FRA HUS TIL HUS: En militskriger alliert med den FN-støttede regjeringen fotografert i april i år under slaget om Libyas hovedstad Tripoli. Foto: Amru Salahuddien/Xinhua

Libya fylles opp av leiesoldater: Slik deltar Russland, Tyrkia og Egypt i den eskalerende krigen

BEIRUT (VG) Mens coronakrisen har grepet verdens oppmerksomhet har stormakter og utenlandske styrker intensivert den dødelig kampen om olje, posisjon og makt i Libya – landet Norge bombet i 2011.

  • Amund Bakke Foss

Lørdag forrige helg gikk Egypts autoritære president, Abdel Fattah al-Sisi, på talerstolen i Kairo.

Det han sa var dramatisk.

Al-Sisi truet med å invadere nabolandet Libya for å stoppe fremgangen til Tyrkisk-støttede styrker ved middelhavsbyen Sirte.

Som om situasjonen ikke var komplisert nok fra før:

I luften over den samme konfliktsonen er russiske jagerfly aktive og på bakken. Ifølge FN er disse utenlandske krigerne aktive, i tillegg til libyere:

  • 1200 russiske leiesoldater.
  • 2000 syriske krigere rekruttert fra områder kontrollert av det syriske regimet.
  • Om lag 3000 syriske krigere, som før kjempet mot Syrias president Bashar al-Assad, og som nå er rekruttert av Tyrkia.
  • Over 2000 sundanesiske leiesoldater, ifølge avisen Independent.
  • Et ukjent antall tyrkiske soldater/militære rådgivere.

Hvordan endte Libya her? Og hva skjer egentlig nå i det ressursrike nordafrikanske landet? Her er svar på noen sentrale spørsmål:

MED RETT TIL Å STYRE? Krigsherren Khalifa Haftar sa under en tale i april at han «hadde folkets støtte til å lede Libya». Foto: LNA War Information Division

Hvordan utviklet konflikten seg?

Kaoset som oppsto i Libya etter krigen i 2011 har vært totalt.

Etter at opprørskrigerne som ønsket å felle diktator Muammar al-Gaddafi i 2011 fikk hjelp av NATO til å ta makten, rettet opprørerne våpnene mot hverandre. Siden har landet vært delt mellom ulike militsstyrker med ulike ideologiske og politiske mål.

Terrorgruppen IS hadde også på et tidspunkt kontroll over betydelige landområder, og slavehandel av flyktninger som ønsker å ta seg over Middelhavet til Europa er dokumentert.

Norge var blant de mest aktive landene i den FN-støttede intervensjonen våren 2011, og slapp 588 bomber over landet.

HER ER FRONTEN NÅ: De røde områdene kontrolleres av Khalifa Haftars LNA-styrker. De blå områdene kontrolleres av de internasjonalt anerkjente regjeringen GNA, som støttes militært av Tyrkia. De grønne områdene kontrolleres av andre opprørsgrupper eller krigsherrer. Foto: LIVEUMAP

Hvem er krigsherren som ville ta hele landet?

Mens Libya etter 2011 gikk i oppløsning som følge av maktvakuum og anarki, hadde den mektige libyske opprørsgeneralen Khalifa Haftar en plan.

Han hadde tidligere vært feltmarskalk under Gaddafi, men på 1980-tallet falt han i unåde, og ble med hjelp av CIA sendt i eksil i USA.

Da Gaddafi var under angrep i 2011 så Haftar en mulighet til å returnere til hjemlandet.

I 2014, i den østlige byen Benghazi, slo han seg opp som krigsherren som kjempet mot islamistiske krigere, blant annet tilknyttet al-Qaida. Kaoset i byen roet seg, islamistene ble bekjempet og Haftars popularitet økte i store deler av Libya.

De siste fem årene har hans militsgruppe «Libyas nasjonale hær» (LNA) sementert sin makt i østlige Libya.

Samtidig, på den andre siden av landet, i hovedstaden Tripoli, ble det etter en fredsprosess i 2016 opprettet en FN-støttet og internasjonalt anerkjent regjering (Government of National Accord – GNA).

I april i fjor følte Haftar seg militært sterk nok til å forsøke å invadere Tripoli og felle den FN-støttede regjeringen.

Han rettferdiggjorde maktbruken ved å si at Tripoli var korrumpert av militser og at folket ville ha hans styre. Han anklaget dessuten Tripoli-regjeringen for å være allierte med islamistgrupper som «Det muslimske brorskap».

Invasjonsforsøket skulle vise seg å være en strategisk katastrofe.

FORSVAR AV HOVEDSTADEN: En militskriger fotografert ved frontlinjen mens han forsøker å forsvare Tripoli fra Khalifa Haftars styrker. Bildet er tatt i april. Foto: Amru Salahuddien/Xinhua

Hvordan var Tyrkias inngripen og Haftars flukt?

I 14 måneder pågikk det en blodig stillingskrig i nabolagene i utkanten av Tripoli, fra gate til gate, fra hus til hus.

Haftars svært mektige allierte – Russland, Egypt og De forente arabiske emirater – forsøkte å bidra med våpen, krigere og annen militær støtte, men det førte likevel ikke til at Haftar klarte å få overtaket i Tripoli.

Det viste seg blant annet at Haftars styrker ikke hadde den brede støtten innad i Tripoli som han trengte for å ta over millionbyen. Samtidig bestemte Tyrkia, den FN-støttede regjeringens viktigste militære støttespiller, seg for å bidra mer aktivt i kampen mot Haftar.

Siden januar i år har president Recep Tyyip Erdogan sendt stadig flere tyrkiske militærrådgivere, droner og syriske militskrigere Tyrkia betaler til Tripoli. Den militære hjelpen bidro til å bikke den fastlåste bykrigen til Erdogan og Tripoli-regjeringens fordel.

I starten av juni ga Haftars styrker opp målet om å ta Tripoli. I all hast flyktet de fra hovedstadsregionen.

Mens tilbaketrekningen pågikk for to uker siden nådde VG en innbygger i Tripoli:

– Haftar tapte slaget om Tripoli, noe som er veldig bra, men krigen fortsetter, noe som er grusomt. Haftar rekrutterer nå flere leiesoldater. Flere libyere vil dø, sa mannen, som ikke ønsket å identifiseres, til VG.

BER OM VÅPENHVILE: Khalifa Haftar (til høyre), Egypts president Abdel Fattah al-Sisi (i midten) og lederen for det libyske parlamentet Aguila Saleh, fotografert i Kairo 6. juni. Sisi og Haftar ba om våpenhvile etter nederlaget i Tripoli. Foto: EGYPTIAN PRESIDENCY

Hva skjer nå?

Rett etter at Haftar ga opp å ta over Tripoli, gikk de tyrkisk-støttede GNA-styrkene på offensiven og drev Haftars styrker på flukt østover.

Samtidig med den dramatiske endringen i krigen gikk Haftar og Egypts president al-Sisi på talerstolen i Kairo og ba om våpenhvile.

Rivalene Russland og Tyrkia hadde også forrige helg planlagt et møtes for å finne en løsning, men en GNA-offensiv mot den oljerike og strategisk viktige byen Sirte satte møtet på vent.

Det var av samme grunn al-Sisi truet med invasjon på lørdag. Presidenten var klar på at Egypts setter en rød linje ved Sirte. Hvis GNA-styrkene og Tyrkia rykker videre vil Egypt gå til åpen krig.

Hva vil Russland, Tyrkia og Egypt i Libya?

Det amerikanske forsvarsdepartementet har pekt på at Russland har blandet seg tungt inn i Libya for å tippe stillingskrigen til sin fordel, slik de gjorde med militær suksess i Syria i 2015.

Flere analytikere peker også på at Russlands bredere mål er å ekspandere sin militære og politiske nærvær i Midtøsten og Nord-Afrika ytterligere.

Washington Post skriver at Pentagon tror Russlands mer langsiktige mål også er å sikre seg militærbaser rett sør for Europa.

Med militær kontroll og innflytelse i Libya vil også Russland kunne ha større kontroll over flyktningstrømmen til Europa. Libya er som kjent fylt opp med flyktninger og migranter som ønsker å ta seg i båter over Middelhavet.

Libya er i tillegg et svært ressursrikt land med store oljeressurser. Å være nær alliert med seiersherren i krigen, enten for Russland, Egypt, Tyrkia eller andre, vil kunne sikre store konstruksjonskontrakter og tilgang til oljeressurser verdt milliarder av kroner.

FEIRET: Innbyggere i Tripoli feiret med libyske og tyrkiske flagg etter at Haftar og LNA-militsen trakk seg vekk fra Tripoli i starten av juni. Foto: MAHMUD TURKIA / AFP

Hva sier norske myndigheter?

VG spurte i forrige uke utenriksminister Ine Eriksen Søreide om hva norske myndigheter tenker om utviklingen i Libya, og om hun føler på et ekstra ansvar gitt Norges aktive rolle i 2011.

– Jeg er dypt bekymret for den forverrede sikkerhetssituasjonen i Libya. Norge støtter fullt ut FNs bestrebelser for å finne et felles grunnlag for en politisk løsning mellom de stridende partene gjennom en inkluderende politisk dialog. Libysk eierskap er fortsatt nøkkelen. De libyske partene bør gå tilbake til forhandlingsbordet, sa hun.

Innbyggeren VG snakker med i Tripoli tror ikke på at løsningen ligger innad i Libya.

Da vi spør han om Libyas fremtid svarer han:

– Libyere har ikke lenger noe de skulle ha sagt. Det er opp til land som Tyrkia og Russland nå.

Les også

  1. FN sjokkert over meldinger om funn av massegraver i Libya

    Minst åtte massegraver skal være funnet i områder som inntil nylig var kontrollert av opprørsgeneralen Khalifa Haftar og…
  2. Derfor «underlegger» Russland seg Midtøsten: Putin redd for å bli styrtet

    Stabilitet er Vladimir Putins overordnede mål. Han støtter autoritære regimer og er livredd for folkeopprør.
  3. Libyas pressede opprørsgeneral vil ha våpenhvile

    Egypts president foreslår våpenhvile i Libya, der hans allierte er tvunget på retrett av styrkene som kjemper for…

Mer om

  1. Libya

Flere artikler

  1. Libyas pressede opprørsgeneral vil ha våpenhvile

  2. FN sjokkert over meldinger om funn av massegraver i Libya

  3. Ringformet solformørkelse i Asia og Afrika

  4. Knivstikkingen i Reading etterforskes som terror: Siktede skal være kjent for MI5

  5. Nå innrømmer Putin at han kan tenke seg gjenvalg i 2024

Fra andre aviser

  1. Krisen i Libya splitter Nato

    Bergens Tidende
  2. Oljeselskap: Russiske leiesoldater har inntatt oljefelt i Libya

    Aftenposten
  3. Leiesoldater strømmer til Libya

    Aftenposten
  4. Libyske myndigheter mener Egypt truer med krig

    Aftenposten
  5. Syrere kriger mot hverandre i Libya

    Aftenposten
  6. Her signerer Erdogan våpenet som har gjort krigen i Libya farligere

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder