I FELT: Den norske legen Katrine Finsnes sammen med helseteamet i Farah-provinsen i Afghanistan. Foto: Privat

Norsk lege jobbet i Taliban-område: − Mullaen bestemte hvem som skulle behandles

Den lokale mullaen fungerte som direktør ved sykehuset, sårede soldater ble prioritert, og de fleste kvinnelige pasienter fikk ikke lov til å treffe den mannlige kirurgen.

Av 

Nilas Johnsen

Publisert:

Det norske militærets tilstedeværelse i Afghanistan går mot slutten etter 20 år med krig. Samtidig skal den sivile innsatsen styrkes. I over halve landet betyr det å drifte på nåde fra Taliban, som tar kontroll i stadig flere provinser.

BAKGRUNN: Frykt i Kabul: − Taliban står klare til å overta

Norges Røde Kors har som en av få vestlige organisasjon gått dypt inn i et område som inntil nylig har vært utilgjengelig, ved å få en lokal avtale med Taliban.

I byen Bakwa i Farah-provinsen har et intensjonalt helseteam med kirurg, anestesilege og operasjonssykepleier blitt del av en eksisterende klinikk.

– Den lokale mullaen fra Taliban fungerte som sykehusdirektør, og bestemte hvem vi fikk behandle. Når krigsskadde Taliban-soldater kom til sykehuset, la de igjen våpnene sine på en pickup i gårdsplassen. Det var spesielt, forteller anestesilege Katrine Finsnes (40) til VG.

PÅ SYKEHUSET: Anestesilege Finsnes inne på klinikken i Bakwa. Foto: Privat

Var nervøs

Helseteamet finansieres og bemannes av Røde Kors i Norge, i samarbeid med Den internasjonale Røde Kors Komitéen (ICRC).

Tidligere har klinikken i Bakwa kun behandlet krigsskadde, men nå får sivile behandling for brannskader, trafikkskader og keisersnitt. Slik helsehjelp har til nå ikke har vært tilgjengelig i dette området.

– Taliban så verdien av å hjelpe sivile, men var nok mest opptatt av å behandle soldater så de kunne dra ut igjen på slagmarken, forklarer den norske legen.

Finsnes understreker at det likevel var en seier at klinikken gikk fra å kun behandle soldater, til å også å behandle sivile etter at Røde Kors kom inn.

Hun forteller at hun ikke hadde noe problem med å behandle sårede krigere som trengte helsehjelp, men vedgår at hun kjente litt ekstra på det med noen av talibanerne.

– Hvis noen for eksempel var blitt skadet mens han var i ferd med å koke i hop eksplosiver til veibomber, så var det jo noe man tenkte på. Samtidig har stridende også krav på helsehjelp.

KRIGERE: Taliban-krigere i Farah-provinsen, på et arkivbilde fra 2015. Foto: Uncredited / TT NYHETSBYRÅN

Legen, som nå jobber ved Stavanger Universitetssykehus (SUS), var i Afghanistan i tre måneder fra begynnelsen av mars. Teamet bodde i den regimekontrollerte provinshovedstaden Farah, og ukependlet til Taliban-kontrollerte Bakwa.

– Vi måtte krysse mange veisperringer, det var fare for veibomber. Det er klart jeg var litt nervøs, forteller hun.

Finsnes har bred erfaring fra arbeid for organisasjoner som Røde Kors og Leger Uten Grenser, og har blant annet tatt oppdrag i Jemen, Sør-Sudan og Nigeria.

– Jeg har jobbet i risikoområder før, men aldri i en så uforutsigbar sikkerhetssituasjon, forteller hun.

Likevel var det ikke sikkerheten som var mest utfordrende.

– Det var et veldig komplisert samarbeid med Taliban. Til tider følte jeg meg mer som diplomat enn lege. All kommunikasjon mellom meg og dem måtte gå via mellomledd, fordi jeg var kvinne.

FIKK BEHANDLING: En liten jente med en eksplosjonsskade, sammen med sin far, venter på behandling. Foto: Masoud Samimi/ICRC

Utfordrende for kvinner

Kvinnelige pasienter, for eksempel fødende som trengte keisersnitt, hadde en lignende utfordring: Kirurgen i teamet var en mannlig lege fra Tanzania, og mange mannlige familieoverhoder ga ikke kvinnene lov til å bli behandlet av en mannlig kirurg.

– Men noen fikk lov, så vi fikk gjennomført en del keisersnitt. Det var det stort behov for, fordi det er høy fødselsrate i befolkningen.

– Det var også mange skader etter ulykker, særlig brannskader, fordi man lager mat over åpen ild, har usikrede strømnett og gamle dieselaggregater.

Noen ganger var det utfordrende for legene at de ikke kunne spørre hva som hadde forårsaket skadene, siden Taliban hadde kontroll på all informasjon i området.

ENKLE FORHOLD: Klinikken holder enkel standard, men leverer et sårt tiltrengt helsetilbud. Foto: Masoud Samimi/ICRC

Å sende pasienter videre for grundigere behandling var krevende: Sårede Taliban-soldater må reise åtte timer til nærmeste sykehus under Taliban-kontroll; mens sivile kan dra til et område kontrollert av myndighetene, rundt tre timer unna.

Men for kvinner var det vanskelig å dra til myndighetskontrollerte områder, fordi de måtte reise sammen med en mannlig verge, og hvis han var tilknyttet Taliban, så kunne de ikke dra, forklarer Finsnes.

– Erfaringen vår var at det er utfordrende, men mulig å samarbeide med Taliban. Viljen til å inngå kompromiss er liten, og det føltes litt diktatorisk til tider. Så det er viktig at alle avtaler forankres lokalt, konkluderer legen.

PÅ BESØK: Bernt G. Apeland, generalsekretær i Norges Røde Kors, besøker klinikken i Bakwa. Foto: Masoud Samimi/ICRC

– Taliban så verdien

Bernt G. Apeland er generalsekretær i Norges Røde Kors, og forteller VG at organisasjonen jobbet i to år for å få på plass samarbeidet med Taliban om klinikken.

De håper samarbeidet om klinikken skal bane vei for tilsvarende prosjekter i andre områder.

– Dette prosjektet viser hvor viktig det er å ha en god relasjon til alle parter i konflikten. De humanitære behovene i Afghanistan er så enorme at hverken myndighetene eller Taliban kan klare å håndtere disse alene, sier Apeland til VG.

– Derfor er det viktig at Røde Kors og andre humanitære organisasjoner kan ha en tilstedeværelse i alle deler av landet, og hjelpe befolkningen uansett hvem som har kontroll over terrenget. Støtten dette prosjektet har fått fra Taliban, viser at også de ser viktigheten av dette, fortsetter han.

Publisert:

Mer om

Afghanistan

Flere artikler

  1. Frykt i Kabul: – Taliban står klare til å overta

  2. Afghanistan-exit: Norske soldater blir blant de siste ut

  3. Minst 55 drept i bombeangrep ved skole i Kabul

  4. Nye skildringer av overgrep mot Tigray-befolkningen

  5. Pluss content

    Exit Afghanistan

Fra andre aviser

  1. Krigen har kostet Norge over ti mrd. kroner og ti liv. Nå frykter afghanske kvinner for fremtiden etter tilbaketrekningen.

    Aftenposten
  2. Nato er på vei ut etter 20 år med krig i Afghanistan. Dette har det kostet.

    Aftenposten
  3. Seksbarnsmoren gikk på skole for å lære seg håndarbeid. Da gikk mennene til angrep.

    Aftenposten
  4. Krigen i Afghanistan har hatt fryktelige kostnader

    Bergens Tidende
  5. Tenker USA og Nato å la det afghanske folk lide alene?

    Aftenposten
  6. Hva kan gjøres for å redde stumpene av Vestens gode intensjoner i Afghanistan?

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no