I FENGSELET: Bildet viser et henrettelseskammer ved et fengsel i Tokyo, Japan. Illustrasjonsfoto: Kyodo / Reuters

Fordømmer Japans henrettelse av drapsmann

I en felles uttalelse ber EU- og EFTA-land Japan om å midlertidig stanse henrettelser av straffedømte fanger. – Tror ikke den vil ha så stor effekt, sier Japan-ekspert.

  • Oda Ording

Norge er blant landene som har sluttet seg til uttalelsen, som ble offentliggjort på sidene til EU-delegasjonen til Japan torsdag.

Den kommer etter at landet henrettet den straffedømte kinesiske mannen Wei Wei ved henging. Han ble sammen med to andre dømt for å ha drept en familie på fire i 2003, ifølge BBC.

«I tråd med vårt konsekvente og prinsipielle standpunkt mot dødsstraff, motsetter vi oss bruken av denne typen straff under alle omstendigheter, og fortsetter kampen for en avskaffelse verden over», heter det i uttalelsen.

De fortsetter med å kalle straffemetoden «grusom, inhuman og fornedrende», og et brudd på menneskerettighetene.

EU-delegasjonen ber videre japanske myndigheter om å midlertidig stanse alle henrettelser av straffedømte.

les også

Dødsdømt i Japan: Blir henrettet uten forvarsel

Pluss content

Fire henrettelser i året

Professor og Japan-ekspert Paul Midford ved NTNU sier at menneskerettigheter generelt blir tatt på alvor av japanske myndigheter.

– Den største forskjellen fra EU og andre liberale demokratier, er at de har dødsstraff. Det kan sånn sett sammenlignes med USA.

Siden 2012, med unntak av 2018, har det blitt utført i snitt fire henrettelser årlig i landet. Unntaket i fjor skyldes dødsdommene som ble gjennomført for gjerningsmennene bak giftgassangrepet i Tokyos undergrunnsbane i 1995.

Midford forklarer at dødsstraff normalt sett kun gis i tilfeller der den dømte har begått flere drap.

– Og i noen tilfeller der gjerningspersonen har behandlet offeret på en sadistisk måte. Men det gis generelt ikke dødsstraff i drapssaker.

les også

Ugandas regjering vil ha dødsstraff for homofile

I RETTEN: Japans justisminister Masako Mori, her fra en annen henrettelsessak i 2018. Foto: KIM KYUNG-HOON / Reuters

Justisministeren forsvarer henrettelsen

Ifølge BBC er torsdagens henrettelse den første utført mot en utenlandsk fange på ti år.

Justisminister Masako Mori sier at hun skrev under på henrettelsesordren etter en nøye vurdering.

– Det er en ekstremt ondskapsfull og brutal sak, der en lykkelig familie på fire, inkludert en åtteåring og en elleveåring, ble drept på grunn av egoistiske årsaker.

Familien ble drept da Wei Wei og de to andre gjerningsmennene forsøkte å rane hjemmet til businessmannen Shinjiro Matsumoto i byen Fukuoka.

les også

Voldtektsdømt ber om å slippe dødsstraff – mener han uansett vil dø av luftforurensning

Støttes av 80 prosent

Henrettelse som straffemetode har bred støtte i befolkningen. Midford viser til en meningsmåling som viser at dødsstraff støttes av 80 prosent av japanere.

Samtidig er det et tema som jevnlig er oppe i den offentlige debatten.

– Det finnes grupper i Japan som kjemper for å forby det, blant annet en rekke opposisjonspartier. Men det sittende regjeringspartiet har valgt å beholde det, i saker som sjokkerer offentligheten, sier professoren.

Han beskriver menneskerettighetsorganisasjoners betydning i det japanske samfunnet som marginal.

– De har ikke en stor stemme, sier Midford og legger til:

– Interessant nok var det i fjor noen grupper for etterlatte etter angrepet i 1995, som protesterte mot dødsstraff for gjerningspersonene. De ville at de skulle leve for å kunne snakke om det som hadde skjedd med ofrene.

les også

Masanori (68) henrettet ved henging i Japan

Blir henrettet uten forvarsel

På spørsmål om han tror uttalelsen fra EU- og EFTA-landene vil ha en reell effekt, svarer Midford:

– Det kan hende de tror at det vil kunne påvirke den offentlige meningen i en positiv retning. Men jeg tror ikke den vil ha så stor effekt. Regjeringen mener ideologisk at dødsstraff er riktig.

Midford trekker frem et par karakteristikker ved japansk dødsstraff som ansees som kontroversielt.

– Fangene blir ikke fortalt om når henrettelsen skal skje, før selve dagen den finner sted – altså helt plutselig.

Han peker også på at henging som dødsstraffmetode er problematisk.

– Men i USA bruker de fortsatt den elektriske stolen og giftsprøyte – som er omstridt fordi det spekuleres i at bedøvelsen ikke er tilstrekkelig og dermed kan medføre ekstreme smerter. Man vil kunne argumentere med at det ikke nødvendigvis er noen metoder som er bedre enn andre, sier professoren.

Mer om

  1. Dødsstraff
  2. Japan
  3. EU
  4. Norge
  5. Efta
  6. Menneskerettigheter

Flere artikler

  1. Hun kan ta over hvis Kim blir satt ut av spill

  2. Pluss content

    Kims lillesøster: - Vennlig, diplomatisk og god på small talk

  3. Sju punkter om politimannen Derek Chauvin

  4. Skjøt for å drepe

  5. Søndagens viktigste corona-nyheter

Fra andre aviser

  1. Anthony Graves satt 12 år på dødscelle. Han er nummer 138 av 160 dødsdømte som hittil er renvasket.

    Aftenposten
  2. Den tidligere Nissan-sjefens elleville flukt fra Japan: Skal ha blitt smuglet ut i en kontrabasskoffert med dobbelt bunn

    Aftenposten
  3. 32-åringens telefon ringte under et folkemøte. Da ble han skutt og drept av sikkerhetsstyrkene.

    Aftenposten
  4. Slik holdes IS-krigerne fanget. Noen av dem er bare 14 år gamle.

    Aftenposten
  5. Unge iranske kvinner føler seg sviktet av Vesten

    Bergens Tidende
  6. Barnløshet: Hele vår eksistens fornektes

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder