TAR TIL STEMMEURNENE: I dag skal katalanerne velge sin nye regionregjering. Det er forventet at valgdeltagelsen blir rekordhøy. Foto: Gonzalo Arroyo AP

Dramatisk valgdag i Catalonia: Dette kan skje

Torsdag morgen åpnet stemmelokalene i Catalonia. Stor spenning er knyttet til valget av en ny regionregjering, og ingen meningsmålinger har gitt klare prognoser.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Det forrige valget i den spanske regionen Catalonia var i 2015. Da vant en blokk bestående av partier som ønsker uavhengighet fra Spania.

En rekke hendelser etter dette har snudd den politiske situasjonen i Spania på hodet.

Det har vært en dramatisk høst: Spanias regjering har grepet inn i Catalonia, tatt over makten og utlyst nyvalg, etter at regionen erklærte løsrivelse. Den avsatte katalanske ekspresidenten stakk av til Brussel, der han fortsatt oppholder seg. Om han returnerer kan han risikere en fengselsstraff på opp mot 30 år for oppvigleri, underslag og opprør.

Nå skal innbyggerne i Catalonia ta sitt neste viktige valg – de skal velge en ny regionregjering.

VG i Catalonia før valget: Konflikten fortsetter.

Et valg mellom to steile fronter

Det er ventet rekordhøy valgdeltagelse i regionvalget. På meningsmålingene er det dødt løp mellom partiene for og mot løsrivelse fra Spania.

Spenningen mellom disse to sidene i katalansk politikk har blusset kraftig opp siden folkeavstemningen om uavhengighet i september, men konflikten har dypere røtter. Mange katalanere VG har snakket med tror ikke torsdagens valg vil føre frem til en løsning på uavhengighetsspørsmålet.

Røttene til konflikten: Derfor er det stor uro i Catalonia

Slik så det ut i Barcelonas gater i oktober. Senere har det vært flere demonstrasjoner, både for og mot uavhengighet.

Valget står i stor grad mellom de to blokkene i uavhengighetsspørsmålet i katalansk politikk i – blokken som ønsker uavhengighet, og den som ikke gjør det.

Utfallet kan få mye å si for fremtiden til Catalonia, for hvilken retning regionen vil ta videre i spørsmålet om uavhengighet, og konflikten med sentralregjeringen i Spania.

Høsten oppsummert: Fem ting du trenger å vite om krisen i Catalonia

Tre mulige utfall – ingen klare prognoser

Ifølge Universitetet i Oslos Spania-ekspert Jose Maria Izquierdo finnes det tre mulige utfall etter dagens valg:

  1. Samme blokk som erklærte løsrivelse får fortsatt flertall. De vil ikke legge fra seg saken om løsrivelse. Enten vil de si at de skal starte en bilateral prosess med Spania for uavhengighet, eller så vil de holde fast ved løsrivelseserklæringen Spania anser som ulovlig. Det siste kan føre til at artikkel 155 iverksettes igjen, og man er tilbake til start.
  2. Blokken som er mot uavhengighet får flertall. Dette kan føre til økt spenning, fordi det da vil være to millioner katalanere med sterke synspunkter på katalansk uavhengighet som ikke vil føle seg hørt og som ikke støtter regjeringen. Deres misnøye kan forsterkes.
  3. Ingen av blokkene får flertall. Dette vil resultere i vanskelige forhandlinger som kan dra i langdrag, før en av partene får en regjering på plass. Partier som er for uavhengighet kan også komme til å måtte danne regjering med partier som er mot uavhengighet.

Izquierdo understreker at alt kan skje, og at meningsmålingene vipper i alle retninger uten noen tydelige prognoser. Det samme gjør Spania-forsker Marcus Buck ved UiT.

– Det er helt åpent. Det mest sannsynlige er at hverken den ene eller andre blokken får flertall. Ingen målinger er utenfor feilmarginen, sier Buck til VG.

Få med deg denne: Byen som startet uavhengighetsbølgen.

HOLDT PRESSEKONFERANSE: Catalonias ekspresident Carles Puigdemont har drevet valgkamp fra Brussel. Han har drevet valgkamp for uavhengighetssiden og holdt en pressekonferanse foran teksten «Den legitime regjeringen» torsdag. Foto: Yves Herman Reuters

Håper ingen av sidene får flertall

Izquierdo er bekymret for at det vil bygges opp under konflikten og spenningene mellom sidene dersom én av blokkene får et tydelig flertall. Det han håper på, er at ingen av dem skal klare å danne en regionregjering alene.

– Hvis de mot uavhengighet vinner, er det ikke noen krise avverget. Det vil kunne forsterke uavhengighetsønsket, sier han.

Uansett er han klar på at den politiske konflikten nok vil fortsette, men at det viktigste er at samfunnet kan begynne å roe seg ned.

Et samfunn i spenn: Familier splittes i synet på uavhengighet.

– Hvis det er mulig å etablere en regjering der partier for og mot selvstendighet må regjere sammen, vil den være ganske representativ. Da vil de kunne parkere løsrivelsen i en periode og begynne å lage politikk andre områder.

Han trekker frem en konstellasjon av Esquerra Republicana, PSC, CeC og Podem som eksempel. Da Spania-forsker Marcus Buck snakket med VG onsdag, var han svært skeptisk til en snarlig løsning på konflikten.

– Stemmer meningsmålingene, og det blir svært jevnt, kan det ta veldig lang tid med forhandlinger før én av partene får en regjering på plass. Det er synd, fordi dette er veldig slitsomt for folk. Det er som om vi i Norge skulle hatt en EU-avstemning pågående konstant, uten ende, sa han

Fikk du med deg? Busslaster med katalanere til Brussel for å protestere.

HOLDER VAKT: Det katalanske politiet Mossos d'Esquadra følger med på at alt går rolig for seg utenfor valglokalene i byen Sabadell. Foto: Josep Lago AFP

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder