GLEM DET: Verken Michael eller Sally, som ikke vil ha etternavnet sitt i avisen, vil ha en ny folkeavstemning om brexit. Foto: Ahmed Fawad Ashraf/VG

Stemte for brexit: - En ny avstemning er å sparke demokratiet i ballene

DONCASTER I YORKSHIRE/LONDON (VG) - En ny folkeavstemning er uaktuelt, mener paret VG treffer i Doncaster. De får støtte av EU-forskeren Simon Underwood.

Publisert:

– En ny folkeavstemning vil være å sparke demokratiet i ballene. Folket har talt, er Michaels klokkeklare melding.

VG treffer ham og Sally i Doncaster snaue to timer fra London. Han er fra hovedstaden men flyttet nordover for kjærligheten. Hun er en «Doncaster-girl», som han kaller henne. Begge vil at vi holder oss til fornavn i intervjuet.

23. juni 2016 var Michael og Sally to av de 17,4 millioner britene som stemte for brexit. Ut av EU. Ferdig snakket.

Den vanskelige debatten i etterkant, om enten å holde en ny avstemning eller å utsette å melde seg ut for å forhandle videre, er tøvete. «Nonsense», som Michael formulerer det.

Bli ferdig med EU

– Vi er i en håpløs situasjon akkurat nå. Regjeringen har hatt over to år å forhandle, og sånn jeg ser det er det ingen fremskritt. EU virker ekstremt sta. De vil gjøre livet for oss etter brexit så surt som overhodet mulig.

Han mener Storbritannia må gjøre seg ferdig med EU og lande handelsavtaler med resten av verden.

– Vi kan lage våre egne lover, legger Sally til.

Brussel-byråkrater som bestemmer over dem er det de forakter mest med EU.

Ordet suverenitet dukker opp igjen og igjen under samtalen.

les også

EU-presidenten: «Egen plass i helvete for brexit-forkjempere»

Samme uke, i London forhandler Jeremy Corbyn i opposisjonspartiet Labour med Theresa May for å få brexit-avtalen hennes i havn. Hans hovedkrav er at Storbritannia må fortsette å være en del av EUs tollunion etter 29. mars.

Da kan handel mellom UK og Europa fortsette som i dag.

Fortsatt fastlåst

Det har Theresa May avvist. Hun begrunner det med at å bli i tollunionen hindrer Storbritannia fra å inngå egne handelsavtaler etter brexit. For mange konservative politikere er det uaktuelt, skriver NTB.

Siden forhandlingene er fastlåst , og Mays siste reise til Brussel tilsynelatende er uten resultater, er diskusjonen om en ny folkeavstemning igjen i gang.

Å igjen kalle på folket er det eneste rette å gjøre nå. Det er budskapet til Labour-politiker Phil Wilson i et innlegg i avisen The Independent.

les også

Restaurant-eier sjikaneres grovt for brexit-beskjed

I innlegget skriver Wilson at folket nå har bedre forutsetninger for å ta et valg sammenlignet med 2016. Fordelene og ulempene med å forlate EU er klargjort.

Fra før har minst 71 politikere fra Labour bedt om det samme. De siste meningsmålingen er gjennomført av uavhengige NatCen Social Research. Den viser at 54 prosent av britene ønsker å bli i EU, men det er fortsatt jevnt.

ENGASJERT: Disse herrene har ingenting å frykte om de er urolige for en ny folkeavstemning, mener EU-forskeren VG har snakket med. Foto: Ahmed Fawad Ashraf/VG

– Ny avstemning er ikke en vinnersak

– Det ikke nok politisk vilje for en ny folkeavstemning, forteller professor Simon Underwood ved King’s College i London.

Som alt annet med brexit er bildet også her komplisert. Underwood forsker på EU-skepsis i The UK in a Changing Europe. Han er EU-tilhenger og mener en ny folkeavstemning er milevis unna.

– Dette er ikke er en vinnersak for verken Theresa May eller Jeremy Corbyn. Han bryr seg ikke en gang om EU-saken, og vil sannelig ikke begynne å gjøre det om det blir en runde to. Og hva skal regjeringen gå til valg på, eller spørre folket om, spør han retorisk. Han skisserer to klare problemer:

1. Hva skal folk stemme over?

– Er det 1) å velge å bli i EU, 2) forlate EU uten en avtale, 3) godta avtalen til Theresa May, eller 4) noe helt annet?

Hvis britene blir bedt om å gå tilbake til urnene er måten det blir lagt frem ekstremt viktig - særlig for de 17,4 millioner som stemte brexit.

Underwood viser til at briter ifølge målinger er mer positive til en ny avstemning hvis de får stemme over hvilke deler av EU Storbritannia skal forlate istedenfor en helt ny ja eller nei-runde.

– Da vil folk tenke at de i London tror vi er dumme. Dere stemte feil sist gang, og nå vil London at dere skal stemme riktig, sier Underwood.

2. Hvordan bør stemmeseddelen se ut?

Dette spørsmålet har ikke et enkelt klar.

Underwood beskriver et utfall som vil splitte folket ytterligere og være et mareritt for et allerede politisk kaotisk land.

– Hvis du går for en stemmeseddel med tre alternativer, slik jeg nevnte, kan du ende opp med 33, 33 og 34 prosent som resultat. Hvilken side har da vunnet? spør professoren.

Han stiller også spørsmål ved om resultatet vil være legitimt når to tredeler av folket ikke stemte på resultatet som fikk flertall.

– Hvis du vil avgjøre EU-spørsmålet en gang for alle er en ny avstemning ikke veien å gå, sier Underwood.

PROFESSOR: Om briter skal gå til urnene igjen er det viktig at oppfatningen ikke blir London syns vi valgte feil sist, sier Simon Underwood. Foto: PAUL STEAD

«Eat crow»

Someone has to eat a lot of crow on this, sier Underwood. Uttrykket betyr at en blir ydmyket etter å ha gått hardt ut med et standpunkt. Et godt bilde på politikere i Storbritannia i dag, ifølge ham.

– Vi har en svak statsminister, en historisk svak leder for opposisjonen, partiene er delt og det er ikke flertall for noe i Parlamentet. Ingen er sterke nok til å vinne frem, og ingen er så svake at de kan bli ignorert.

Underwood mener «ventespillet» ikke bare handler om brexit, men også maktkamp internt i Tory, og en opposisjonsleder som vil bli statsminister.

– Alle venter på hverandre, og derfor gjør ingen noe. Nå nærmer vi oss 29. mars og en no-deal som det heller ikke er flertall for. Ved å vente til motstanderen gjør noe og stå fast ved sitt forslag risikerer partene at utfallet blir ille for alle.

Tirsdag orienterer Storbritannias statsminister Theresa May Underhuset om framdriften i brexit-forhandlingene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder