– BEDRATT: Natalija Yemits ( 45) føler seg bedratt. Myndighetene sier at tomten der hun skulle bygge hus til barna nå skal bli "rekreasjonsområder".  Yemits og de andre tidligere tomteeierne mener det skal bygges feriehus for rike mennesker fra Moskva.
– BEDRATT: Natalija Yemits ( 45) føler seg bedratt. Myndighetene sier at tomten der hun skulle bygge hus til barna nå skal bli "rekreasjonsområder". Yemits og de andre tidligere tomteeierne mener det skal bygges feriehus for rike mennesker fra Moskva. Foto: Harald Henden

På Krim angrer folk på Putin-støtte

UTENRIKS

SEVASTOPOL (VG) Fire år etter innbyggerne på Krim stemte for å bli en del av Russland, står mange skuffet igjen. Å bli styrt fra Moskva ble noe annet enn det de forventet.

Publisert:

I mars er det fire år siden Russland annekterte den ukrainske Krimhalvøya og Natalija Yemits (45) tok med seg fire barn, flagg og en flaske sprudlende ut i gata og ropte «HURRA» så høyt hun kunne. Hun brølte av full hals, utallige ganger og av pur lykke. Endelig skulle Krim bli russisk, og endelig skulle livet hennes og familiens bli så mye bedre.

– De lovte oss det! Medvedev sa det, Putin sa det - at hver og én av innbyggerne på Krim skulle få det bedre, skulle bli godt tatt vare på. Men de løy, de bedro oss. Hadde jeg visst at det var slik det skulle bli, hadde jeg aldri støttet Putin den gang, sier firebarnsmoren forbannet, til VG.

Da regionforsamlingen på Krim i den konfliktherjede våren 2014 arrangerte en folkeavstemning om tilslutning til Russland, stemte ifølge valgkommisjonen 96,77 prosent av dem som deltok, for at det ukrainske Krim skulle slutte seg til Russland.

Natalija og alle hennes venner stemte for, men nå ser flere av dem ganske annerledes på saken. Etter fire år med økte priser på dagligvarer, sanksjoner og et kronglete russisk byråkrati, har mange av innbyggerne på Krim fått illusjonene knust.

– Det Russland vi drømte om å være en del av, viste seg å være en myte, sier Lenur Osmanov (38) til VG.

Fratatt eiendom

Da VG besøkte Krimhalvøya sommeren 2016, var nesten samtlige som lot seg intervjue, fulle av iver og forventninger til hvor mye bedre det skulle bli å bo her. «Putin satser på Krim! Nå kommer de flotte veiene, de fine husene, den gode infrastrukturen.» «Bare se hva han gjorde i Sotsji før OL - sånn blir det her nå!», kom det entusiastisk fra håpefulle den gang.

For Lenur og Natalija varte de høye forventningene frem til mars i fjor. Da kom brevet om at tomtene de eide, ikke lenger var deres. De nye, Kreml-styrte Sevastopol-myndighetene hevder at til sammen 10.000 tomter som ukrainske myndigheter hadde delt ut til innbyggerne på Krim, må trekkes tilbake for å kunne lage en ny utviklingsplan for halvøya.

Frustrasjonen er stor hos tomteeierne, som ikke har blitt tilbudt så mye som en kopek i kompensasjon for tapet.

– Det var her vi skulle bygge hus til de voksne barna mine, slik de kunne ha et godt sted å bo. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, sier Natalija til VG, og ser inn mot det naturskjønne området oppe i åsen som inntil nylig var hennes.

Nå kan hun ikke en gang ta seg inn til tomta, fordi lokale myndigheter har satt opp sperringer for å hindre ferdsel mens de driver byggarbeid.

Viktig for russisk stolthet

Å ta over Krim har blitt en av de alle viktigste begivenhetene for russernes stolthet, viser en undersøkelse fra det uavhengige meningsmålingsinstituttet Levada. De spurte rangerer annekteringen som den nest mest sentrale hendelsen i russisk historie. Krim-overtagelsen har til og med danket nasjonens prestasjoner i verdensrommet på listen over øyeblikk de er stolte av, viser undersøkelsen.

Likevel har entusiamen har sunket litt de siste par årene. I mars 2015 mente 70 prosent av russerne at annekteringen av Krim har vært til det gode for Russland, mens i mars i 2017 var støtten falt til 64 prosent, viser en undersøkelse for det uavhengige meningsmålingsinstituttet Levada.

Hvordan tilfredsheten med å bli styrt fra Moskva har utviklet seg blant Krims knappe to millioner innbyggere, er det ikke mulig å finne noen meningsmålinger om.

– Bare de nær Putin har det bra

I Sevastopol har taxisjåføren Aleksandr Drusjenko sett hjembyen endre seg de siste fire årene. Flere russere har flyttet inn, ofte fra de krigsrammede russiskdominerte byene i Øst-Ukraina. Ukrainerne har reist fra halvøya, og han har ikke sett en eneste utenlandsk turist her det siste året. Dessuten har prisene steget kraftig, forteller han til VG.

– I Russland finnes det folk som fremfor alt er patriot til den dagen de dør, uansett hvor dårlig de har det. Men hva er poenget med å være lojal mot en makt som bare hjelper seg selv og sine? Det er bare dem som er nær Putin som har det bra her nå, sier Drusjenko fra forsetet i bilen sin, og rister på hodet.

Nede ved havnen i Sevastopol er det fortsatt pyntet med et stort russisk flagg og den demonstrative påskriften « Krim er vårt». Den frittalende Drusjenko hører tross alt til mindretallet - kjempeflagget er fortsatt byens mest populære sted for en selfie, og langs bilveien er det kun én mann som pryder plakatene: Sittende president Vladimirovitsj Putin.

Brudd på menneskerettighetene

I høst kritiserte FN Russland for grove brudd på menneskerettighetene på det annekterte Krim. VG har avtalt møter med mange som har snudd i støtten til russiske myndigheter, men flere avlyser med den forklaringen at de er redde for konsekvensene av å snakke om sitt syn.

Lenur Osmanov, derimot, har bestemt seg for ikke lenger å tie. Han tar imot VG hjemme i huset som han deler med moren, kona, to barn og ei niese. Den 38 år gamle familiefaren har nystrøket skjorte, en fet dokumentsamling under armen og den russiske grunnloven i hånda. Osmanov er statsviter av yrke, men vier nå all sin tid til å være hobbyadvokat og å kjempe mot russiske myndigheter i retten for å få tilbake jorda som han, Natalija og flere tusen andre har fått snappet vekk fra under nesa på dem.

– Jeg kaller dette en etnisk rensing! De plyndrer oss fastboende for alt vi har - land, hus, små selskap - for at noen rikinger, Putins kamerater, skal få boltre seg her, hveser han.

«Feirer» annektering med valg

Moren Zorie ( 65) er ikke enig med sønnen. Hun støtter Putin, og skal «selvfølgelig stemme på ham» i valget, forteller hun VG, mens hun skjenker opp te og setter frem en skål med hjemmelaget bringebærsyltetøy fra hagen.

– Jeg har alltid stemt på Putin. Jeg liker ham, han er sterk, en mann som vi trenger, sier hun, og trekker litt på skuldrene.

Sønnen bryter inn, tilfreds gomlende på morens småkaker, men uenig.

– Mamma ser ikke hvordan russiske myndigheter oppfører seg som en elefant i en porselensbutikk her, sukker han.

Når russerne kalles til urnene 18. mars for å stemme i presidentvalget, er ikke det en dato som er tilfeldig valgt.

Det er på dagen fire år siden president Putin signerte avtalen om at Krim-halvøya skulle annekteres som russisk territorium. Håpet er at merkedagen vil vekke patriotiske følelser og engasjement. For noen vekker datoen nå helt andre følelser.

Her kan du lese mer om