TOK ET VALG: Da Han Lay brukte en missekonkurranse til å snakke ut om militærjuntaen i hjemlandet, kunne hun ikke lenger reise hjem.

Miss Myanmar ber folket ta til våpen: «Fredelig motstand virker ikke lenger»

Den væpnede kampen vokser, Myanmar faller dypere inn i borgerkrig og regimet henretter demokratiforkjempere. Nå sier den forfulgte Miss Myanmar, Han Lay (23), til VG at væpnet kamp er folkets eneste håp.

  • Amund Bakke Foss
Publisert:

I forrige uke henrettet militærregimet i Myanmar fire anerkjente demokratiforkjempere. Men regimets forsøk på å tie kritikere, gjør at flere velger å tre frem. I dette VG-intervjuet forteller psykologi-studenten og skjønnhetsdronningen Han Lay sin historie.

I starten av april 2021 sto Han Lay på en scene i Bangkok, Thailand.

Det var finale i den internasjonale skjønnhetskonkurransen i Miss Grand, og Lay representerte hjemlandet Myanmar.

På forhånd hadde hun bestemt seg gjøre noe som ville sette hennes eget liv i fare – hun ville tale militærjuntaen i hjemlandet midt i mot.

To måneder tidligere hadde militæret nemlig avsatt landets regjering og kuppet makten i Myanmar. Folkets håp om en demokratisk utvikling i landet ble knust. I dagene og månedene som fulgte tok titalls tusen mennesker til gatene over hele landet. Fredelige pro-demokratiske demonstranter ble skutt og drept på åpen gate.

Bare samme dag som missekonkurransen skal 140 demonstranter ha blitt drept av soldatene.

VILLE IKKE TIE:Han Lay på scenen i Bangkok under finalen av Miss Grand.

Lay tok ordet:

«I dag i mitt land Myanmar er det så mange mennesker som dør. Vær så snille å hjelp Myanmar. Vi trenger umiddelbar internasjonal hjelp» sa hun fra scenen.

Talen varte i kun to minutter, men det var nok til å snu Lays liv på hodet.

Kort tid etterpå annonserte militærjuntaen at hun var på en liste over ettersøkte, og hun forsto at hun ikke lenger kunne reise hjem til Myanmar.

I et intervju med VG denne uken forteller Han Lay at hun kjente på et ansvar.

– Oppgaven til en skjønnhetsdronning er å være en talsperson for landet sitt. Jeg hadde en platform der min stemme som et menneske fra Myanmar kunne bli hørt. Jeg gjorde det for folket mitt, sier hun til VG.

VISTE MOTSTAND: Han Lay demonstrerte i Yangon etter kuppet, før hun forlot landet.

Tok til gatene

I uken etter militærkuppet tok Lay til gatene i Yangon i protest sammen med medstudenter og venner.

Flere av dem ble pågrepet og fengslet for motstanden de viste. En venn ble drept.

Vennene hennes oppfordret henne derfor til ikke å komme tilbake fra Thailand etter talen hun holdt. Militærjuntaens har nemlig gått etter kjendiser og influensere i sosiale medier som ytret motstand mot kuppet.

Derfor er Lay fortsatt i Bangkong.

LA STUDIENE VEKK: «Folkets forsvarsstyrke», en opprørsstyrke bestående av mange unge studenter som før var fredelige demonstranter, er nå i krig med militærregimet i Myanmar.

Mener folket må ta til våpen

Som følge av militærkuppet i fjor har det væpnede opprøret i Myanmar vokst og vokst. Mange beskriver nå situasjonen som en åpen borgerkrig.

Han Lay støtter opprørskrigen fullt ut.

– Vi startet med fredelige protester. Vi hadde en veldig stor bevegelse som drev med sivil ulydighet. Men militæret brukte vold for å undertrykke oss. Over 1000 ble drept under disse demonstrasjonene. Så vårt folk valgte å ta til våpen, fordi fredelig motstand ikke virket lenger, sier hun.

I Myanmar har det i flere tiår vært konflikter mellom regjeringsstyrker og opprørere med utspring i ulike etniske grupper. I løpet av det siste året har i tillegg mange av de unge, urbane motstandere av juntaen også forlatt studiene sine for kjempe mot regimet militært.

Opposisjonens skyggeregjering, startet av medlemmer av Myanmars tidligere regjeringsparti NLD, har dannet det som kalles «Folkets forsvarsstyrke».

Ifølge Washington Post består denne opprørsstyrken nå av om lag 60.000 opprørere.

OPPRØR: Medlemmer av opprørsgruppen «Folkets forsvarsstyrke» fotografert i oktober 2021.

– Så mange unge mennesker på min alder kjemper nå så modig mot juntaen. Jeg beundrer deres styrke og respekterer deres offer. De trenger mye støtte og vi må aldri glemme dem, sier hun.

Militærjuntaen stempler både skyggeregjeringen og den væpnede motstanden som terrorister.

Lay understreker videre hvorfor hun mener væpnet krig nå er den beste løsningen.

– Vi kan ikke bekjempe et brutalt militæreregime uten en væpnet revolusjon. Forskjellen på oss og dem er at vi respekterer menneskerettighetene og internasjonal lov, sier hun, før hun kommer med en oppfordring til det internasjonale samfunnet:

– Vær så snille ikke å glem oss. Vi trenger deres hjelp.

AKTIV: Han Lay viser tegnet som symboliserer motstand mot militærregimet.
Publisert:

Relaterte artikler

  1. Henrettelser gjennomført for første gang på 34 år: – Utviklingen er alvorlig og har konsekvenser

    Militærjuntaen i Myanmar har gjennomført fire henrettelser, de første på flere tiår.
  2. Amnesty: Myanmar-regimet står bak krigsforbrytelser

    Amnesty International anklager militærjuntaen i Myanmar for krigsforbrytelser.
  3. Myanmar ett år etter kuppet: 12.000 skal være drept

    Kampene mellom militærjuntaen og væpnede motstandsgrupper blir stadig mer dødelige i Myanmar.

Mer om

  1. Myanmar

Flere artikler

  1. Henrettelser gjennomført for første gang på 34 år: – Utviklingen er alvorlig og har konsekvenser

  2. Gikk i tog fra Stortinget: – Vi må kjempe med våpen

  3. Pluss content

    Putins hodepine: Om Navalnyj dør, blir han en martyr

  4. Dette nektet Kamran (28) å vise – måtte rømme landet

  5. Hetebølgen i USA fører til rekordhøye temperaturer i flere delstater

Fra andre aviser

  1. Sorg og forferdelse etter at fire politiske fanger ble henrettet i Myanmar

    Bergens Tidende
  2. Fire aktivister henrettet av militæret i Myanmar

    Aftenposten
  3. Aftenposten mener: Trist utvikling i Myanmar

    Aftenposten
  4. 61-åringen løp for livet mens kulene suste over ham. Da han snudde seg, lå en gammel venn blødende på bakken.

    Aftenposten
  5. Russerne kan bli kvitt Putin når krigen merkes bedre. «Da er han ferdig.»

    Aftenposten

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no