Ny regjering i Sverige: Fjernet forbehold mot Nato-baser

SÄLEN (VG) Den nye svenske borgerlige regjeringen har gått bort fra sosialdemokratenes forbehold, om ikke å ville tillate utenlandske baser i Sverige, når landet blir medlem i Nato.

Den nye svenske forsvarsministeren Pål Jonson sier til VG at basepolitikken blir en diskusjon internt i Sverige når medlemskapet er i orden, altså når Tyrkia og Ungarn som de siste medlemslandene har godkjent det svenske medlemskapet.

– Vi har valgt å gjøre som Norge: Ikke ta forbehold før man blir alliert, men ta opp det spørsmålet når medlemskapet er på plass, sier Jonson.

Temaet kom opp på den store svenske sikkerhetskonferansen i skibygda Sälen søndag, der Nato-sjef Jens Stoltenberg var til stede, og hvor svenskekongen Carl Gustaf satt på første rad.

Ikke baser eller kjernevåpen

Norge og Danmark har tatt klare forbehold innen Nato om både basepolitikken og har erklært nasjonale forbud mot å lagre kjernevåpen i fredstid.

Jonsson vil ikke svare på hvordan han og den nye regjeringen til den moderate statsministeren Ulf Kristersson, stiller seg til baser med utenlandske soldater i Sverige.

– Sosialdemokratene var veldig opptatt av dette forbeholdet. Nå skal vi ha brede politiske diskusjoner. Den eksakte formuleringen får vi komme tilbake til når vi blir medlem, sier Jonson til VG.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har tidligere sagt at ingen vil presse verken kjernevåpen eller utenlandske baser på land som vil motsette seg dette.

VG er kjent med at både Sverige og Finland ikke tok noen formelle forbehold i sine søknader om Nato-medlemskap, da de ble levert i Brussel i mai 2022.

De to søkerlandene ble anbefalt å ikke ta formelle forbehold ved tidspunktet for en søknad, men heller reise dem internt senere.

Blant annet ble det vist til hvordan Russland har benyttet enhver anledning til å kritisere Norge for påståtte brudd på egen basepolitikk, både under allierte øvelser og besøk av utenlandske fartøyer som kan ha hatt atomvåpen om bord.

Står ved forbehold

Sosialdemokratenes leder Magdalena Andersson var statsminister i Sverige da søknaden ble levert før sommeren i fjor. Da kommuniserte partiet tydelig at de ville ta de samme politiske forbehold som Norge og Danmark, om baser og om kjernevåpen.

Nå, på sikkerhetskonferansen i Sälen søndag - sa Kristersson tydelig nei til kjernevåpen på svensk jord - men gjentok ikke forbeholdet om basepolitikken:

På spørsmål om hva hun mener om at den nye regjeringen ikke står ved base-forbeholdet, svarte tidligere statsminister Andersson slik:

– Jeg går ut fra Ulf Kristersson står fast ved det han sa i Sveriges riksdag i mai, da vi leverte Nato-søknaden. Da var han veldig tydelig. Vi har gjort som de andre nordiske land: Vi tok ingen forbehold da vi leverte søknaden. Men vi har tidlig erklært at når vi blir medlemmer, da gjør vi som Norge og Danmark har gjort: å ensidig erklære at vi ikke vil ha kjernevåpen eller faste baser på vår jord, sa Magdalena Andersson til VG.

Krav vi ikke kan imøtekomme

I Sverige venter man fortsatt utålmodig på at Tyrkia og Ungarn, som de siste landene, skal godkjenne svensk og finsk Nato-medlemskap.

Ifølge statsminister Ulf Kristersson har Tyrkia fremmet krav om utlevering av personer som Sverige verken kan eller vil utlevere, fordi de enten er svenske statsborgere eller at formelle rettsprosesser har avvist utlevering.

– De har krav vi ikke kan imøtekomme, sa Kristersson.

Han la til at Sverige «har gjort det vi skal gjøre» for å oppfylle avtalen som Sverige og Finland undertegnet med Tyrkia under Nato-toppmøtet i Madrid i juli 2022.

Jens Stoltenberg sa i Sälen at han er trygg på at Tyrkia vil godkjenne medlemskapet.

– Jeg mener at tiden er inne til at de skal ratifisere medlemskapsavtalen. Men jeg vil ikke spekulere i når det vil skje, sa Nato-sjefen.

Nordisk kommisjon

I Sälen lanserte Magdalena Andersson et nytt parti-forslag fra Socialdemokraterna om en nordisk forsvarskommisjon, når Sverige og Finland nå blir medlemmer i Nato.

Tidligere forsvarsminister Peter Hultqvist sier til VG at ideen allerede er diskutert med Arbeiderpartiet og med de finske sosialdemokratiske partiet.