Ny film hevder Erdogan visste om kuppforsøket

President Erdogan ble varslet i god tid før kuppforsøket sommeren 2016. Det hevder en av hans støttespillere i en ny norsk dokumentar. Tyrkiske myndigheter skal ha forsøkt å stanse filmen.

Istanbul, 15. juli 2016, klokken 21.09. Broen over Bosporos: En liten gruppe soldater blokkerer den ene kjøreretningen midt i rushtiden. Slik begynner det dramatiske kuppforsøket i Tyrkia sommeren for tre år siden.

Og på samme sted begynner filmekteparet Jørgen Lorentzen og Nefise Özkal Lorentzen sin nye dokumentar om kuppforsøket. I en dokumentar på til sammen en time får vi treffe personer berørt av de blodige hendelsene under kuppnatten og av den voldsomme utrenskningen som fulgte.

BAKGRUNN: Slektninger til drepte: – De ble martyrer for å redde Erdogan

Filmen kommer også med nye opplysninger fra en sentral kilde, som hevder at Erdogan visste mer enn han har gitt inntrykk av; og den gir seerne et eksklusivt møte med mannen Erdogan har gitt skylden for kuppforsøket – den mystiske imamen Fethullah Gülen.

Filmen kan ses på Aftenposten-TV. Se første episode her

«En gave fra Gud»

Filmen har fått tittelen «En gave fra Gud», et utsagn tatt fra president Recep Tayyip Erdogans famøse tale rett etter kuppforsøket, der han forklarte at han nå hadde mulighet til å slå ned på alle sine motstandere.

– Da president Erdogan landet i Istanbul under kuppnatten var mange blitt drept og landet var i full krise, så det var et meget spesielt utsagn å komme med, forklarer Jørgen Lorentzen om tittelen.

I filmen intervjuer Lorentzen den omstridte nasjonalistlederen Dogu Perincek, som er kjent for sitt brennende hat mot Fethullah Gülen og sin nære forbindelse til Erdogan.

Like fullt kommer Perincek med to påstander som kan oppfattes som anklager mot Erdogan:

Den ene er at Erdogans regime var godt kjent med planene om et kupp i forkant, og den andre er at de massive utrenskningene i etterkant var basert på arrestasjonslister som lå klare allerede før kuppforsøket.

Filmskaperne viser også hvordan en arrestordre som ble utformet mens kuppet fremdeles pågikk, viser til hendelser som aldri fant sted.

Kontrollert kupp

Slik påstander har fått den tyrkiske opposisjonen til å snakke om en form for «kontrollert kupp», altså at Erdogan visste om kuppforsøket, men var trygg på at han kunne kontrollere utfallet, og bruke det til å iverksette en heksejakt på sine motstandere.

Erdogan har på det sterkeste avvist alle slik påstander, og har ment at det er et forræderi mot Tyrkia å komme med slike anklager.

BAKGRUNN: Erdogan om påstand om «kontrollert kupp»: – Skammelig å si sånt

– Informasjonen om at Erdogan og militærledelsen visste om kuppet flere dager i forveien kommer frem i flere kilder. Vi stiller spørsmål ved om man er medskyldig i at flere hundre døde dersom man visste om kuppforsøket, men lot være å forsøke å stanse det, sier Lorentzen.

Traff Gülen i USA

I delstaten Pennsylvania i USA treffer de norske filmskaperne Tyrkias mest ettersøkte, Fethullah Gülen, som har levd i eksil siden 1999. Gülen vedgår i filmen at han og Erdogan samarbeidet i mange år.

– Vi dro ikke på besøk til Gülen for å kaste skyld på noen, og heller ikke for å frikjenne noen. Vi ville vise frem hvordan Erdogan og Gülen jobbet sammen i mange år, før det ble maktkamp mellom dem, sier Nefise Özkal Lorentzen.

– Vi ba derfor om å få intervjuer med både Erdogan og Gülen. Bare Gülen takket ja, fortsetter hun.

Gülen har gang på gang avvist at han står bak kuppforsøket, og i stedet kastet skyld tilbake mot sin rival Erdogan. I filmen omtaler han sin bevegelse som «syndebukker» i Erdogans Tyrkia.

– Vi møtte en syk, gammel mann. Europeiske etterretningstjenester har konkludert med at Gülen neppe var personlig involvert i kuppforsøket, sier Lorentzen.

Soldatene fikk unngjelde

Ifølge tyrkiske myndigheter mistet 270 mennesker livet under kuppforsøket, flertallet av dem sivile. Men filmskaperne ser i stedet nærmere på ett av dødsfallene blant de unge soldatene på broen: En kadett under opplæring, som ble lynsjet på bestialsk vis.

– Familien hans er klare til å ta saken inn for Høyesterett i Tyrkia, og videre til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg om nødvendig. Derfor våger de å stå frem, forklarer Özkal Lorentzen.

– Vi må stille oss spørsmålet om hvorfor ingen av dem som lynsjet og drepte kadettene på broen er blitt tiltalt, legger Lorentzen til.

REPORTASJE: Sønnen ble kommandert til å delta i kuppforsøket: – Visste ikke hva han var med på

Andre kilder med tilknytning til militæret er anonymisert, deriblant de fem NATO-offiserene fra Tyrkia som hoppet av i Norge og har fått asyl her. En sak som førte til rasende reaksjoner fra den tyrkiske regjeringen.

Filmskaperne viser hvordan ett av hovedvitnene i hele straffesaken trolig ble utsatt for tortur under avhør, et tilfelle som Amnesty International har slått alarm om.

Tyrkia reagerte på filmen

Den tyrkiske ambassadøren skal ifølge Lorentzen ha forklart at han kontaktet norsk UD for å få filmen stanset – uten en gang å ha sett den.

– Jeg sjekket dette med kilder i UD, og fikk en bekreftelse. En slik reaksjon viser hvor sensitivt det er å lage kritisk journalistikk om kuppforsøket, sier Lorentzen.

– I filmen gjentar flere kilder at de tror «sannheten om kuppforsøket» vil komme frem en dag. Hva er deres syn på hva som egentlig skjedde?

– Vi tar ikke stilling til om Erdogan, Gülen eller andre står bak kuppforsøket. Men dersom Erdogan vil fjerne mistanken, så må han sette ned en internasjonal granskingskommisjon, sier Lorentzen.

Nefise Özkal Lorentzen forklarer at hun håper Erdogan og hans rådgivere får sett filmen, som også skal distribueres på engelsk.

– Dersom han endrer mening og vil gi et intervju, så står vi klare, sier hun.

BAKGRUNN: Dette vil Tyrkia vi skal vite om kuppforsøket

– Uaktuelt å stanse journalistikk

VG har stilt skriftlige spørsmål til den tyrkiske ambassadøren om hvordan den tyrkiske regjeringen reagerer på anklagene i filmen, og om det stemmer at ambassadøren ønsket å få filmen stanset.

Ambassaden har bekreftet at henvendelsen er mottatt, men har valgt å ikke besvare den.

VG har også stilt spørsmål til Utenriksdepartementet (UD) om en bekreftelse på hvorvidt ambassadøren hadde kontaktet departementet, og hva svaret i så tilfelle var. Slik svarer pressetalsperson Per Bardalen Wiggen:

– Utenriksdepartementet har jevnlig kontakt med den tyrkiske ambassadøren i Norge, i likhet med andre lands ambassadører i Norge, men vi kan ikke gå inn på detaljer i disse samtalene, sier Wiggen.

– Ytringsfriheten må fremmes og vernes daglig og i alle land. Denne internasjonale forpliktelsen tar Norge på største alvor. Det ville derfor selvsagt være helt uaktuelt for norske myndigheter å gripe inn og stanse et journalistisk prosjekt. Dette formidler vi også i vår kontakt med utenlandske diplomater, fortsetter han.

PS: Filmen sendes på Aftenposten-TV i Norge, på SVT i Sverige og på DR i Danmark. Første episode, «Massakren på broen», kan ses her.