Derfor ble det brexit

En skremselskampanje uten troverdighet, en populær
eks-borgermester og en halvhjertet Labour-kampanje er blant grunnene til at britene melder seg ut av EU, mener eksperter.

Geir Molnes
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Dette er en del av et anti-eliteopprør. Det blir en form for ytre protest mot de fjerne elitene som brexit-tilhengerne mener styrer samfunnet galt. EU er blitt en syndebukk for en del trekk ved dagens samfunn som de ikke er begeistret for, sier førstelektor Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo.

Fredag kom sjokkbeskjeden om at Storbritannia melder seg ut av EU. Storbritannia-eksperter gir et sammensatt bilde av hvorfor folkeavstemningen endte med en brexit. Bratberg peker på at det er særlig velgere av det høyrepopulistiske partiet UKIP og Det konservative parti som har støttet utmelding.

– Men du har også en del arbeiderklassevelgere, som tradisjonelt stemmer på Labour, som også har latt seg overbevise om at en brexit er veien å gå, sier han.

Les også: Slik splitter brexit Storbritannia

EU SOM SYNDEBUKK: Øivind Bratberg mener EU er blitt gjort til en syndebukk av anti-elitistiske velgere. Foto: Vidar Ruud , NTB scanpix

Gamle vil ut, unge vil bli

Meningsmålinger viser tydelig at det er Storbritannias eldre velgere som har sikret flertall for utmelding. Hadde det vært opp til den yngre garde, ville landet blitt værende i unionen.

– Ikke bare er det flere eldre som ønsker brexit, men de har også mye høyere valgdeltagelse. Yngre velgere er langt mer positive til å bli værende, sier Bratberg.

Les også: Ekspertene frykter dominoeffekt – er Frankrike neste?

Han påpeker at de yngre velgerne har et langt mer avslappet forhold til arbeidsinnvandring, og de endringene som moderne samfunn nå går gjennom.

– De eldre velgerne er bekymret for endringene som går fortere og fortere, og vil hoppe av det toget. Det sier noe om at brexit-koalisjonen er en nostalgisk, tilbakeskuende koalisjon. De vil tilbake til der samfunnet var tidligere, med klarere grenser til utlandet og en sikrere tro på hva som er britisk.

Mislykket skremselskampanje

Jan Erik Mustad, Storbritannia-ekspert og førstelektor ved Universitetet i Agder, mener bli-siden tegnet et for mørkt bilde av hvilke konsekvenser en brexit kunne få.

– Det har slått tilbake på Cameron. Alle disse voldsomme konsekvensene de hevdet at en utmelding ville få ble for mye. De gikk for langt i kampens hete, sier Mustad.

– Det begynte å gå utover troverdigheten?

MYE INNVANDRINGSDEBATT: At innvandring fikk prege store deler av brexit-debatten svekket saken til de som ønsket å bli værende, mener førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder. Foto: Harald Henden , VG

– Ja, det gjorde nok det for mange. Selv jeg som ikke er EU-borger mener det ble for mye når de skisserte konsekvensene dette ville få både når det gjelder terror og økonomiske konsekvenser.

– Det ble en opphetet stemning som gjorde at det hele ble for voldsomt, sier førstelektoren.

Har du lest? Slik skiller du deg fra EU – steg for steg

At innvandring ble viet så mye oppmerksomhet i debatten var også ødeleggende for dem som ønsket å bli værende i EU, mener han.

– Frykten for mer og mer innvandring uten noen særlig kontroll ble mer og mer toneangivende i debatten. Det har nok mange velgere bitt på.

Halvhjertet Labour-kampanje

Labourlederen Jeremy Corbyn har offisielt støttet fortsatt EU-medlemskap, men har fått mye kritikk for å drive en halvhjertet kampanje.

– Labourvelgerne ble hengende i lufta. Man klarte ikke mobilisere kjernevelgerne i viktige områder. Jeg har lenge ment at Labour måtte tydeligere på banen for at britene skulle bli værene i EU. Corbyn har vært dårlig på å mobilisere mot brexit, sier Mustad.

UENTUSIASTISK: Jeremy Corbyns halvhjertede innsats i debatten om brexit får deler av skylden for at britene nå går ut av EU. Foto: Toby Melville , Reuters

Det har vært spekulert i at grunnen til Corbyns manglende entusiasme er at han egentlig er tilhenger av brexit-siden. Mustad utelukker ikke at dette kan ha vært en faktor.

– Han fikk en klar beskjed fra sin parlamentsgruppe, men i hjertet er han egentlig mot EU. Han er mot den økonomiske overbygningen og sentraliseringen, sier han.

Eksborgermesteren med nøkkelrolle

Ved siden av lederen for høyrepopulistiske UKIP, Nigel Farage, er det Londons tidligere borgermester Boris Johnson som har vært brexit-kampanjens store ansikt utad.

Derfor er brexit viktig for deg: Åtte konsekvenser for Norge

Han har vært viktig for brexiterne, mener både Bratberg og Mustad:

– Johnson var en veldig populær borgermester i London, selv om han er kontroversiell i det konservative partiet. Han har vært en velgermagnet i Storbritannia, sier Mustad.

– Han har høyere tillit enn noen annen politiker blant folket, statsminister Cameron inkludert. Han har fått renommé som en grasrotas mann, som ikke oppfattes som en del av eliten. Han har gitt kampanjen mye mobiliserende kraft, og har vært den faktiske lederen for brexit-bevegelsen, sier Bratberg om den fargerike eks-journalisten.

Blir han statsminister?

Den samme Johnson pekes nå ut av mange som den heteste kandidaten til å overta statsministerstolen etter Cameron, som trekker seg i oktober.

– Det er for tidlig å si noe sikkert om han overtar. Men han er definitivt en av de sterkeste kandidatene, sier Bratberg, som også peker på innenriksminister Theresa May som en mulig arvtager.

KAN BLI STATSMINISTER: Boris Johnson har høyere tillitt enn noen andre politikere i Storbritannia, inkludert statsminister David Cameron, mener Storbritannia-ekspert Øyvind Bratberg. Johnson har vært en sentral skikkelse i kampen for brexit. Nå seiler han opp som en het kandidat til å bli Storbritannias neste statsminister. Foto: Leon Neal , Afp

Før det må Storbritannia begynne å finne ut av hva som blir veien videre for landet på kortere sikt.

Kommentar: Et nei til Europa

– Regjeringen må først bli enig om en strategi om det videre løpet i EU. Det er i seg selv en utfordring, spesielt med en statsminister som sitter på lånt tid, sier Bratberg og tilføyer:

– De neste månedene blir en reise inn i et ukjent landskap. Dette er en stor oppgave for en regjering som knapt har flertall og som har vært så grundig splittet gjennom valgkampen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder