ANDRE RUNDE: I april vant Benjamin Netanyahu (t.v.) det israelske valget. I nyvalget tirsdag håper Benny Gantz (t.h) å trekke det lengste strået i et valg som ventes å bli like jevnt som for fem måneder siden. Foto: [RONEN ZVULUN, JACK GUEZ] / AFP

Netanyahus skjebne avgjøres: – Kjemper for sitt politiske liv og sitt liv som fri mann

Ingen Israelsk statsminister har styrt landet lengre enn Benjamin Netanyahu. Tirsdag går velgerne til urnene for å avgjøre om han fortsatt skal få sitte ved makten. Eller om det blir en general som overtar.

– Jeg synes det er umulig å spå om utfallet av dette valget. Vi har jo sett at Netanyahu har en egen evne til å skape allianser. Men klarer han ikke det, har han problemer, sier Hanne Eggen Røislien, forsker ved det norske Cyberforsvaret og mangeårig ekspert på israelsk politikk, forsvar- og samfunnsforhold.

Valget i Israel kommer bare fem måneder etter at israelske velgere sist gitt til urnene – noe som ikke har skjedd tidligere. Den gang vant Likud-partiet til Neanyahu og hans høyreblokk marginalt mot sentrum-venstre kandidaten og den tidligere generalen, Benny Gantz.

Men statsministeren fikk da ikke et tilstrekkelig flertall av de 120 plassene i Knesset, Israels parlament, til å få til en styringsdyktig regjering og nyvalg ble utlyst.

KOLLEGER: Riksadvokat Avichai Mandelblit (t.h.) satt i Benjamin Netanyahus regjering for fem år siden. Nå er den han som tar avgjørelsen om statsministeren skal tiltales for korrupsjon. Foto: POOL New / X80003

Korrupsjonstiltale

Det som bekymrer Benjamin Netanyahu mest, er at korrupsjonssaken mot ham kan i løpet av kort tid kan ta ham fra statsministerstolen og direkte til en fengselscelle.

Riksadvokat Avichai Mandelblit, et tidligere Likud-medlem som ble håndplukket av Netanahu til embetet som riksanklager, har ved flere anledninger vist at han tør gå imot statsminister Netanyahu.

Israelsk politi har siktet statsministeren for bestikkelser, svindel og tillitsbrudd ved tre ulike tilfeller. Det er ventet at riksadvokat Mandelblit vil ta ut tiltale og stille Israels statsminister for retten i oktober.

I sommer understreket riksadvokaten at han satte israelsk lov over alle andre hensyn. Det israelske juridiske systemet har tidligere tiltalt og dømt en statsminister og president til fengselsstraffer.

BEKYMRET: Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk er israel-venn, men er sterkt kritisk til de tendensene han ser på høyresiden i israelsk politikk. Foto: Helge Mikalsen

Viktig politiker

– Det vi ser fra den israelske høyresiden er ikke pent. Det bekymrer meg. Loven er lik for alle og har man begått lovbrudd, så skal man straffes for det, sier sjefredaktør i den kristne avisen, Dagen, Vebjørn Selbekk, som også ser regjeringspartiet Likuds krav om lojalitet direkte til Netanyahu som et bekymringsfullt trekk.

– Når det er sagt, så kommer man ikke utenom at Benjamin Netanyahu er og har vært en viktig politiker i Israel, men ingen er større en det nasjonale prosjektet. For meg, en som støtter Israel, er det trist å se en politiker som kjemper for sitt politiske liv og i tillegg for sitt liv som fri mann.

Mange av Netanyahus utspill og spesielt det om å annektere Jordan-dalen virker som om det springer ut av desperasjon, mener Selbekk.

SLITER: President Trumps støtte til den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu er ikke like helhjertet. Tirsdag går Israel på ny til valg, fem måneder etter at israelske velgere gikk til stemmeurnene Foto: RONEN ZVULUN / REUTERS

I april var valgfremmøtet rundt 63 prosent, denne gang er det ventet at færre finner veien til valglokalene, noe som kan komme til å tjene høyrepartiene på ytterfløyen i israelsk politikk.

Noen dager før valgt ligger de to store partiene, Netanyahus Likud-parti og Benny Gantz’ Blått-Hvitt, begge med 31 mandat, ifølge meningsmålinger.

«Mangler karisma»

Sentrum-kandidaten Gantz beskrives i den liberale avisen Haaretz som en politiker og kandidat som stiller til valg mot sin vilje:

KAN VINNE: Selv om den tidligere generalen og forsvarssjefen i Israel, Benny Gantz, hevde å drive en blodfattig valgkamp, kan han komme til erstatte Benjamin Netanyahu som statsminister. Foto: Harald Henden

«Gantz kan ha vært en fantastisk forsvarssjef og kan godt komme til å vise seg å være en utmerket statsminister, men som politiker og kandidat, fremstår generalen som tragisk. Han mangler karisma og tabber seg ofte ut, men til tross for dette vil velgere som støtter sentrum-venstre politikk, komme til å stemme på Benny Gantz», skriver avisen i en kommentar.

Hadde Benjamin Netanyahu fått støtte fra «russer-partiet», Israel Beitenu, og lederen Avigdor Lieberman, ville statsministeren fremdeles sittet trygt på regjeringskontoret.

Nå er de to politiske uvenner og den tidligere forsvars-, utenriks- og visestatsministeren Lieberman kan sitte med rundt ti prosent velgerstøtte, fri til ytre-høyre partier og selv velge hvor han vil gå.

VIL IKKE SPÅ: – Israelsk politikk er stabilt ustabil. Slik er det også ved dette valget, sier Hanne Eggen Røislien. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

Hanne Eggen Røislien sier at det i dagens israelske politikk ikke finnes politikere som kan fremstå som den statsmannen Benjamin Netanyahu har lyktes med å være gjennom et drøyt tiår.

– Han er liksom vevd inn i israelsk historie. Hans største konkurrent er Avigdor Lieberman, sier israel-eksperten.

Lieberman er leder for Israel Beitenu, et sekulært nasjonalistisk parti, sprunget ut av det russisktalende miljøet som i sin tid kom hovedsakelig fra Sovjetunionen.

– Netanyahu og Lieberman slåss begge om de små partiene ute på høyresiden. Det gjør at resultatet av valget blir så usikkert. Jeg har sagt det før, og det gjelder fremdeles. Det eneste sikre i israelsk politikk er at den er stabilt ustabil, sier hun.

Sjokkutspill om annektering

Da Benjamin Netanyahu sjokkerte med sitt utspill om at han vil annektere 30–40 prosent av Vestbredden om han får en nye periode som statsminister, uteble ikke reaksjonene.

The Jerusalem Post, som ligger til høyre i det israelske politiske landskapet, beskrev det som «en krigserklæring mot en tostatsløsning».

Videre skrev avisen: «Det fins ikke en eneste levende palestiner som vil gå med på en mini-fragmentert palestinsk stat (...) For Netanyahu eksisterer ikke palestinerne, de har ingen rettigheter og deres forventninger om uavhengighet og en egen stat, kan bare ignoreres (...) De vil gjøre motstand (...) og det kommer til en ny runde med vold».

MER VOLD: Skulle Israel annektere Vestebredden og en ny mur bli satt opp, ville palestinerne motsette seg dette med vold, skriver The Jerusalem Post. Foto: Helge Mikalsen

Ved valget i april intervjuet VG en av Israels mest anerkjente liberale politiske analytikere, Akiva Eldar. Han sa dette:

– Det som er fraværende i denne valgkampen, er diskusjonen om Israel har en fremtid som en demokratisk stat. Flere og flere gir opp, og er villige til å ofre demokratiet på bekostning av jødisk identitet. Slik jeg ser det er kan man ikke lenger ta det for gitt at Israel vil fortsette å være et demokrati, slik vi kjenner det, sa Eldar.

Han mener å se tendenser til at Israel under Benjamin Netanyahu beveger seg i retning såkalte demokrati av typen vi ser i Ungarn, Polen og Romania. Partier på den israelske høyresiden ønsker å vingeklippe Høyesterett fordi den tar avgjørelser som er for liberale.

– Jeg mener fremdeles at dette er virkeligheten. Og den er skremmende, sier Eldar.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder