LEVER I EKSIL: 77 år gamle Fethullah Gülen er Tyrkias mest ettersøkte mann, men har siden 1999 levd i selvpålagt eksil i USA. Her er han i sitt kompleks i staten Pennsylvania. Foto: Sasha Maslov/Redux / Sasha Maslov/Redux

Erdogans utstøtte organiserer seg i Norge

I Tyrkia er Gülen-bevegelsen stemplet som terrorister av Erdogan-regjeringen. Men i Norge danner tilhengerne av den omstridte imamen tette bånd, gjennom et nettverk av skoler og såkalte Mangfoldhus.

«Ikke bygg moskeer, bygg heller skoler».

Dette er ett av de mest kjente ordtakene fra Fethullah Gülen, mannen Tyrkia anklager for å stå bak kuppforsøket mot president Erdogan i juli 2016, og som av tyrkiske myndigheter beskrives som farligere enn Osama bin Laden.

Den religiøse lederen som siden 1999 har bodd i eksil i USA, er også kjent for å ha instruert sine tilhengere til å «trenge inn i systemets pulsårer», angivelig for å overta den tyrkiske staten fra innsiden.

les også

Gülen-tilhengere: Anklagene etter kuppforsøket

Pluss content

Rensket ut av Erdogan

Gülens bevegelse kalles «Hizmet», som betyr tjeneste på tyrkisk, og omtales av og til som «cemaat», som betyr forsamling. Det er ikke noe offisielt medlemskap, men det er et nettverk som på det meste hadde opp mot tre millioner av følgere i Tyrkia.

Gülen og hans bevegelse samarbeidet med Erdogan-regjeringen fra 2002–2013, men har stått mot hverandre i en maktkamp de siste fem årene. Den kampen har Erdogan og hans AKP gått seirende ut av, mens Gülen-bevegelsen er blitt rensket ut fra det tyrkiske statsapparatet.

les også

Redaktøren Erdogan frykter: Kuppet var et «falskt flagg»

Organiserer seg i Norge

Gülen og hans tilhengere benekter å ha stått bak kuppforsøket, og avviser påstanden om å utgjøre en «parallell stat» i Tyrkia. Men etter en massiv heksejakt mot bevegelsen som helhet – der over 700.000 mennesker enten er blitt fjernet fra sine jobber, satt i varetekt eller idømt fengselsstraff – rømmer gülenistene fra hjemlandet.

Tyrkere toppet i fjor statistikken over antallet flyktninger til Norge, og tilstrømningen fra et NATO-alliert land er blitt en vrien utfordring for Utlendingsdirektoratet (UDI).

I Norge har nyankomne Gülen-tilhengere blant annet organisert seg i nettverket fromturkey.no, men de har også knyttet bånd til norsk-tyrkere som er aktive innen Gülen-bevegelsen.

BAKGRUNN: Terrorstemplet av Erdogan – rømmer til Norge

KOORDINATOR: Ahmet Karais er koordinator for Mangfoldhusene, der «initiativtagere er lokale mennesker med norsk-tyrkisk bakgrunn, inspirert av tenkeren Fethullah Gülen». Foto: Tore Kristiansen, VG

– Ikke styrt utenfra

I en fremtredende rolle for Gülens tilhengere i Norge er Ahmet Karais, som er koordinator for de såkalte Mangfoldhusene, frivillige organisasjoner som blant annet jobber med leksehjelp og språkopplæring, i Oslo, Trondheim, Drammen og Stavanger.

– Vi ønsker en åpen og gjennomsiktig organisering. Vi forholder oss selvsagt til norske lover, og vi er ikke styrt utenfra, sier Karais til VG.

Han sikter til påstander om at Gülen-tilhengere verden over er styrt av nettverkets sentrale ledelse i USA, med Gülen selv i spissen.

På nettsiden til Mangfoldhusene står det: «Initiativtagere er lokale mennesker med norsk-tyrkisk bakgrunn, inspirert av tenkeren Fethullah Gülen».

– Gülen er en gammel mann, med vondt for å gå og sviktende helse. Jeg har selv besøkt ham to ganger i USA, men han bestemmer ikke våre aktiviteter i andre land. Vi er inspirert av hans lære, ikke styrt av ham, sier Karais.

Under det siste besøket i USA fortalte Karais om beslutningen fra Justisdepartementet, om at medlemmer av Gülen-bevegelsen er kvalifisert til å få asyl i Norge.

– Gülen så fornøyd ut da jeg fortalte ham dette. Han har hele tiden sagt at vi må hjelpe de som renskes ut i Tyrkia, støtte dem og ta vare på dem.

«Organisering med åpenhet»

På spørsmål om hvorfor Gülen-bevegelsen ofte beskyldes for hemmelighold i hjemlandet, forklarer Karais at folk i bevegelsen lenge måtte skjule sin sympati for Gülen grunnet undertrykking i Tyrkia.

– Da Erdogan-regjeringen begynte å gjennomføre EU- reformer på begynnelsen av 2000-tallet, ble det også åpen organisering og mer gjennomsiktighet i Gülen-bevegelsen. Men i dag ser vi at tilhengere av Gülen ble registrert av Erdogans sikkerhetstjeneste basert på nettopp åpen organisering, og at den registreringen brukes til å forfølge dem, sier Karais.

Gülen-tilhengere i Norge jobber nå med å organisere seg, med «åpenhet» som prinsipp. Karais sier at ressurspersoner i Gülen-miljøet i Norge allerede møtes uformelt en gang i måneden.

– Vi møtes for å utveksle ideer innenfor frivillighet. Vi jobber med å få det formalisert, med en flat struktur. Fellesnevneren er at vi har sympati med Gülen sine ideer, sier Karais.

Mangfoldhuset han selv driver i Trondheim har et årsbudsjett på 900.000 kroner, mens Mangfoldhuset i Drammen har blant annet fått 1,5 millioner kroner til barne- og ungdomsarbeid fra staten, fordelt på tre år. Karais kan ikke gi ut de samlede budsjettene, siden hvert enkelt Mangfoldhus har «uavhengig styring og økonomi».

SAMARBEIDET: Ett av få tilgjengelige bilder av Erdogan og Gülen sammen. Bildet er tatt på 1990-tallet, da Erdogan var borgermester i Istanbul. De to samarbeidet lenge, før de selv kom i maktkamp. Foto: Skjermdump: https://qph.fs.quoracdn.net / https://qph.fs.quoracdn.net

Støttet av staten

Felles for Mangfoldhusene er at de får både kommunale- og statlige tilskudd, og i tillegg får bidrag gjennom donasjoner fra egne medlemmer. Det samme mønsteret ser man i andre land der Gülen-bevegelsen er aktiv.

For eksempel gir Karais selv 2.500 kroner av egen lønn tilbake til Mangfoldhusets aktiviteter hver måned, og sender mellom 500–1.000 kroner via nettverket som donasjon til Gülen-følgere som har mistet sine jobber i Tyrkia.

Gülen-bevegelsen har også en tilknytning til tre skoler i Drammen, Oslo og Stavanger, og en barnehage i Drammen, ved at styrelederne er norsk-tyrkere som er tilknyttet Gülen-bevegelsen.

Skolene og barnehagen er drevet av konsernet Norlights Education. Konsernleder er Fatih Mehmet Deveci, som samtidig er styreleder ved skolen i Drammen, nestleder i barnehagen i Drammen, og nestleder i skolen i Stavanger. Deveci er aktiv i den pågående organiseringen av Gülen-bevegelsen i Norge, på frivillig basis.

FRISKOLE: Norlights International School ligger i Skådalen i Oslo, og styres i tråd med friskoleloven, forklarer konsernledelsen. Foto: Trond Solberg

– Inspirert av Gülen

Konsernlederen sier til VG at «skolene som institusjoner ikke kan defineres som en del av Gülen-bevegelsen».

– At styrelederne har en tilknytning til Gülen-bevegelsen kan sees i sammenheng med et personlig engasjement i lokalsamfunnet og ønsket om et supplerende utdanningstilbud til barn og unge. Initiativtagerne av skolene er personer inspirert av Gülens budskap om utdanning, sier Deveci.

– Jeg kan ikke uttale meg på andres vegne, men for min egen del er min tilknytning til bevegelsen et privat forhold. Det er noe jeg gjør som frivillig arbeid på fritiden, fortsetter han.

Skolene er en del av friskoleordningen, og får 85 prosent av utgiftene dekket av staten. I tillegg betaler foreldrene mellom 15.950 kroner og 30.985 kroner per elev i året. I Drammen og Stavanger følger skolene Montessorimetoden, mens den i Oslo er en internasjonal skole med undervisning på engelsk etter International Baccalaureate (IB-linjen).

KONSERNLEDER: Fatih Mehmet Deveci er konsernleder i Norlights Education og sier til VG at skolene konsernet driver ikke er en del av Gülen-bevegelsen, men at initiativtagerne er «inspirert av Gülens budskap om utdanning». Foto: Privat

En vanlig anklage mot skoler knyttet til Gülen-bevegelsen i Tyrkia, Europa, USA og en lang rekke land i Asia og Afrika, er at disse i det skjulte betaler penger til Gülens-nettverk og at undervisningen følger Gülens prinsipper. Noe slikt er ikke tilfellet for Norlights-skolene, forklarer konsernlederen.

– Våre skoler er godkjent av utdanningsdirektoratet, og følger den norske opplæringsloven og friskoleloven. En forutsetning er at alle midler skal komme elevene til gode, så det ville vært forbudt dersom vi betalte utbytte til Gülen-bevegelsen. Vi ville uansett aldri ha gjort det, for Gülen-bevegelsen har ingen påvirkning på driften av skolene, hevder Deveci.

HATSK STEMNING: Etter det mislykkede kuppforsøket mot president Recep Tayyip Erdogan i 2016, ble alle tilhengerne av Gülen stemplet som «Fethullahs terrororganisasjon FETÖ» av tyrkiske myndigheter. Her demonstrerer tilhengere av Erdogan mot Fethullah Gülen. Foto: Hussein Malla / TT NYHETSBYRÅN

Anklager om «hjernevasking» og «manipulering»

I 2016 hevdet et tidligere styremedlem ved skolen i Drammen at hun følte seg «hjernevasket» av Gülen-sekten. Det førte til en serie med kritiske artikler i Morgenbladet. Anklagene om «manipulering» samsvarer med det avhoppere fra Gülens bevegelse har fortalt i Tyrkia. En annen utbredt anklage mot Gülen-bevegelsen, er at dens medlemmer kamuflerer sine intensjoner.

– De som sier dette må presentere konkrete bevis før de kommer med slike anklager, ellers blir det bare bunnløse påstander uten hold. Det er også viktig at bevegelsen i Norge avkrefter slike påstander. Jeg har aldri opplevd noe som kan beskrives som hjernevasking eller kamuflering, sier Deveci.

Deveci mener anklagene i 2016 kom som en «reaksjon mot initiativtagerne til skolen», der «beskyldninger fra ulike hold kom som et ledd i en ekstern politisk konflikt utenfor skolenes mandat». Han beskriver en situasjon der et «nytt idéfellesskap med gode intensjoner» ble oppfattet som fremmed.

– Budskapet til Gülen er fred og sameksistens. Man oppfordres til å bygge broer på tvers av forskjeller, og han forfekter et menneskesentrert verdenssyn basert på universelle verdier. Jeg har selv møtt Gülen, men han har ingen påvirkning på hvordan jeg gjør jobben min i Norge.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder