Rapport fra innsiden av al-Hol-leiren: Desperasjon, sinne og amputerte ben

AL-HOL, SYRIA (VG) Mennesker uten ben og armer, uten sine drepte ektemenn, uten fremtidshåp. Som første internasjonale medium etter mandagens voldelige opptøyer, fikk VG onsdag tilgang til den omstridte al-Hol-leiren i Syria. Her er det vi så.

De svartkledde kvinnene samler seg raskt rundt oss, omringet av flere titalls nysgjerrige barn. De snakker i munnen på hverandre og vil forklare til VG hvorfor de er så sinte.

– Vi vil ha våre ektemenn tilbake. Våre barn vil ha sine fedre, dere tok dem vekk fra oss, hvorfor tok dere våre menn?

Det er en syrisk kvinne som kaller seg Umm Khalil, som spør VG. Som om vi har svarene hun søker.

Hun er en av de overlevende fra en hensynsløs krig som tok flere titalls tusen menneskeliv.

Mens vi gjør intervjuet med Umm Khalil får vi plutselig beskjed av en ansatt i leiren, som følger oss, at vi må gå. Folkemengden rundt oss er blitt for stor, noe de som jobber her virkelig ikke liker.

SINNE: En mor holder sitt barn inne i al-Hol-leiren. Mange av kvinnene VG møter inne i leiren sier de tar avstand fra IS – men de er samtidig forbannet på dem som holder dem fanget. Foto: Harald Henden, VG

«Ta oss vekk herfra»

Sikkerhetssituasjonen i leiren er svært anspent, med god grunn:

To dager før VG ankom, ble en kvinne drept etter at radikaliserte kvinner dømte henne til døden i en sharia-rettssal de selv har opprettet i et telt. Drapet skjedde i delen av al-Hol som er satt av til de utenlandske kvinnene. I kaoset og opptøyene som fulgte, knivstakk også kvinnene en ung kvinnelig kurdisk vakt, som forsøkte å stoppe volden.

Det ble slått alarmberedskap og hjelpeorganisasjoner trakk seg ut.

les også

IS-kvinnenes ofre forteller: De torturerte og drepte. Nå lyver de

VG fikk onsdag tillatelse til å besøke al-Hol. For å komme hit, kjørte vi i to timer fra den nordlige grensebyen Qamishli, og på veien telte vi til sammen 12 militære kontrollposter. Frykten for at IS igjen vil samle seg og angripe leiren, anses av kurderne som har kontroll her, som reell.

Den 27 år gamle fembarnsmoren Umm Khalil, som er en av mange kvinner VG snakker med, fortsetter å brette ut sin frustrasjon:

– Dere må ta oss vekk herfra. Hvorfor har de fanget oss her? Dere har satt våre menn i fengsel, mens vi holdes her. Hvorfor?

Kom seg bort i siste liten

Til sammen er over 75.000 kvinner og barn fanget i leiren. 10.000 av dem er utenlandske. Fire av kvinnene, sammen med deres fem barn, er norske.

Da IS var på sitt mest desperate i vår – mens de var omringet og utbombet i deres aller siste landsby i Syria – klarte disse kvinnene å komme seg ut med livet i behold. Så vidt.

Utsultede, utmattede og i mange tilfeller alvorlig skadet, ble de evakuert ut i busser, fra den krigsherjede ørkenlandsbyen Baghouz sørøst i Syria. Deretter gikk turen nordover.

Nesten alle kvinnene og barna, flere titalls tusen, ble av de kurdiske militærstyrkene, som hadde beseiret IS, fraktet til samme sted: En leir som opprinnelig var bygd for 10.000 mennesker, al-Hol-leiren.

Noen av dem angret på det de hadde vært med på. Andre brant fortsatt for «Den islamske staten».

MDG ber regjeringen hente syk fireåring hjem fra Syria

Flere titalls tusen mannlige IS-krigere ble etter det siste slaget mot IS, ført bort i lastebillass og fengslet. De er i dag stuet sammen i tettpakkede fengsler, rundt om i den kurdiskkontrollerte regionen i nordøstlige Syria. De mannlige fangene er ikledd de samme oransje fangedraktene som de selv likte å kle folk i før de halshugget dem på film.

Konene deres – og barna deres – befinner seg her, i al-Hol-leiren.

FANGET: En ung jente ved et enkelt marked inne i al-Hol-leiren, som hun ikke kan bevege seg fritt ut av. Foto: Harald Henden, VG

Det kvinnelige moralpolitiet

Inne i et container-kontor sitter fem alvorlige menn og kjederøyker. De er ansatt i leirens antiterror-etterretning.

Flere av dem var med i operasjonen for å gjenvinne kontroll på mandag. Området der de utenlandske kvinnene og barna befinner seg er generelt ekstra beskyttet, og kvinnene der har mindre frihet enn de andre i leiren.

En av mennene i containeren forteller VG nye detaljer om operasjonen på mandag og om hendelsen i forveien:

– Sikkerhetsstyrker hadde fått beskjed om at det pågikk en rettssak i et telt, der seks kvinner var satt opp som dommere. De var utvalgte etter modell fra IS sitt kvinnelige moralpoliti, sier mannen.

Han tar et dypt trekk av sigaretten.

Styrkene rakk ikke å handle i tide for å redde den dømte. Hun ble drept før de rakk å bryte inn. Da opptøyene brøt ut etter drapet, rykket mellom 400 og 500 tungt bevæpnede spesialsoldater inn på området. De brukte om lag fire timer på roe situasjonen.

PRØVER Å HOLDE KONTROLL: To vakter kjører gjennom leiren på motorsykkel. Foto: Harald Henden, VG

Nordmenn bak vollgraven

Mennene i antiterror-etterretningen reiser seg. De følger VG mot den delen av leiren der de utenlandske kvinnene er.

Vi får ikke lov til å nærme oss porten. Når vi skal kikke inn på området, får vi beskjed om å holde oss bak en nylig laget jordvoll, som om vi sto ved en frontlinje i en krig.

les også

Al-Hol-sjef om opptøyene: Slik dreper kvinnene hverandre etter hemmelige «rettssaker»

Mennene sier at hverken politi, vakter eller antiterrorstyrken nå går inn til menneskene i den delen av leiren. De væpnede mennene mener det er for utrygt å oppholde seg der. Og det er altså der inne at de norske kvinnene, og deres små barn, nå befinner seg.

VG har gjort forsøk på å få snakke med eller møte noen av dem på innsiden, i første rekke de norske, men har fått beskjed om at det ikke er aktuelt på grunn av sikkerhetssituasjonen.

UTLENDINGER OMRINGET: Dette bildet er tatt inn i delen av leiren der kvinner og barn som ikke er fra Irak og Syria befinner seg. Der er her de norske befinner seg, og det her opptøyene fant sted mandag. Foto: Harald Henden, VG

Sykehuset som redder de krigsskadede

Vi kjører gjennom den enorme teltleiren og ankommer feltsykehuset til Røde Kors, som ligger i utkanten av leiren, skjermet fra de travleste områdene.

Sykehuset er opprettet av Røde Kors sin norske avdeling i mai i år, og er nå i ferd med å overføres til den Internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Sykehuset, som har moderne utstyr og tilreisende kirurger som jobber på skift, tar daglig inn alvorlig krigsskadede pasienter.

SYKEHUS: Dette sykehuset ble opprinnelig sponset og bygget av norske Røde Kors. Her får krigsskadde mennesker i al-Hol-leiren kirurgisk hjelp. Foto: Harald Henden, VG

Behovet er stort på grunn av den svært brutale krigen menneskene her har vært igjennom.

Mange av kvinnene i al-Hol, som var med IS til aller siste slutt, har mistet ben og armer i bombeangrep, eller som følge av skuddskader eller miner. Mangel på sykehus og profesjonell helsehjelp under terrorgruppens styre i Syria og Irak, har gjort at mange av pasientene ble feilbehandlet etter at de ble skadet.

Alvorlige brudd har grodd feil. Infeksjoner har fått spre seg. Men nå får de hjelp.

OPERERT: Den syriske kvinnen mistet begge bena i en eksplosjon i IS-kontrollerte områder i fjor. Her blir hun operert av en nederlandsk kirurg på Røde Kors sitt feltsykehus i leiren. Foto: Harald Henden, VG

«Er det noen som kan hjelpe meg?»

Inne på en av operasjonssalene ligger en kvinne uten ben.

Det har gått infeksjon i såret hennes, hun må opereres. Den 24 år gamle kvinnen befant seg i IS-kontrollerte områder i nærheten av Deir Ezzor i Syria, da en mine endret livet hennes for alltid.

Benene måtte amputeres. Også synet hennes står også i fare for å forsvinne. Siden smellet har hun bare sett på ett øye, og nå er synet også på det øyet blitt stadig med tåkete.

Etter operasjonen sier hun stille:

– Vær så snill, er det noen som kan hjelpe meg?

HARDT SKADET: Livet til Thia (19) er endret for alltid etter krigen mellom IS og den internasjonale koalisjonen. Foto: Harald Henden, VG

I teltet ved siden av ligger den 19 år gamle mannen Thia. Han har bare en venstrearm igjen. Begge bena og hans høyre arm ble revet bort sent i fjor, forårsaket av det den unge mannen beskriver som en mine.

Han sier han bodde i IS-området rundt Deir Ezzor i Syria, men at han aldri var IS-medlem selv. Uansett hva han var eller ikke var, er livet hans i stor grad ødelagt av krigen.

Nå ligger han der, fanget i en av Midtøstens verste leirer, uten mulighet til å bevege seg på egen hånd.

– Jeg prøver å tenke positivt, sier han til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder