I KONFLIKT: Selahattin Demirtas har sittet fengslet siden 4. november. Han er saksøkt for å ha fornærmet Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Foto: Adem Altan og Osman Orsal

Mannen Erdogan frykter møtte i retten etter 435 dager

  • Nilas Johnsen
Publisert:
UTENRIKS

ISTANBUL (VG) Etter over ett år i varetekt fikk den fengslede politikeren Selahattin Demirtas omsider møte i retten.

Dette er første gang Demirtas møter i retten selv. Han ble pågrepet i november 2016, sammen med HDPs andre leder, Figen Yuksekdag.

Demirtas ble fulgt inn i rettssalen av 27 vakter fra militærpolitiet, utstyrt med automatgeværer, mens rundt 200 hundre tungt bevæpnede politimenn fra opprørspolitiet sørget for sikkerheten på utsiden av rettssalen i Bakirkoy i Istanbul. Der var det også flere sivile politimenn som gikk rundt og tok bilder av tilhengerne til Demirtas.

Det høres voldsomt ut, men så er Demirtas Tyrkias mest omtalte fengslede politiker, og mannen som har saksøkt ham er landets mektige president Recep Tayyip Erdogan.

Flere saker

Demirtas har nå sittet fengslet siden 4. november 2016, og har en rekke saker mot seg. De mest alvorlige er en terrortiltale der han risikerer 142 års fengsel, og saken om presidentfornærmelser. Den første saken går i Ankara, og der er Demirtas blitt nektet å møte.

– Jeg møter i retten på en sivil anklage, men det er første gang etter 14 måneder i fengsel at jeg får treffe en dommer, forklarer Demirtas før tiltalen ble lest opp.

Han nektet også å godta tiltalen mot ham, fordi han som politiker inntil nylig hadde immunitet mot å forfølges for uttalelser.

Demirtas leder det kurdiskvennlige partiet HDP og er tiltalt for å holdt taler med "propaganda" til støtte for den terrorstemplede kurdiske gruppen PKK, noe han benekter.

Anspent stemning

Saken om presidentfornærmelser stammer også fra en tale, der han viste til at Erdogans AKP er blitt kalt tyver av en annen politiker.

En svært liten rettssal var valgt ut til rettsmøtet fredag, og det brøt ut håndgemeng for å komme inn. Etter mye frem og tilbake fikk pressen for første gang dekke en av sakene mot den fengslede opposisjonspolitikeren. VG var tilstede som eneste vestlige medie.

Utenfor lokalet kokte det blant Demirtas sine tilhengere. Taktfaste rop av hans navn kunne høres fra både utenfor portene og fra gangen utenfor. Stemningen var mildt sagt svært anspent mens Demirtas holdt en lang forklaring.

– Politisk sak

HDP-parlamentariker og advokat Ayse Acar Basaran sier til VG at hun og partiet ikke har tro på en rettferdig rettssak.

– Demirtas blir tiltalt for uttalelser fra politiske taler, så det er åpenbart at dette er en politisk sak, sier Basaran.

– Erdogan vil gjøre Tyrkia til et land med en-manns styre. Den eneste reelle politiske motstanden han møter kommer fra HDP. Demirtas er populær og karismatisk og derfor blir han et særskilt mål, fortsetter hun.

Basaran forklarer at Demirtas er blitt holdt i isolasjon under store deler av tiden han har sittet i varetekt.

Saksøkt av Erdogans advokat

Det er Erdogans private advokat som har saksøkt Demirtas for presidentfornærmelser.

Demirtas har tidligere sagt at han ikke snakket direkte om Erdogan, men kun gjentok at lederen for det tyrkiske nasjonalistpartiet, Devlet Bahceli, tidligere hadde kalt Erdogans parti for tyver. Demirtas mener han kun påpekte det paradoksale i at Bahceli og nasjonalistpartiet nå samarbeider tett med Erdogan, etter tidligere å ha kommet med slike uttalelser.

– Jeg sa ikke noe direkte om presidenten. Jeg påminte bare Bahceli om hans egne ord, har Demirtas tidligere forklart.

Fredag ville han ikke kommentere selve anklagen mot ham, fordi han mener den er i strid med den tyrkiske grunnloven. Demirtas og hans advokater avviste derfor legitimiteten til selve saken, og krevde at saken hans skal behandles av grunnlovsdomstolen.

Det endte som det ofte gjør i politiske rettssaker i Tyrkia: Uten noe resultat. Dommeren lovet å vurdere Demirtas sine innvendinger og utsatte saken frem til 17. mai.

– Saken viser hvor politisk styrt og lite fritt det tyrkiske rettsvesenet er blitt. Vi ba om en vurdering opp mot grunnlovsdomstolen, og dommeren svarer at han må ta det opp med sine overordnende, sier Ahmet Yildirim, en av HDP sine to parlamentariske ledere, til VG.

Tiltale: 142 års fengsel

I terrorsaken mot Demirtas anklages han for å ha drevet med «propaganda» på vegne av Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK), som er terrorstemplet og forbudt. I den saken risikerer 44-åringen 142 år fengsel.

Første høring i terrorsaken ble holdt 7. desember i fjor. Demirtas, som sitter fengslet i byen Edirne, ble nektet å møte i retten av «sikkerhetsgrunner».

Demirtas svarte med å nekte å forklare seg via videolink, og rettssaken begynte uten hans deltagelse. Den saken skal fortsette den 14. februar.

Politiske rettssaker

HDP mener den over 500 sider lange tiltalen i hovedsak viser til lovlig politisk aktivitet, fra årene 2012 og 2013.

I tillegg til de to partilederne er åtte andre HDP-parlamentarikere fengslet. PÅ toppen av det er 11.500 HDP medlemmer og tilhengere blitt fengslet uten siktelse, mens 4.537 er blitt formelt siktet for lovbrudd.

– Når de ikke oppfører seg som parlamentarikere men som terrorister, vil de bli behandlet deretter, har president Erdogan sagt om saken.

Mannen Erdogan frykter

Demirtas har utfordret Erdogan mer enn noen annen tyrkisk politiker de siste årene. I 2014 kom han på tredjeplass i presidentvalget som Erdogan vant, og selv om han bare fikk litt over ni prosent av stemmene på landsbasis var dette en vekker for Erdogans AKP.

HDP-kandidaten fikk nemlig flest stemmer i flere av de kurdiskdominerte områdene i sørøst. Frem til 2014 hadde AKP vært avhengig av et betydelig antall kurdiske stemmer for å sikre flertall.

Vekker ble til sjokk for AKP og Erdogan, da HDP i parlamentsvalget i juni 2015 for første gang kom over sperregrensen på ti prosent. De tolv prosentene Demirtas sitt parti sikret den sommeren var nok til å frata AKP flertallet i parlamentet, noe de hadde hatt siden 2002. Politisk kaos fulgte, og det ble etter hvert utlyst nyvalg.

Mistet immunitet

Kort tid etter juni-valget raknet fredsprosessen mellom den terrorstemplede kurdiske PKK-geriljaen og Erdogans regjering. Terrorangrep fra PKK-utbrytere og internkrig i de kurdiske områdene i sørøst preget høsten. I en atmosfære av frykt gikk tyrkerne til urnene igjen i november 2015. Erdogans AKP gjenvant flertallet, men HDP kom seg fortsatt inn i parlamentet.

I parlamentet fortsatte Demirtas å være en torn i siden på Erdogan, særlig fordi han var en kraftfull motstander av Erdogans planer om å overføre den utøvende makten til presidentembedet.

Tyrkiske parlamentarikere har tidligere hatt immunitet for rettsforfølgelser for hva de sier, med unntak av hatytringer. Denne immuniteten ble løftet i begynnelsen av juli 2016, rett før det mislykkede kuppforsøket i Tyrkia. Det banet vei for å pågripe Demirtas og resten av HDP-ledelsen.

Denne artikkelen handler om