TÅLMODIGE: Maria (t.h.) og Penny Vlachou sier de som snegleoppdrettere har stor tålmodighet. Men Hellas' finanskrise og den siste ukens politiske debatt gjør at selv de begynner å tære på siste rest av positivitet.
TÅLMODIGE: Maria (t.h.) og Penny Vlachou sier de som snegleoppdrettere har stor tålmodighet. Men Hellas' finanskrise og den siste ukens politiske debatt gjør at selv de begynner å tære på siste rest av positivitet. Foto:Fredrik Solstad,VG

Greske sneglebønder frykter treg økonomi

UTENRIKS

CORINTH (VG) Søstrene Maria og Penny startet sneglefarm på den greske landsbygda. De er svorne EU-tilhengere, men føler at hele verden nå venter på hjemlandets kollaps.

Publisert: Oppdatert: 03.07.15 03:06

Hellas gjør seg klar til skjebnevalg på søndag. Statsminister Alexis Tsipras råder sitt folk til å stemme «nei» til EUs gjeldsavtale.

For de to søstrene som driver sneglefarmen «Fereikos» en drøy time utenfor Aten, vil et nei til gjeldsavtalen bety en tragedie for Hellas og den greske landsbygda.

– De utenlandske kundene våre ringer og uttrykker sin medfølelse, men samtidig utsetter de bestillingene til over helgen, sier Maria Vlachou (35).

Den siste uken er forsendelsene med snegler til Spania, Tyskland og Italia blitt avbestilt.

– De håper vel at det brått skal bli billigere over helgen, dersom euroen erstattes av drakme. Verden venter på at landet vårt skal kollapse, sier hun.

Les også: Gresk finansminister: Vi har smadret seddelpressene

Les også: Hadde ikke klart oss uten svarte penger

Snakker ni språk

Penny og Maria Vlachou har vokst opp i sentrum av Aten, og det var ingen som ville gjettet at de to velutdannede kvinnene skulle ende som bønder. Maria snakker ni språk og var ansatt i EU-kommisjonen i Brussel. Penny snakker seks språk og drømte om å jobbe mer i naturen.

Da Maria lattermildt fortalte at hun betalte 37 euro for en tallerken med snegler i Sveits, fikk Penny ideen. Så bestemte de seg for å satse sammen.

«Snegler?!», Penny Vlachou (33) etterligner foreldrene og vennenes reaksjon da de hørte om søstrenes planer. Men de fikk låne penger av faren, trosset byråkratiet og startet i det små. I løpet av åtte år har de bygget opp en bedrift med 180 leverandører og elleve ansatte.

– Vi er vant til å jobbe med små og trege dyr. Men nå begynner selv tålmodigheten vår å ta slutt, sier Penny om den greske regjeringen.

Har du lest: Forklaringene på den greske krisen

– Uglesett av kommunistene

Maria Vlachou bruker sterke ord når hun snakker om Hellas’ statsminister. Hun mener det venstreradikale regjeringspartiet Syriza forsøker å strupe det private næringslivet.

– Tsipras snakker om behovet for vekst. Men hvem er det som skaper vekst? Han som ansetter folk i en oppblåst offentlig sektor, eller vi som lager noe nytt og skaper arbeidsplasser? Uansett om vi gjør noe godt for landet, blir vi sett på som slemme kapitalister av den kommunistiske regjeringen, hevder hun.

I Norge er de aller fleste bønder motstandere av EU og for en nasjonal tollmur. I Hellas er de fleste bøndene tilhengere av EU og deres subsidie-ordninger. De tenker med gru på om Hellas skulle havne utenfor det europeiske handelsmarkedet.

– Vi er europeere. Dersom vi forlater EU vil Hellas bli et land i den tredje verden. Da vil de siste 15-20 årene ha vært bortkastet.

Maria får en telefon mens vi kjører fra lagerlokalet og bort til jordene der tusenvis av snegler har gått i sommerdvale. Hun takker og smiler, men rister på hodet i det hun legger på.

Det var en kunde som ville høre hvordan det går med oss. Vi trenger ikke Europas medfølelse, vi trenger bestillinger!

Tomme butikker

VG har den siste uken snakket med flere enkeltmannsforetak og små bedrifter som merker at den økonomiske krisen tynger. Butikklokalene er tomme, og kundene uteblir.

– Den siste uken har jeg ikke solgt ett plagg, sier klesdesigner Elias Karagiorgos (53).

Han skjelver i stemmen når han skal beskrive fremtiden. Folk trenger fortsatt mat, men når usikkerheten råder, er det ingen som tar seg råd til lokal design og nye klær.

– Jeg har brukt alle sparepengene mine på å skape noe eget. Jobber 18 timer i døgnet, seks dager i uken. Jeg har endelig fått min egen butikk, men nå står det bomstille. Jeg vet ikke om jeg orker å begynne på nytt igjen, sier 53-åringen.

Her kan du lese mer om