DØDSANGST: Den iranske mannen i 20-årene, som heter Balal til fornavn, tas opp på galgen av vaktene. Foto: AFP PHOTO/ARASH KHAMOOSHI/ISNA

Her reddes han fra henging

Dødsstraff i Iran stanset i siste øyeblikk

Drapsmannen Balal reddet av offerets familie

Amnesty om bildene: «Grotesk skuespill»

En stor folkemengde stod samlet, og den iranske dødsdømte hadde løkken rundt nakken, da offerets mor sparte hans liv.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Balal, en mann i tyveårene fra småbyen Royan i den nordlige iranske provinsen Mazandaran, må ha vært overbevist om at hans siste time var kommet, da vaktene dro ham fram til galgen.

Men, da løkken var strammet til rundt halsen, tro moren til den han er dømt for å ha drept fram, og fiket til Balal i ansiktet. Så gikk faren til drapsofferet fram og løsnet løkken. Balal var blitt skånet.

Bildene fra den dramatiske hendelsen er lagt ut av det statstilknyttede Iranian Students' News Agency (ISNA). VG gjengir bildene med tillatelse fra fotografen, Arash Khamooshi.

DØMT FOR DRAP: Balal, som her får løkken rundt halsen, er dømt for knivdrap etter et gateslagsmål for syv år siden. Foto: AFP PHOTO/ARASH KHAMOOSHI/ISNA

Ifølge The Guardian skal Balal ha knivstukket 18-åringen Abdollah Hosseinzadeh for syv år siden. Offeret familie var til stede for å utøve islamsk gjengjeldelse, såkalt qesas, ved å dytte vekk stolen Balal stod på.

Etter at hengingen ble stanset i siste øyeblikk, viser bildene hvordan moren til Balal og moren til drapsofferet omfavner hverandre, begge to oppløst i tårer.

Faren forteller til ISNA at de kom fram til at Balal ikke drepte deres sønn med vilje og overlegg.

- Min 18 år gamle sønn Abdollah var ute og gikk blant basarene, da Balal dyttet til ham. Abdollah ble fornærmet og sparket tilbake, og da tok drapsmannen fram en kjøkkenkniv han hadde gjemt i sokken, sier Abdolghani Hosseinzadeh.

- Men Balal var uerfaren og visste ikke hvordan man skulle håndtere en kniv, han var naiv, fortsetter offerets far.

FIKER TIL: Moren til 18-åringen som Balal skal ha knivdrept skal trekke vekk stolen han står på. I stedet fiker hun til ham og redder hans liv. Foto: AFP PHOTO/ARASH KHAMOOSHI/ISNA

Ifølge Hosseinzadeh rømte Balal fra åstedet, men ble senere pågrepet. Det tok domstolen seks år å komme fram til dødsstraff. Hengingen var tidligere blitt utsatt etter klager fra Balals familie, senest i forkant av den persiske nyttårsfeiringen Nowruz.

Den dreptes familie hadde tidligere mistet sin yngste sønn, en 11-åring i en motorsykkelulykke. Men en drøm om sønnene fikk moren til ofrene til å ville spare Balal, forteller Hosseinzadeh.

- For tre dager siden hadde min kone en drøm der min eldste sønn kom til henne og fortalte at begge guttene hadde det godt, og at hun ikke skulle søke hevn. Det roet henne, og vi bestemte oss for å tenke på det fram til henrettelsen.

GRÅTER SAMMEN: Moren til Balal og moren til offeret gråter sammen etter henrettelsen er avlyst i siste liten. Foto: AFP PHOTO/ARASH KHAMOOSHI/ISNA

Flere kjente iranere, deriblant programlederen Adel Ferdosipour, hadde appellert til paret om å spare Balals liv. Men offerets familie har kun noe å si hva dødsstraff angår, fengselsstraff iverksettes i stedet.

Etter Kina, er Iran det landet i verden som gjennomfører flest henrettelser. Ifølge Amnesty International er 199 personer henrettet i Iran så langt i år.

Amnesty mener systemet med qesas bryter med internasjonal lov, ettersom den dødsdømte ikke kan be om benådning fra landets øverste ledelse.

- Amnesty er mot dødsstraff, men skal man praktisere det mener vi at det er helt uholdbart når staten overlater spørsmålet om liv eller død til offerets familie. Det er et brudd med internasjonale rettsprinsipper, og det legger en tung belastning på familien til offeret, sier generalsekretær i Amnesty International Norge til VG, John Peder Egenæs, til VG.

FOLKEMENGDE: Irans praksis med offentlige henrettelser blir sterkt kritisert av Amnesty. Foto: AFP PHOTO/ARASH KHAMOOSHI/ISNA

Egenæs mener bildene fra Iran også viser hvilket «grotesk skuespill» offentlige henrettelser er.

- Det er brutaliserende og traumatiserende for dem som ser på. Det har som formål å skape frykt, ikke bare for straff for lovbrudd, men frykt for hva staten kan gjøre i menneskers liv, sier Egenæs.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder