I NORGE: Irlands europaminister Helen McEntee var en snartur innom Norge, der hun blant annet snakket på Næringslivets hus i Oslo. Foto: Mikal Hverven Hem

Brexit gir Irland hodebry

Irland ønsker en fortsatt åpen grense til Nord-Irland etter Brexit. Men det blir ingen skandinavisk løsning når Storbritannia forlater EU.

Få EU-land vil merke konsekvensene av Brexit like godt som Irland. Ikke bare har den grønne øya et historisk nært forholdt til Storbritannia. Den åpne grensen mellom Irland og Nord-Irland er også i manges øyne en forutsetning for å holde den nordirske fredsprosessen i live.

Dersom Brexit setter en stopper for fri bevegelse over grensen, tror den irske europaministeren Helen McEntee at fredsprosessen i Nord-Irland kan være truet.

– En av de faktorene som gjorde fredsprosessen mulig var å eliminere grensen. Og den eneste grunnen til at grensen ble eliminert, var at både Nord-Irland og sør begge var medlemmer av EUs tollunion og indre marked, sier McEntee, som var på besøk i Norge i forrige uke.

Voldelig historie

Irland og Nord-Irland samarbeider om alt fra helsetjenester til elektrisitetsmarkedet. De to delene av øya har til og med et felles turistkontor.

– Selv om vi er to separate jurisdiksjoner, er vi fullstendig samkjørte, sier McEntee.

les også

Tyrkias EU-drøm lever farlig

Hun trekker også frem den symbolske betydningen en grense vil ha. Nord-Irland var i flere tiår preget av en voldelig konflikt mellom nasjonalister, som ønsket å gjenforene Nord-Irland med resten av den irske øya, og unionister som ville opprettholde unionen med Storbritannia. En fredsavtale i 1998 avsluttet konflikten.

– Det faktum at du hadde grensevakter, soldater med våpen, at folk ble drept er noe folk husker godt. Det er ikke engang en generasjon siden, sier McEntee.

DEMONSTRERER: Medlemmer av organisasjonen «Border communities against Brexit» demonstrerer utenfor parlamentet i Nord-Irland 26. mars 2018. Foto: PAUL FAITH / AFP

Norsk modell

Norge blir av og til trukket frem som et land utenfor EU, og som har velfungerende, åpne grenser mot EU-landene Sverige og Finland. McEntee tror likevel ikke den norsk-svenske grensen er en modell som vil fungere for Irland.

– For det første er det sperrer, ikke bare tollere, men fysisk infrastruktur. Og fysisk infrastruktur kan vi ikke godta. Det er heller ikke noe som EU eller Storbritannia har sagt at de vil godta, sier hun.

I tillegge er grensen mellom Irland og Nord-Irland langt mer kompleks enn grensen mellom Norge og Sverige. Det er rundt 40 grenseoverganger mellom Norge og Sverige. På grensen mellom Irland og Nord-Irland, som bare er en tredel av lengden, er det over 200 grenseoverganger. Noen ligger midt i landsbyer og private gårder.

– Det er ikke en normal grense, som den mellom Norge og Sverige. For å stenge grensen må du bygge en mur fra den ene siden av øya til den andre, sier McEntee.

En grense uten fysisk infrastruktur kan vise seg å være vanskelig å få til i praksis. I mars offentliggjorde det nordirske parlamentet en rapport som konkluderer med at det ikke er mulig å opprettholde en åpen grense uten noen former for fysisk kontroll.

DEBATT: EUs ambassadør til Norge Thierry Béchet i panel sammen med Helen McEntee i Næringslivets hus i Oslo. Foto: Mikal Hverven Hem

Grensehandel

Også den britiske statsministeren Theresa May har sagt at hun ikke vil godta fysiske grensesperringer. Ingen av partene ønsker å legge en demper på grensehandelen på 3 milliarder euro årlig. Men hva slags løsning de to nabolandene ender opp med er fortsatt uklart.

– Vi har alltid ønsket oss tettest mulig samarbeid mellom EU og Storbritannia. Det beste utfallet for oss vil være om Storbritannia fortsatte i EUs tollunion og indre marked. Siden Storbritannia har gjort det klart at det ikke kommer til å skje, ser vi på handelsavtaler. Vi ønsker tettest mulige handelsavtaler, som i minst mulig grad bryter med folks liv eller hvordan de driver forretninger, sier McEntee.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder