RASK LAST: Det er på bakken flyet er mest utsatt for angrep. Derfor vil den norske styrken gjøre stoppen her i Kidal så kort som mulig. Seks par norske soldatøyne finkjemmer hustak og sanddyner for unormale bevegelser mens passasjerene er på vei om bord. Foto: Harald Henden VG

I militærkolonne tar turen fra Bamako til Kidal i Mali tre uker. Det norske flyet bruker tre timer.

KIDAL (VG) To par propeller pisker den dyprøde
ørkensanden opp i store støvskyer.

  • Rune Thomas Ege
  • Harald Henden

Artikkelen er over fire år gammel

Det har gått 20 minutter siden det gråmalte norske flyet tok bakken på grusstripen, dypt inne i Sahara.

Mer enn nok, mener vaktsoldatene.

– Da drar vi!

Så langt øyet kan se – i alle retninger – er det ørken.

Ørken, en småby og en militærleir omgitt av ødemark.

Og noen av verdens dødeligste terrorgrupper.

Soldatene her er avhengige av FN-flyet som kommer fra hovedstaden Bamako noen ganger i uken.

– Å kjøre fra Bamako med en forsyningskolonne kan ta tre til fire uker. Tenk deg en strekning tilsvarende Oslo – Kirkenes, der det bare er asfaltert frem til Gardermoen, forklarer major Alf Jensen.

– Så kan du legge til regntid der det lille som finnes av veier forsvinner helt og en konstant trussel fra miner, veibomber og terrorister.

Les også om de som overlevde hotellangrepet i Bamako: Først skjøt terroristene henne i halsen. Så oppdaget de hun fortsatt var i live

Major Jensen er nestkommanderende for det største norske FN-bidraget på flere år.

I sentrum for den 70 menn og kvinner store styrken:

Et C-130 transportfly, det eneste av sitt slag FN har i hele Vest-Afrika.

– FN her i Mali var uten denne type transportkapasitet i halvannet år før vi kom. Flere steder har last hopet seg opp, og det er et enormt behov for det vi gjør, sier majoren.

Islamister nær ved å ta over landet

På samme måte har Mali et enormt behov for FN-styrken. Landet, som i mange år ble regnet som et demokratisk forbilde for resten av Afrika, knaker i sammenføyningene.

Islamistene, som var nær ved å ta over hele landet i 2012, kan fortsatt operere fritt i ørkenområder nord i landet.

12.000 FN-soldater og noen tusen franske spesialsoldater gjør det de kan for å hjelpe myndighetene beholde kontrollen.

Men antall angrep både mot FN-styrkene og lokale mål har økt kraftig de siste månedene.

– Det gjør at transport langs veiene blir farligere og farligere. Det betyr også at det blir mer og mer bruk for oss, sier Jensen.

Ville ha med TV i håndbagasjen

Vanligvis har fartøyssjef Erik og kollegene Vest-Afrikas beste utsikt fra arbeidsplassen i cockpiten på transportflyet.

I dag kverner flyet seg gjennom et brungrått skylag – et forvarsel på at regntiden nærmer seg.

– Det er veldig annerledes enn å fly i Norge. Her nede er det ikke radar, det er lite radiodekning, mindre trafikk – og selvfølgelig et helt annet vær, sier han.

Og i motsetning til Norge: Rullebanene er stort sett av grus.

– Men flyet trives godt når vi flyr så mye som fem til seks dager i uken. De største utfordringene så langt har vært sanden fra Sahara som tidvis skaper dårlig sikt, sier kollega Roy.

I dag er lasten passasjerer, en brokete forsamling FN-soldater, sivile kontraktører og lokale som FN vil flytte til eller fra ørkenutposten nordøst i landet.

– Sammen med språkbarrierer møter vi utfordringer med alt fra dårlig pakket last til folk som vil ha med seg 32-tommers TV som håndbagasje, sier lastemester Marius.

– Men vi har aldri en kjedelig dag på jobben.

Likevel er det frustrasjon i deler av den norske styrken fordi FN – bortsett fra en og annen medisinsk evakuering og ett eneste oppdrag med nederlandske spesialstyrker - hovedsakelig bruker det avanserte militærflyet til enkle transportoppdrag.

Jensen karakteriserer samarbeidet med FN som «godt».

– Det viktigste er å være forberedt på å møte FN-byråkrati før en reiser hjemmefra. Da blir ikke bråstoppen så stor.

– Å jobbe i en så stor FN-operasjon er en litt uvant hverdag for oss nordmenn, som er vant til å hoppe på oppdrag og løse ting underveis, sier han.

- Blir lenge

I november skal den norske flystyrken hjem. Men Norge forpliktet seg til å bidra i FN-operasjonen – som får stadig større andel vestlige soldater med bedre trening og avansert utstyr – minst til 2018.

– Mali har enorme behov og utfordringer, og de er ikke løst over natten. Man trenger ikke å ha doktorgrad i Vest-Afrika-studier for å skjønne at dette kommer til å ta tid, sier Jensen.

– Hvor lenge kommer FN og utenlandske soldater til å være i Mali?

– Lenge.

Mer om

  1. Mali
  2. Forsvaret
  3. FN
  4. Krig
  5. Krigen mot terror
  6. Terrorisme

Flere artikler

  1. Norge blir i Mali til 2018 - minst

  2. Truet med å sende hjem norsk FN-styrke fra Mali

  3. Tordenvær og flaggermus venter norske styrker på FN-oppdrag i Mali

  4. Historisk innrømmelse: Mali-islamist blir trolig dømt for krigsforbrytelser for å ha ødelagt kulturminner

  5. Pluss content

    Bølge av hotellterror i Afrika: Var sikker på hun skulle dø

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder