MALING MOT MAKTEN: Demonstranter kaster rødmaling på gaten for å markere sin protest mot militærkuppet under en demonstrasjon i Yangon, Myanmar, 6. april. Foto: AP

Rød protest mot kuppmakerne i Myanmar

Demokratiforkjempere skvetter rødmaling i Yangons gater i protest mot militærjuntaens blodige voldsbruk. VGs kilder forteller om økende terror og dødsfrykt.

Av 

Silje Kathrine Sviggum

 og 

NTB

Publisert:

Minst 570 demonstranter er drept av landets sikkerhetsstyrker siden militærkuppet 1. februar, og flere tusen er kastet i fengsel. Soldatene har også drept over 40 barn, flere i deres egne hjem.

Tirsdag tok demonstrantene i bruk en ny metode og skvettet rødmaling i gater og på fortau for å markere at de ikke har gitt opp kampen.

Det ble også malt slagord på busstopp i Myanmars største by Yangon, der budskapet blant annet oppfordret soldater til ikke lenger å åpne ild mot demonstranter.

RØDE GATER: En sykkel-rickshaw passerer et gatestrekk farget av rødmalingen som symboliserer protesten mot det blodige militærkuppet i Myanmar. Foto: AP

Også i flere andre byer, som Mandalay og Karen, var det markeringer og demonstrasjoner tirsdag. Det samme skjedde i delstaten Kachin.

Ti av landets største opprørsgrupper sluttet i helgen opp om demokratibevegelsen og tok avstand fra de militæres voldsbruk mot demonstranter.

les også

Opprørsgrupper vender seg mot militærjuntaen i Myanmar

les også

Myanmar-demonstranter til VG: – Vi hater militærregimet

Myanmar har rundt 20 etniske minoriteter. Flertallet av dem har egne militser som kontrollerer områder av landet, de fleste av dem i grenseområdene til naboland.

– Militærrådets ledere må stilles til ansvar, uttalte general Yawd Serk, som leder opprørsgruppen RCSS i Shan-staten.

FNs spesialutsending til Myanmar, Christine Schraner Burgener, advarte før helgen mot full borgerkrig og et nært forestående blodbad da hun orienterte Sikkerhetsrådet om utviklingen. USAs president Joe Biden har fordømt volden.

Fryktet at kusinen var drept

VG har den siste tiden vært i kontakt med kilder i Myanmar og intervjuet dem om situasjonen for sivilbefolkningen.

En av dem, turistguiden Thandar Oo (34) som bor i Yangon, opplevde at en nær kusine forsvant den blodige palmehelgen.

FRYKTER FOR KUSINEN: Turistguiden Thandar Oo (34) sier til VG at hun etter at en kusine ble arrestert ikke lenger får lov av familien til å delta i gatedemonstrasjoner. Foto: PRIVAT

– Hun deltok i en mindre demonstrasjon nær huset sitt sør i Yangon med færre enn tjue demonstranter. Informanter kontaktet militæret som sendte soldater som tok henne med seg, skriver Thandar til VG via Messenger tirsdag ettermiddag.

Slike ting skjer hele tiden, forteller Thandar. Vold og angiveri gjør at 34-åringen nå er ekstremt forsiktig. Etter kuppet gikk hun daglig i gatedemonstrasjoner. Nå er familien så redde at de nekter henne å delta. I stedet er hun aktivist via sosiale medier.

Militærsupportere som misliker dem som støtter Nasjonalligaen for demokrati (NLD), partiet til Myanmars avsatte leder Aung San Suu Kyi, kan finne på å angi naboer og bekjente. Det var dette som skjedde da Thandars kusine ble halt med av politiet.

les også

Angriper Myanmar-ambulanser: – Førstehjelpsarbeidere må gå under jorden

– Jeg har ikke ord nok til å beskrive følelsene mine om situasjonen. Vi trenger internasjonal hjelp omgående for å stoppe disse terroristene, skriver Thandar Oo til VG.

Kusinen var savnet i elleve døgn. Thandar og familien fryktet at hun kunne være drept før de omsider fikk sporet henne opp.

– Hun sitter i fengsel. Vi får ikke lov til å møte henne personlig, men kan levere litt mat og klær.

Hverdag i frykt

LGBTQ-aktivist James Aung (25) er selv utsatt for represalier fordi han er drag queen. Han forteller om en stadig vanskeligere hverdag etter kuppet 1. februar.

– Vi opplever en rask økning av ekstrem vold mot demonstranter på gaten. Sikkerhetsstyrkene bruker nå drap av sivile på gaten som metode. Vi har sett brutal banking av sivile og hører om tortur mot dem som tas i varetekt, skriver James Aung til VG.

– Det har vært tilfeller der sentrale politiske skikkelser har blitt holdt igjen av politiet. Familiene deres har blitt kontaktet om morgenen for å hente likene som viser tegn til fryktelig lemlestelse.

ETTERLYSER FN: – FN må gripe inn nå. Generasjon Z ønsker retten til et fredelig, inkluderende samfunn uansett etnisk opphav og religion, sier James Aung (25) til VG. Foto: PRIVAT

James forteller om sivile som blir skutt mens de er ute for å kjøpe dagligvarer, og skudd mot sørgende under begravelsesseremonier. Politisk aktive risikerer å bli lemlestet av politiet, hevder han.

– Det skremmende er at volden mot sivile nå ikke bare blir rettet mot demonstranter. Myndighetene bryter seg inn i hus og angriper folk i deres egne hjem. Uken før påske ble en syv år gammel jente som satt på farens fang skutt og drept, mens den 16 år gamle sønnen ble brutalt banket opp foran familien sin før han ble dratt bort. Ingen har sett ham igjen.

– Hvordan er ditt eget liv nå?

– Risikoen for å bli drept for absolutt ingen grunn er til stede for absolutt alle, inkludert meg selv. Selvfølgelig er vi alle redde. Vi kan bli skutt, banket, fanget og torturert når som helst, hvor som helst, svarer James Aung.

Mister troen på FN

Siden palmehelgen, den blodigste etter kuppet, har han holdt en lav profil og heller donert sikkerhetsutstyr som hjelmer, hansker og skuddsikre vester til dem som er aktive i demonstrasjonene.

– Hva er forskjellen fra tidligere og nå?

– På grunn av den økte volden, har protestene naturlig nok endret karakter. Vi ser ikke lenger så mange større samlinger som rett etter kuppet. Protestene virker å være mer lokalt baserte. Demonstrasjonene er fortsatt fredelige, men deltagerne må ta forholdsregler for å kunne møte en voldelig motstander. Derfor benyttes nå brannslukningsapparat for å lage røyk, og det er vanlig å bære med seg skjold.

25-åringen er kritisk til FNs rolle og etterlyser handling.

– Sivilbefolkningen her forventer at FN utøver ansvaret sitt og beskytte oss. Men FN handler sakte. I mellomtiden øker dødstallene. Jeg frykter at troen på at FN skal hjelpe er i ferd med å forsvinne, mener James Aung.

– Vi har en sivilbefolkning som myrdes av sine egne sikkerhetsstyrker. Alt vi ønsker for våre innbyggere er at vår demokratiske stemme fra valget i november 2020 blir respektert. Vi avskyr den etniske rensingen som utføres av militæret og søker en fremtid fri fra undertrykkerne som har plaget landet vårt i flere tiår.

Publisert:

Mer om

Myanmar

Protest

Demokrati

FN

Vold

Aung San Suu Kyi

Militær

Flere artikler

  1. Myanmar-demonstranter til VG: – Vi hater militærregimet

  2. «En skrekkens dag» i Myanmar: – De dreper oss som fugler

  3. Biden om drap på demonstranter i Myanmar: – Det er grusomt

  4. Militærjuntaen i Myanmar erklærer militærsoner etter kraftige protester

  5. Militærjuntaen advarer demonstranter om fare for å bli skutt i hodet

Fra andre aviser

  1. Blodige sammenstøt på «De væpnede styrkers dag» i Myanmar

    Bergens Tidende
  2. Tusener deltok i begravelsen til drept kvinne i Myanmar

    Bergens Tidende
  3. Myanmars kuppmakere truer med maktbruk

    Bergens Tidende
  4. Militærjuntaen innfører unntakstilstand i områder av Yangon

    Aftenposten
  5. Generalstreik i Myanmar – folk samler seg i gatene

    Bergens Tidende
  6. Flere demonstranter drept i Myanmar

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no