bilde

Foto: Roar Hagen

Kommentar

Putin surfer ikke lenger på Krim-bølgen

Til tross for at russerne hver eneste dag pumpes ørene fulle av propaganda, blir de mer glade i USA og Vesten – og mindre glade i Vladimir Putin.

Etter 2014-OL i Sotsji, annektering av Krim noen uker senere, krigen i Øst-Ukraina og stadig nye slagord om patriotisme, tradisjonelle verdier og ny russisk storhet, pekte alle piler til værs for ham som har vært Russlands sterke mann helt siden årtusenskiftet.

Nye tall fra det uavhengige og seriøse meningsmålingsinstituttet Levada kan tyde på at dette snudde i 2018.

Putin surfer ikke lenger på Krim-bølgen.

Og det mest interessante – og for Putin skremmende: Det er de unge som er mest kritiske til presidenten og mest positive til den vestlige verden som russisk mediene hver eneste dag prøver å svartmale.

Nettopp de unge førte an i støtten til Putin etter annekteringen av Krim i 2014. Nå er det ganske annerledes. For eksempel har Putin støtte fra bare 58 prosent i aldersgruppen 25–35 år, mens det tilsvarende tallet for pensjonistene er 80 prosent.

Tallene fra Levada viser også at de er langt mer positive til både USA og EU enn sine eldre landsmenn.

Dette er interessant, fordi Putin selv er blitt 66 år og han holder på de gamle rundt seg. Russerne har tradisjonelt blitt styrt av gamle menn, og under Putin fortsetter den tradisjonen. De yngste liker ikke det. De ser fremfor alt hvordan kvinner har en helt annen politisk rolle i mange vestlige land.

Det blir ikke bedre av Putins kamp mot rapmusikken. Presidenten uttalte rett før jul at «hvis det er umulig å stoppe» folk i å lytte til rap, «så må vi ta kontroll over det». Den russiske rapperen Husky, kjent for sine tekster om blant annet korrupsjon og politivold, ble pågrepet i november. Flere andre artister har måttet avlyse sine konserter etter press fra politiet.

les også

Russland krever unnskyldning fra Norge

les også

NATO-sjef Stoltenberg advarer Putin: – Siste sjanse

Men som alle andre er russerne også mest opptatt av sin egen lommebok. Og her er de atskillig mer pessimistiske nå enn årene før:

* 39 prosent mener at deres families økonomiske situasjon har blitt dårligere det siste året. Bare 9 prosent mener at den har blitt bedre.

* Andelen som føler seg «trygg på fremtiden» har også falt. I 2014 var det 40–52 prosent, nå er det 28–44 prosent.

* Andelen som er bekymret som følge av de vestlige sanksjonene, økte fra 28 til 43 prosent fra 2017 til 2018.

* Bekymringen for internasjonal isolasjon var nesten den samme: økte fra 29 til 43 prosent fra 2017 til 2018.

* Det er nå hele 79 prosent som håper at forholdet til Vesten skal bedres (mot 45–50 prosent i 2017).

les også

Vil bygge Stalins dødsjernbane opp igjen

Pluss content

Om alt dette er utløst av forslaget til ny pensjonsalder, er vrient å si. Men det var uten sammenligning den store negative saken for toppene i Moskva i 2018. Midt under åpningskampen i fotball-VM kom de med forslagene til en drastisk økning av pensjonsalderen. Putin prøvde å distansere seg fra det og være «den gode tsar», men alle skjønte at statsminister Dmitrij Medvedev ikke kunne legge fram et så dramatisk forslag uten Putins velsignelse. Derfor har presidenten fått sin klare del av skylden. 90 prosent av russerne er mot det som de fleste fagøkonomer mener er en helt nødvendig pensjonsreform. Pensjonsalderen er i dag bare 55 år for kvinner og 60 år for menn. I praksis betyr dette at kvinnene går fra arbeid til å passe sine barnebarn, mens mannfolkene mer eller mindre jobber fram til de dør.

Russere flest ser ikke lenger sammenhengen mellom «patriotismen og Russlands storhet» og deres egen lommebok og familiens levestandard. Det er dyp usikkerhet om fremtiden.

les også

Familien til spionsiktet amerikaner frykter diplomatisk disputt er årsaken

Reallønnen har gått ned 11–14 prosent siden Krim i 2014, og selv om sanksjonene også har hatt enkelte positive konsekvenser for økonomien (for eksempel for jordbruket), så er det i det lange løp noe som hindrer vekst.

Putins «approval rate» – som amerikanerne gjerne uttrykker det – er fortsatt høy, men sank i løpet av 2018 fra 80 prosent i starten av året til 66 prosent ved årets slutt. Men det som trolig får Putin til å prøve å legge sitt ansikt i bekymrede folder, er at andelen som er «villige til å protestere» er fordoblet. Tidligere var det ikke så mange flere enn de liberale i Moskva som var villige til å vise sin misnøye. Nå virker det som dette er i ferd med å spre seg til det som russerne kaller «regionene», altså «Utkant-Russland», og det er verdens største område.

«Fargede revolusjoner» er presidentens store skrekk. Det er noe han er villig til å bruke alle midler for å hindre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder