO – men begge organisasjonene har senere avvist at de har stilt en slik diagnose.

– Hvorfor valgte du å takke nei til helsetilbudet fra UD, der det ble vist til at gutten trengte en operasjon?

– Jeg fikk et tilbud om at han skulle bli tatt ut av leiren for å ta tester på et sykehus langt unna. Jeg ville ikke at han skulle dra dit alene.

les også

BAKGRUNN: Beskylder UD for helsebløff om syk gutt i Syria

Moren tror gutten har den alvorlige diagnosen cystisk fibrose, noe som krever langvarig behandling som han ikke kan få i Syria. UD viste til at han hadde en fibrøs cyste, en godartet svulst som kunne fjernes ved et enkelt inngrep på et sykehus utenfor leiren.

– UD skrev at han trengte en operasjon, men jeg visste at han ikke hadde blitt diagnostisert. Jeg snakket med en lege fra feltsykehuset til Røde Kors, og hun sier at han ikke trenger noen operasjon, sier moren.

– Jeg blir bare mer og mer forvirret og redd. Jeg kan ikke legge ham under en kniv når han ikke er diagnostisert, og når leger ved feltsykehuset sier at han ikke trenger operasjonen, fortsetter moren.

VIL IKKE GI SAMTYKKE

– Statsministeren har sagt at Syria-farere ikke kan bruke barna for å få retur til Norge. Setter du sønnen din i fare for å selv få komme hjem?

– Nei, hvorfor skulle jeg sette min egen sønn i fare. Jeg prøver bare å gi min sønn god helsehjelp. Hvis han må dra uten meg, så vil han ikke klare seg, for jeg er den eneste omsorgspersonen han har hatt.

– Er det på noe tidspunkt aktuelt å samtykke til at barna blir hentet hjem uten deg?

– Nei, fordi sønnen min vil ikke klare å leve uten meg. Han har gått gjennom så mange vanskelige situasjoner, som at vi måtte rømme midt på natten, at det var bombing og skyting. Han har mistet en far og en stefar i veldig ung alder. Alt dette har preget ham, og jeg er den eneste familien hans.

– Mange i Norge mener at dere som dro til Syria er terrorister, som selv er skyld i den situasjonen dere er kommet i. Hva tenker du om det?

– Man kan ikke sette alle i samme bås. Det finnes folk som endte opp her grunnet uheldige omstendigheter, sånne som meg. Og selvfølgelig finnes det folk som kom hit av egen vilje.

Les mer: På innsiden av i IS-leiren: – De mest ekstreme bestemmer

LIVET I LEIREN

– Hvordan vil du beskrive al-Hol leiren?

– Det er ikke som en flyktningleir, for der har man mulighet til å gå ut. Det er mer som et fengselslignende opplegg. Vi bor i et ørkenområde, som er omringet av et gjerde. Langs gjerdet er det vakter som holder øye med alt.

– Hvordan er de sanitære forholdene?

– Vi har ikke noen dusj, men vi henter vann i en tank. Vannet er ikke rent, så når man drikker det får man diaré. Toalettene er ikke som i Norge, det er toaletthull som deles av 20 mennesker, kanskje flere.

– Det er ingen barnehage, ingen skole, ingen lekeplass. Barna har ingenting å gjøre. Noen større barn har kastet stein på vaktene, og da kom vaktene tilbake på kveldstid. Ved et uhell så endte de opp med å skyte, og kulen gikk inn i et av teltene og traff et barn som var fire år gammelt.

Bakgrunn: IS truer med å «sette fangene fri»

REISEN TIL SYRIA

– Da du reiste til Syria, visste du at du skulle til IS? Hva var egentlig din rolle i Den islamske staten?

– Jeg dro først til Tyrkia og jeg visste ikke at jeg kom til å ende opp i Syria: Jeg har ikke vært en aktiv del av IS og har aldri vært en av støttespillerne deres.

– Men da du dro fra Norge så var du vel klar over at du dro ned til en veldig farlig situasjon, og til en mann som var kjent som en ekstremist?

– Jeg reiste kun for å treffe ham i Tyrkia, fordi han var der og ventet på meg. Jeg visste ikke at jeg kom til å dra inn til Syria i det hele tatt. Helt siden jeg endte opp her i Syria, har jeg forsøkt å komme meg tilbake, og jeg har angret på at jeg dro ut fra Norge i det hele tatt.

SØSKEN: Da dette bildet ble tatt for noen uker siden, veide den tre år gamle jenta mer enn sin nesten to år eldre bror. Foto: PRIVAT

VIL LA SEG FENGSLE

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har sagt at de vil pågripe og avhøre deg. Er du klar over at du risikerer en fengselsstraff i Norge?

– Jeg er fullt klar over at jeg risikerer en fengselsstraff, og jeg vil samarbeide med PST. Jeg kom hit til Syria to og et halvt år før Kalifatet ble dannet, jeg har vært med under hele Kalifatet, og sitter fortsatt i Syria. Jeg har jo sett mye, så via avhørene vil jeg prøve å hjelpe PST, slik at ikke noen andre gjør de samme feilene.

– Hva kan du fortelle om hvordan islamistmiljøet i Norge ble til, og hvorfor dere dro til Syria?

– Jeg kommer til å fortelle PST alt jeg vet, men jeg vil helst ta den samtalen direkte med dem.

LIVET UNDER IS

– IS begikk grusomme handlinger, de holdt slaver og drev en terrorkrig mot lokalbefolkningen i Syria og Irak. Hva tenker du om det?

– Jeg synes det har vært forferdelig det de har holdt på med, og jeg tar fullt avstand fra det.

– Men ble du vitne til noe av dette selv? Hadde dere slaver i ditt hjem?

– Nei, jeg har aldri sett at noen har hatt slaver, men jeg har ikke vært så mye ute, jeg har bare vært i mitt eget hus. Jeg har bare hørt at det har skjedd.

FØR SYRIA-FERDEN: Dette bildet er tatt av kvinnen i Norge, før hun ble del av et radikalt, islamsk miljø. Foto: PRIVAT

– Hadde du på noe tidspunkt mulighet til å forlate IS?

– Jeg har prøvd å rømme fra starten av, mange ganger. Hadde jeg hatt muligheten til å komme meg ut, så hadde jeg vært ute allerede. Hvis folk vet at du prøver å komme deg ut, så kan du få anklager og problemer. Man må være veldig forsiktig med hvem man snakker med.

– Hvorfor mislyktes forsøkene på å rømme?

– Det var ikke mulig å bevege seg utenfor huset uten at man hadde en mannlig verge med seg. Selv når man har en mannlig verge, så man være forsiktig for å ikke bli satt i fengsel eller drept for den saks skyld. Vi måtte også betale 10.000 dollar, og det hadde vi ikke.

– Livet under IS har vært harde år. Når man ønsker å komme seg ut, og ikke klarer det, så blir det helt forferdelig. Dersom folk får vite at man tenker annerledes enn dem, så kan det få konsekvenser. Det var veldig mye man måtte være redd for.

TYNN: Gutten er snart fem år, men veier bare litt mer enn en gjennomsnittlig ettåring. Foto: PRIVAT

BER STORTINGET HJELPE

– Stortinget skal nå vurdere om du, sønnen din og datteren din skal bli hentet til Norge sammen. Hva vil du si til politikerne?

– Jeg ber dem tenke på sønnen min, at de tar hensyn til ham og lar oss komme tilbake til Norge. Jeg vil bare følge barna mine tilbake til et trygt sted, etterpå kan de fengsle meg og straffeforfølge meg.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder