Valgdagsmåling i Sverige: Dødt løp mellom blokkene, Sverigedemokraterna kan bli nest størst

SD får 16,3 prosent i valgdagsmålingen til TV4. Hos SVT får de 19,2, og blir Sveriges nest største parti. Men selv tror de ikke målingene stemmer – de tror de vil bli enda større.

– Vi kommer til å få et bedre resultat enn det disse målingene viser. Ved valget i 2014 hadde målingene oss flere prosentpoeng feil, så er jeg sikker på at vi kommer til å øke utover kvelden. Spørsmålet er bare hvor mye, sier Mattias Karlsson, gruppeleder for SDs riksdagsgruppe, til VG.

Han er sikker på at valgdagsmålingene tar feil.

Det var svenske TV4 som publiserte den første valgdagsmålingen klokken 19.45, et kvarter før valglokalene stengte. SD-leder Jimmy Åkesson sa tidligere samme dag at han mente partiet kunne lande på mellom 20 og 30 prosent. VGs reporter på SDs valgvake kunne melde om tydelig misnøye med 16,3.

– Nei, nei! utbrøt flere, og ristet på hodet da resultatet ble presentert.

Men da SVTs valgdagsmåling ble lagt frem et kvarter senere, så det lysere ut for SD. Der får de hele 19,2 prosent, og er Sveriges nest-største parti.

Ifølge SVTs valgundersøkelse, har 41 prosent av svenskene byttet parti siden 2014, og 38 prosent bestemte seg for hvem de skulle stemme på i dag eller i løpt av den siste uken.

Følg riksdagsvalget i vårt direktestudio.

Tror ikke på målingene

Stemningen er god på SDs valgvake. De tror ikke på TV4s måling på 16,3 prosent – og knapt på SVTs måling på 19,2. De snakker om at de som regel måles lavere enn de endelige resultatene, og at det også vil bli slik denne gangen.

Ved valget i 2014 bommet valgdagsmålingene: Sverigedemokraterna (SD) fikk til slutt et langt bedre resultat enn de forutså. I motsatt ende av skalaen ble oppslutningen til Feministisk Initiativ (FI) og Miljøpartiet (MP) dårligere enn det målingen viste.

Den gang endte SD med en oppslutning på 12,9 prosent. På snittet av målingene har de i dagene før årets valg ligget på 17,9 prosent.

Paula Bieler, innvandringspolitisk talsperson i SD, sa sammen med partilederassistent Lars Andersson til VGTV at begge valgdagsmålingene er for lave, og at de er sikre på å stige utover kvelden.

Det samme tror Frp-nestor Carl I. Hagen, som selv har sagt at han ville stemt på SD om han bodde i Sverige. Han sier Moderaterna nå er nødt til å prate med Sverigedemokraterna, som han tror vil få over 20 prosent.

– Sverigedemokraterna vil få over 20 prosent, fordi det er så mange som har svart på valgdagsmålingene som ikke vil innrømme det: Når de får spørsmål når de kommer ut fra valglokalene, svarer de i stedet Moderaterna og Socialdemokraterna, fordi de ikke tør innrømme at de har stemt på SD, sier Hagen.

Dødt løp mellom blokkene

Den rødgrønne blokken, med statsminister Stefan Löfven i spissen, er akkurat større enn høyresidens Alliansen i valgdagsmålingen fra TV4. Men i målingen fra SVT er det dødt løp mellom blokkene.

På «Sossarnas» valgvake stod jubelen høyere for for SDs tall som var lavere enn ventet, enn for deres egen oppslutning. De er fortsatt sveriges største parti med 25,4 prosent i den første valgdagsmålingen fra TV4, og 26,2 prosent i målingen fra SVT.

Men det som også er klart, er at årets valgresultat ser ut til å bli historisk lavt for Socialdemokraterna uansett om Löfven får beholde regjeringsmakt. Den laveste oppslutningen partiet har fått til nå var i 1911, der de fikk 28,5 prosent oppslutning. Ved forrige valg fikk partiet 31,01 prosent av stemmene.

Aps partisekretær Kjersti Stenseng er på Sosialdemokraternas valgvake i Stockholm. Hun sier til VG det blir stadig vanskelige å nå frem med politiske budskap, og at man ser det både i Sverige og Norge.

– Det blir vanskeligere og vanskeligere å sette dagsorden i valgkampen. Vi så det i Norge sist og vi ser det i Sverige nå: Den offentlige debatten blir preget av polarisering, polistisk spill og personfokusering, mer enn saker.

På Moderaternas valgvake, ble det helt stille da SVTs valgprognose som viste at SD ble større enn det tidligere regjeringspartiet ble presentert. Stemningen tok seg opp da tallene viste at den blå Alliansen, som Moderaterna står i spissen for, er 0,2 prosent større den enn den rød-grønne blokken. På SVT-målingen får de 39,6 mot 39,4 prosent.

Moderaternas partisekretær Gunnar Strömmer sier til SVT at dette betyr at Löfven må gå:

– Om det er uklart om en regjering har støtte i en nyvalgt riksdag, så skal statsministeren og regjeringen gå, sier han.

Hvem som blir statsminister, vil trolig neppe være klart søndag kveld, uansett hvilken blokk som vinner.

Marginene er er ørsmå, og mye kan forsatt skje innen valgresultatet er klart sent søndag kveld - først rundt klokken 23 er det ventet at resultatene vil begynne å bli klare. Og når valgresultatet kommer, er det duket for tunge forhandlinger og maktkamp mellom partiene og blokkene i Sverige.

Uavklart maktspill

Selv om den ene valgdagsmålingen viser at Stefan Löfvens blokk ligger an til å bli størst, kan han bli kastet som statsminister.

Riksdagstalmann, som tilsvarer den norske stortingspresidenten, har oppgaven med å undersøke grunnlaget for en ny regjering etter et valg. Ny talmann velges 24. september. Om statsministeren velger å bli sittende etter valget, skal det holdes en avstemning om statsministeren innen to uker etter valget av ny talmann.

Da kan Löfvens regjering falle, selv om hans blokk blir størst i valget.

Hvis hans blokk, som består av Socialdemokraterna (S), Miljøpartiet (MP) med Venstreprartiet (V) som støtteparti skal fortsette, er han avhengig av støtte fra også noen av partiene i høyre-blokken i en statsministervotering.

Høyre-blokken, som kalles Alliansen, består av Moderaterna (M), Centerpartiet (C), Liberalerna (L) og Kristdemokraterna (KD). Kristdemokratenes leder Ebba Busch Thor er den som har gitt klarest beskjed om at KD vil stemme mot Löfven i en statsminister-votering.

Vil ikke samarbeide med SD

Ulf Kristersson fra Moderaterna er Löfvens rival i statsministerduellen. Han mener Alliansen er en mer samlet blokk og burde kunne få regjeringsmakt selv om blokken på venstresiden skulle bli større.

Både de rødgrønne og Alliansen har utelukket regjeringssamarbeid med Sverigedemokraterna. Men Alliansen kan være avhengig av støtte fra SD om de skal få danne mindretallsregjering. Om SD skal støtte Alliansen, uten å få noe tilbake, må de overtales. Det er to av partiene i Alliansen, Liberalerna og Centern, veldig skeptiske til.

Det blir uansett en stillingskrig av historiske proporsjoner, mener den svenske statsviteren Anders Sannerstedt, som VG har snakket med.