STENGT: En mann i Riyad, hovedstaden i Saudi-Arabia, går forbi det stengte kontoret til Qatar Airways.
STENGT: En mann i Riyad, hovedstaden i Saudi-Arabia, går forbi det stengte kontoret til Qatar Airways. Foto: Fayez Nureldine AFP

Derfor er det Qatar-krise i gulfen

Kan skape kaos for Fotball-VM i 2022

UTENRIKS

ISTANBUL (VG) Forholdet til islamistgrupper og Iran, hacking av en nyhetsmelding, og kritikk mot nyhetskanalen Al Jazeera, er årsaker til krisen mellom Qatar og nabolandene.

  • Nilas Johnsen
Publisert:

Den diplomatiske krisen mellom den lille golfstaten med 2,7 millioner mennesker har ført til at innbyggere hamstrer matvarer, i frykt for at prisene skal eksplodere etter at Saudi-Arabia har stengt den eneste landegrensen.

Bakgrunn: Full isfront: Naboland kutter alle diplomatiske bånde til Qatar

Samtidig forsøker Qatar Airways å finne alternative landingsplasser og flyruter etter å ha blitt utestengt fra land etter land i regionen rundt seg, mens reisende og diplomater fra Qatar forsøker å finne måte å komme seg hjem på, etter å ha blitt erklært uønsket.

Men hva er det egentlig som har utløst krisen, og hvilke følger kan det få? Her er en gjennomgang av det du trenger å vite om Qatar-krisen:

Slik ble krisen utløst

I slutten av mai ble uttalelser som ble tolket som støtte for Iran, Hamas, Hezbollah og Israel fra Qatars emir, sjeik Tamim bin Hamad al-Thani, gjentatt på TV i landet. Det førte til sterke reaksjoner i hele regionen, og at Qatar hevdet at uttalelsene kom fordi det statlige nyhetsbyrået var blitt hacket, ble ikke godtatt som unnskyldning.

• Mandag kuttet Bahrain, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Egypt, den internasjonalt anerkjente regjeringen i Jemen, den ene av Libyas tre regjeringer, og Maldivene alle diplomatiske bånd med Qatar.

• Borgere og diplomater fra Qatar er blitt gitt korte tidsfrister på å forlate disse landene, og ulike former for restriksjoner på flytrafikk til/fra Qatar er iverksatt.

• Landene oppgir ulike årsaker, men påstander om at Qatar driver innblanding i deres politikk er et gjennomgående tema. Det samme er at de vil beskytte nasjonal sikkerhet mot farene knyttet til terrorisme og ekstremisme.

Komplekst bakteppe

Men bak dette ligger det dypere årsaker, som er knyttet til at Qatar helt siden 2014 har ført en politikk som bryter med den linjen de øvrige golfstatene og Egypt har fulgt. Qatar har på mange måter vært for modige og selvhevdende, skriver forsker ved King's College, David Roberts, i en analyse for BBC.

Qatar ble under den såkalte «arabiske våren» i 2011, beskyldt for å ha gitt sin støtte til folkelige opprør, og ikke minst til islamistiske grupperinger som i økende grad tok over disse opprørene.

Det førte til slutt til en lignende krise i 2014, som tok ni måneder å løse. Denne gangen er omfanget langt mer alvorlig for Qatar, selv om mange av årsakene er en videreføring av konfliktene fra 2014.

Omstridt TV-kanal

Rollen til den statseide TV-kanalen Al-Jazeera er helt vesentlig for å forstå krisen som nå har oppstått. Kanalen, som må sies å nyte stor respekt for kritisk nyhetsdekning i Midtøsten, er et horn i siden på flere av landenes styresmakter.

• Al-Jazeera ble beskyldt for å støtte opp om Det muslimske brorskapet i Egypt, og journalister fra kanalen ble fengslet, trakassert og bannlyst. Også en rekke andre land har lagt press på Qatar for å innføre strengere kontroll med hva kanalen sender. Saudi-Arabia har nå bannlyst kanalen.

• I tillegg har Qatar valgt å stå i bresjen for diplomati med palestinske Hamas, mens regionen for øvrig støtter den sekulære palestinske gruppen Fatah. Egypt anser Hamas som en undergruppe av Det muslimske brorskapet.

• Qatar har også tillatt den sjiamuslimske, libanesiske militsen Hizbollah å ha et kontor i landets hovedstad Doha. Det har igjen ført til et godt forhold med Iran, noe det strengt sunnimuslimske styret i Saudi-Arabia har reagert kraftig på.

Hva skjer nå?

Qatar har hatt ett trumfkort i ermet siden 1990-tallet, nemlig den viktige amerikanske basen ved al-Udeid. Men betydningen av denne basen er blitt mindre og mindre den siste tiden, og USA viste tydelig hvor tett alliansen med Saudi-Arabia er da president Donald Trump nylig la sin første utenlandstur dit.

Qatar er i en klart svakere posisjon enn den samlede regionen som står mot emiratet. Tyrkia er ett av landene som har gått hardest ut for å be om en løsning på krisen, men heller ikke den regionale stormakten kan presse det gjennom på egen hånd.

Dermed står Qatar overfor en periode der stengte grenser vil kunne få konsekvenser for råvarepriser, og igjen påvirke Qatars enorme byggeprosjekter i forkant av at golfstaten skal avvikle Fotball-VM i 2022.

Og tidsrammen for det sistnevnte prestisjeprosjektet, som for alvor skulle sette lille Qatar på verdenskartet, er allerede så presset at alle forsinkelser kan skape kaos for utbyggingen.

Norge ber om «felles løsning»

Utenriksminister Børge Brende (H) var i mars på besøk i Qatar, og i forkant av reisen dit understreket han i samtale med VG hvor mange diplomatiske muligheter det var i Qatar, på grunn av organisasjonene som er etablert der.

På spørsmål til UD om hvordan Brende ser på utviklingen i regionen de siste dagene, svarer pressetalsmann Frode Overland Andersen VG skriftlig:

– Situasjonen som utspiller seg i Gulfen er foreløpig uoversiktlig. Det er nå viktig at partene søker å finne løsninger på felles utfordringer i regionen, skriver han.

Les på E24: Hydro rammes av Qatar-krisen

– Norske myndigheter er i nær kontakt med norske selskaper som opererer i Qatar. Bedrifter og næringsdrivende som har konkrete spørsmål knyttet til virksomhet i Qatar og regionen, anbefales å ta kontakt med det respektive landets myndigheter og de norske ambassadene i Abu Dhabi og Riyadh, fortsetter Andersen.

Kilder: BBC, Sky News, Al Jazeera, NTB, Hürriyet

Her kan du lese mer om