Omar (21) overlevde «slakterhuset»: Slik var livet i skrekk-fengselet

Tidspunktet for hans henrettelse var satt, og rundt ham ble folk hengt i hemmelighet om natten. Her forteller Omar Alshogre til VG om livet i Syrias dødeligste fengsel.

– De hentet meg fra cellen den 10. september 2014, og tok meg med til en militærdommer. Jeg tenkte at dette er de siste sekundene av livet mitt.

– Jeg tenkte også: Døden vil være den letteste utveien. Døden er bedre enn torturen de levende gjennomgår.

Denne uken kom Amnesty International med en svært detaljert og omfattende rapport som vekket oppsikt verden over:

Syriske myndigheter skal i perioden fra 2011 til 2015 ha hengt opp mot 13.000 mennesker i Saydnaya-fengselet nord for Damaskus. Minst en gang i uka, på mandager og onsdager, ble grupper på opptil 50 personer hentet fra cellene sine i fengselet og stilt for en slags provisorisk domstol og dømt, slått og hengt – midt på natten og i all hemmelighet.

Til sammen skal hittil 13.000 mennesker være drept på denne måten, og Amnesty mener drapene i «slakterhuset» fortsatt pågår i dag.

For den 21 år gamle syreren Omar Alshogre var ikke rapporten noen overraskelse. Han var i fengselet og så torturen og massedrapene med egne øyne.

På innsiden av Assads torturfengsler: Her dør 300 hver måned

VG har den siste uken snakket med al-Shogre på telefon fra Stockholm der han nå bor. Han har vært travel. Alshogre var nemlig et av vitnene Amnesty har basert seg på, i arbeidet med fengselsrapporten. 84 vitner er intervjuet, inkludert overlevende, tidligere fangevoktere, advokater og leger.

Hvorfor vil den unge syreren fortelle sin historie?

– Det er veldig viktig at mennesker i Europa, også her i Skandinavia, vet hvem vi syrere er, hva vi kommer fra, og hva vi har vært gjennom. Det er min plikt å fortelle denne historien, sier han.

Syrisk avhopper: – Jobben min var å ta bilder av alle dødsfallene før og etter revolusjonen

Hentet hos tanten

Alshogre var bare tenåring da han ble arrestert.

Som 17-åringen, i november 2012, kom den syriske sikkerhetstjenesten på døren til tanten hans i byen Tartus, vest i Syria.

Alshogre og to av hans søskenbarn ble pågrepet og ført vekk.

– Jeg ante ikke hvorfor de tok oss. Jeg hadde vært med på fredelige demonstrasjoner mot regimet, men ingen ting annet, sier han til VG.

De tre ble sendt inn i det som virket som en endeløs fengselstilværelse, der de hele tiden ble flyttet fra sted til sted. Begge søskenbarna døde etter en tid som følge av utmattelse og mangel på mat. Den yngste av dem skal ha vært så svak at han ikke kunne gå på toalettet alene.

Etter å ha vært innom 10 ulike fengsler, endte den syriske tenåringen opp i det beryktede Saydnaya-fengselet.

Bedt om å drepe andre

Han ble plassert i avdeling 215, en avdeling drevet av militæretterretningen og kjent blant flere syrere som «Dødavdelingen».

Mange tusen fanger sitter fremdeles i fengselet som i sin helhet kontrolleres av militæret i Syria.

Amnesty anklager de syriske myndighetene for utryddelsesmetoder, med tortur og ved å nekte fangene mat, drikke og tilgang til medisinsk hjelp. Fengselet skal ha hatt spesielle regler, inkludert et forbud mot å snakke og pålegg om å stille opp på en gitt måte hver gang voktere kom inn i cellene.

– Folk forsvant hele tiden, sier Alshogre.

Torturen var omfattende:

– Flere ganger kom fangevokterne med kniver og kabler og sa at vi måtte drepe slektninger eller venner som også var i fengselet. Hvis vi ikke gjorde som de sa, ville vi selv bli drept.

Og:

– Fanger ble tvunget til å voldta andre fanger. Det skjedde hele tiden, også med fanger jeg kjente.

Amnestys rapport bekrefter at denne torturmetoden var mye brukt. I tillegg skal fangevoktere også ha kastet måltider til de innsatte inn på cellegulv, ofte tildekket av avføring og blod.

Betalt ut av fengsel etter massakre

Hvordan slapp Omar ut av dette i live? Prosessen startet med en massakre i landsbyen Baniyas i mai 2013.

– To av mine brødre og min far ble drept i en massakre utført av regimet og deres allierte militser den 2. mai det året.

Ifølge Human Rights Watch ble 248 sivile likvidert i massakrene, utført av regjeringslojale styrker i sunnibefolkede deler av landsbyene Baniyas og Bayda, som ligger rundt fire mil nord for Tartus.

Alshogre var allerede da i fengsel. Hans mor og gjenlevende søsken flyktet over grensen til Tyrkia og klarte å skrape sammen 15.000 dollar, en enorm sum for en familie på flukt.

Med pengene klarte de å bestikke de riktige personene hos syriske myndigheter.

Omar Alshogre slapp dødsdommen da han sto foran militærdomstolen, og i juni 2015 ble han bundet foran øyene, satt i en bil og kjørt ut av fengselet. Han ble dumpet i en veigrøft.

Han hadde da tuberkulose og veide 35 kilo.

Båtflyktning og kommende ingeniør

Alshogre kom seg nordover, han kom seg over grensen til Tyrkia. Deretter reiste han i båt over Middelhavet, så gjennom Balkan, Sentral-Europa, Danmark og til slutt: Sverige.

Intervjuet med VG gjorde han på flytende svensk. Han er selvlært, og torsdag formiddag denne uken gjennomførte han eksamen.

– Jeg skal komme inn på ingeniør-studiet, sier han og legger til:

– Jeg ser lyst på fremtiden.

PS 1: Syriske myndigheter avviser Amnesty-rapporten og dermed også Alshogres historie: Den er «fullstendig usann og har som formål å skade Syrias rykte i internasjonale fora», heter det i uttalelsen fra justisdepartementet.

PS 2: VG har tidligere fortalt historien til syriske Mazen Darwish, som også overlevde dødsfengslene i Syria. Han var på et tidspunkt så mishandlet at Assad-regimets fangevoktere trodde han var død. Les hele overlevelseshistorien her: På innsiden av Assads torturfengsler: Slik holdt Mazen seg i live.

.