STRENGT BEVOKTET: Tyrkias allierte Free Syrian Army kontrollerer de mange grensepasseringene på vei inn til Afrin by i Nordvest-Syria.
STRENGT BEVOKTET: Tyrkias allierte Free Syrian Army kontrollerer de mange grensepasseringene på vei inn til Afrin by i Nordvest-Syria. Foto: Ingeborg Huse Amundsen/VG

Tyrkia nekter for at de okkuperer Afrin

Publisert:
UTENRIKS

AFRIN (VG) Tyrkiske myndigheter har tatt full kontroll over Afrin, og anklages for ikke å la kurdere få flytte hjem til enklaven.

For kort tid siden var Afrin i Nordvest-Syria, med sine vakre olivenlunder og fjellområder, en slagmark. I to måneder kjempet den tyrkiske hæren og dens lokale allierte Free Syrian Army (FSA) mot den kurdiske militsen YPG, som Tyrkia anser som en terrorgruppe.

Flere tusen ble drept i kampene, 300 sivile skal ha mistet livet og 200.000 mennesker la på flukt, ifølge FN.

18. mars erklærte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at Afrin var «frigjort fra terroristene». Militæroffensiven «Operasjon Olivengren» ble omtalt som en stor suksess i Tyrkia. Men hva skjedde egentlig med Afrin?

Anklagene er mange: FSA plyndret og stjal etter erobringen, ifølge øyenvitner. Partene i konflikten anklager hverandre for å nekte å la kurdere vende hjem, og det rapporteres om arabere fra andre deler av landet som overtar kurdernes hus.

1 av 2FØLGER MED: Tyrkiske soldater, tyrkisk politi og FSA-krigere preget bybildet i Afrin sentrum. Ingeborg Huse Amundsen/VG

Viser frem avsperret gate

VG håper på å få klarhet i noe av dette når vi blir med tyrkiske myndigheter på en dagstur til Afrin for internasjonale journalister, men det er svært begrenset hva de vil vise oss. Vi får 45 minutter til å gå rundt i en cirka 200 meter lang gate i Afrin by, som er strengt bevoktet i alle ender av væpnet tyrkisk politi, FSA-soldater og sivilkledde sikkerhetsfolk.

Flere innbyggere står parat til å snakke med oss: Slakteren, frukthandleren og iskremselgeren er alle på plass. Tyrkiske myndigheter sier at 140.000 sivile har vendt hjem etter kampene opphørte, men alle vi møter er arabere – flere av dem fra andre siden av landet. Kurderne, som pleide å være i flertall, er ikke å se.

1 av 3DAGLIGLIV: I gaten VG ble vist, var butikkene åpne og dagliglivet tilsynelatende tilbake etter vårens blodige kamper.Ingeborg Huse Amundsen/VG

Lover tyrkisk tilbaketrekning

– Det er blitt veldig bra i Afrin etter at Tyrkia og FSA kom. Under PKK ble mange arrestert og ingen turte å snakke fritt, sier Ahmed Jaad (27) fra Damaskus, som vi møter i gaten.

Han har bodd i Afrin de siste fem årene, og omtaler konsekvent YPG som PKK.

– PKK sa til alle at Tyrkia og FSA var som Daesh (arabisk akronym for IS journ.anm.), og at de ville drepe oss. Derfor dro mange. Men de er kommet tilbake etter at vi fortalte hvor trygt det er blitt, fortsetter Jaad.

Afrin er i dag under tyrkisk kontroll, både politisk og økonomisk. Men Mehmet Akarca, sjef ved pressekontoret i Ankara og én av Erdogans nærmeste rådgivere, kunngjør at den tyrkiske tilstedeværelsen skal reduseres.

– Det har vært påstander om at Tyrkia okkuperer Afrin, men nå vil dere se at dette ikke stemmer: Om én uke vil vi starte tilbaketrekningen fra Afrin, sier han.

Det er en nyhet med modifikasjoner: Tyrkiske soldater skal forlate Afrin by, men ikke fjellpartiene rundt. Og tyrkisk politi vil bli igjen for å trene opp en lokal politistyrke.

Busset inn fra Øst-Ghouta

«Demografien i Afrin er blitt endret av militære krefter som hevder at de beskytter syrere», konkluderte eksilgruppen SOHR i april. De siste månedene er flere tusen syrere blitt evakuert fra Øst-Ghouta utenfor Damaskus og kjørt med buss til opprørskontrollerte Idlib og Afrin som følge av en russisk-tyrkisk avtale. Forflytningen av sunnimuslimske arabere fra sør til nord forsterker anklagene om at det foregår en etnisk endring i Syria.

Én av dem som ble fraktet 40 mil i buss til Afrin, Abo Suleiman (63), har allerede åpnet slakteri i sentrum.

– Jeg har fått en veldig god velkomst. Her føler jeg meg vel, sier han til VG.

«Vi føler oss som palestinere»

Men mange kurdere føler det motsatte. The Guardian fikk nylig noen av dem i tale: «Det er så mange ukjente fjes. Syrerne har overtatt forretningene og eiendommene våre. Vi føler oss som palestinere», sa en kurdisk mann etter å ha vendt hjem til Afrin.

Tyrkiske myndigheter bestrider dette:

– De som vender hjem, flytter tilbake til husene sine. De som ikke kommer herfra, tas med til flyktningleirene vi driver i området, sier Erdogans rådgiver Akarca.

En ung mann vi møter på gaten, som nylig ankom fra Øst-Ghouta, sier noe litt annet:

– Vi flyttet inn i et hus som sto tomt.

Da VG spør om detaljer, forklarer han at «mange av dem som bodde i Afrin har ekstrahus som står tomme».

1 av 4ØDELAGT: Statuen i rundkjøringen i Afrin sentrum er revet ned og tagget på. Ingeborg Huse Amundsen/VG

Skylder på hverandre

Militsen YPG hevder at Tyrkia driver en etnisk rensing av kurdere i Afrin. Tyrkias allierte FSA har på sin side hevdet at det er YPG som ikke lar folk få vende hjem; at militsen skyter på dem som prøver å returnere, og at de krever 1500 dollar for å la folk passere sine grensesperringer. Da militæroffensiven pågikk, slo FN alarm om at YPG brukte sivile som menneskelige skjold.

Returnerer syriske flyktninger

Tyrkia er en uttalt motstander av et kurdiskdominert belte langs sine grenser, og har gjennom sine to militæroffensiver i Nord-Syria forsøkt å skape såkalte sikre soner dit syriske flyktninger i Tyrkia kan sendes til.

– De flytter hjem litt etter litt. Hver dag returnerer 200–300 syrere fra Tyrkia. De i Afrin må si at de har det bra, slik at flere herfra reiser dit, sier Hassan Kara, borgermester for regjeringspartiet AKP i grensebyen Kilis – der over halvparten av innbyggerne er syriske flyktninger.

Her kan du lese mer om