Brende ønsker rolle i forhandlinger med Taliban

Børge Brende til VG om: Afghanistan-samtaler, lærdommen fra Libya og Norge som fredsmekler

Utenriksminister Børge Brende bekrefter at Norge er klare til å ta en rolle som tilrettelegger mellom afghanske myndigheter og Taliban.

I juni ble det avdekket at Taliban hadde sendt forhandlere til Norge for samtaler med representanter fra den afghanske regjeringen, under konferansen «Oslo Forum».

– Jeg merker meg at afghanske myndigheter bekrefter at de har representanter i Norge, og at Taliban bekrefter at de har representanter i Norge. Dette er et dialogforum hvor det er ulike fredsmeklere fra hele verden som deltar, sa Brende til VG den gang.

Men det var ikke første gang Taliban var i Norge i våres for forhandlinger, VG er kjent med at det skjedde minst en gang tidligere. Og det kan bli flere slike runder:

– Afghanistans president Ashraf Ghani Ahmadza har gjort det klart at han har et ønske om å finne politiske løsninger med Taliban. Det har jo vært samlinger i Norge, uten at jeg kan utdype rundt det, sier Brende til VG.

– Vi har gjort det klart til afghanske myndigheter at vi er til disposisjon dersom de ønsker en fasilitator for den videre prosessen, fortsetter han.

Kvinners rettigheter

Brende understreker at slike politiske løsninger forutsetter at man «ikke kompromisser» på framskittene man har oppnådd i Afghanistan, blant annet på rettigheter for kvinner og jenters mulighet til skolegang.

Brende kan ikke svare VG på om det ble gjort unntak fra regler rundt sikkerhetsklarering til Norge for at Talibans forhandlere kunne komme hit.

Han kan heller ikke gi noen detaljer om de mulige neste skrittene i slike forhandlinger.

– Det jeg kan si er at Norge har stilt seg til disposisjon for forhandlinger mellom FARC-geriljaen og den colombianske regjeringen. Der har vi en rolle som fasilitator sammen med Cuba.

– Vi har også en pågående rolle i forhandlingene mellom partene i Sør-Sudan, og spiller en rolle i Midtøsten som leder for giverlandsgruppen for Palestina, som er avgjørende for den økonomiske overlevelsen til de palestinske selvstyremyndighetene.

Var i Cuba

Til Colombia-forhandlingene har UD satt av tre mann på fulltid og to mann på deltid, og Brende skal selv ha en aktiv rolle.

– Jeg var selv i Cuba i februar og mars, forklarer Brende.

Brende beskriver forhandlingene i Sør-Sudan, der det har brutt ut en brutal borgerkrig etter frigjøringen fra Sudan, som «ett skritt fram, og to skritt tilbake».

– Det er veldig deprimerende. President Salva Kiir og tidligere visepresident Riek Machar har utvist meget dårlig lederskap. Men det er en humanitær katastrofe og vi kan ikke gi opp, sier Brende.

Brende forventer også økt innsats i Midtøsten, under ledelse av USA, etter den endelige avtalen med Iran er på plass. Men han tror ikke Norge kan ha den samme rollen som på nittitallet, da man tok ledelsen i Oslo-prosessen og fredsforhandlingene på Sri Lanka – med omstridt utfall.

– Det er viktig å ha et ydmykt syn på egen rolle, og å være realistiske, sier Brende.

– Det er også kriser vi ikke vil forhandle i. Når det gjelder feks terrororganisasjonen ISIL er det bare en løsning å slå det tilbake gjennom et storstilt internasjonalt samarbeid. De ønsker ikke dialog og her kommer man ikke utenom militære maktmidler, fortsetter han.

Libya: Mangel på veikart

Brende er forsiktig med å være kritisk til beslutninger tatt av hans forgjengere som utenriksminister, og er opptatt av en «bredest mulig enighet» om norsk utenriks politikk.

Men under et besøk i Romania i forrige uke, beskrev han utviklingen i Libya som «prisen for mangelen på et veikart videre» etter den NATO-ledede militæraksjonen.

– Jeg mener det var riktig å gripe inn, for å hindre et mulig folkemord begått av Gaddafi. Men man ser tydelig at man ikke hadde en god nok plan for det som skulle komme etter Gaddafi.

Les også: Støre hadde hemmelige Libya-forhandlinger

– På samme måte kan man konkludere med at å marginalisere hele maktsystemet i Irak, både hæren og Bhat-partiet, etter Saddam Husseins fall, var skadelig. Der også manglet man et veikart for veien videre, etter den militære intervensjonen.

Glemte konflikter

Brende mener en av utfordringene som verdenssamfunnet står overfor, er faren for «glemte konflikter». Under et besøk til Georgia i forrige uke, påpekte han at konflikten der med de russiskstøttede utbryterrepublikkene, er blitt en slik «glemt konflikt».

– Vi står overfor mange dramatiske kriser samtidig, en flyktningbølge mot Europa med tragiske utfall, krigen i Syria og fremveksten av ISIL i Syria og Irak, med spredningen til Nord-Afrika, og finanskrise i Hellas og børsuro i Kina. Dette har ført til at konflikten i Ukraina har fått veldig lite oppmerksomhet.

Les også: Børge Brende til VG om flyktningkrisen: - Norge må gjøre mer

– Det er viktig å fortsatt ha press på Russland for å sikre at avtalene om Ukraina overholdes. De siste rapportene vi har fått fra Kiev viser at det har vært et økt konfliktnivå i de russiskstøttede områdene i Donetsk og Luhansk. Det må ikke få gå i glemmeboken mens verden har fokus på andre konflikter.