EGENRÅDIG: USAs øverste dommer, John G. Roberts, har ligget i ordkrig med president Donald Trump ved flere anledninger. Når Roberts nå administrerer riksrettssaken mot presidenten vil alt han gjør og sier bli nøye fulgt med på. Foto: JABIN BOTSFORD / POOL / THE WASHINGTON POST POOL

John G. Roberts styrer riksrettssaken mot Trump: – Sikker på at han får magesår

Mye står på spill når USAs øverste dommer, John G. Roberts, går ut av Høyesterettsbygningen og tar den korte turen opp til Capitol Hill for å administrere riksrettssaken mot Donald J. Trump.

  • Harald Berg Sævereid

– Det er ingen tung oppgave, men det setter ham likevel i en veldig, veldig ubehagelig situasjon. Jeg er sikker på at han får magesår, sier jusprofessor Philip Bobbit ved Columbia universitet til New York Times.

Han er medforfatter av håndboken «Impeachment».

I de kommende ukene setter høyesterettsjustitiarius Roberts både sitt eget og Høyesteretts renommé på spill. Det er det enighet om hos skarpskodde jurister og historikere like før det braker løs i senatsbygningen på Capitol Hill i Washington D.C.

– Det som gjør oppgaven for Roberts så vanskelig og uoversiktlig, er at det er så lite som står i grunnloven om prosedyrer når en president står tiltalt i en riksrettssak. Det fins også liten sedvanerett i denne saken, sier professor emeritus i Nord-Amerikanske studier ved Universitetet i Oslo, Ole O. Moen, til VG.

Dette er de viktigste aktørene i riksrettssaken:

Må lage regler

USA-ekspert og rådgiver i Civita, Eirik Løkke, ser for seg at dette kommer til å skje når Senatet samles til riksrettssak mot USAs president Donald Trump tirsdag ettermiddag norsk tid:

  • Høyesterettsjustitiarius John G. Roberts presiderer, eller administrerer. Når det hele er i gang er man allerede enige om at mobiltelefoner blir lagt igjen utenfor salen, senatorene skal ikke snakke med hverandre underveis.
  • Deretter setter man opp reglene for hvordan riksrettssaken skal gjennomføres. Det er praktiske ting som hvordan bevis og dokumenter skal behandles, og ikke minst om det skal tillates å føre vitner.
  • Det er få som tror at landets høyeste dommer vil opptre som tungen på vektskålen når det kommer til avstemninger om saksgangen. Her blir det et simpelt flertall som gjelder.
  • Det vil tidlig komme et forslag om det skal føres vitner. I så fall vil det kreve at fire republikanere bryter ut av partilinjen og stemmer sammen med demokratene. Det vil da si at det blir et flertall for å føre vitner.

«AKTORATET»: Disse syv demokratene skal fremlegge anklagene mot president Trump, at han har misbrukt sin makt og at han ved flere tilfeller har motarbeidet Kongressen. I spissen for de såkalte «managerne» går Adam Schiff (t.v.) og Jerold Nadler (t.h.) Foto: Julio Cortez / AP

Uenighet

Det er en kjent sak at Roberts og USAs president ser ulikt på en rekke saker. Det knyttes en del spenning til om dette merkes når Roberts administrerer riksrettssaken mot presidenten.

– I enhver riksrettssak som omfatter en president, kastes sjefen for Høyesterett ut i et ukjent og ugjestmildt juridisk terreng. Denne saken spesielt har en giftig side, og Roberts må være seg bevisst på hvordan han skal opptre og ikke bli oppfattet som partisk overfor en av partene. Det vil kunne ha en potensiell ødeleggende effekt på institusjonens legitimitet, sier jusprofessor Frank O. Bowman ved Universitetet i Missouri til New York Times.

Bowman legger til at Roberts tidligere har fått flere saker på bordet som har med president Donald Trump å gjøre. Blant annet skal han, og de andre høyesterettsdommerne, ta stilling til hvorvidt dokumenter som omhandler Trumps finansielle situasjon, skal kunne offentliggjøres.

Også i den betente saken som dreier seg om å forhindre presidentens forsøk på å deportere unge og mindreårige immigranter, skal de to stå på hver sin side.

John G. Roberts tilhører det konservative flertallet på fem, av de ni dommerne som utgjør amerikansk høyesterett. Ordkrigen mellom den prinsippfaste høyesterettsdommeren og landets president er en pikant sak som kan få aktualitet under riksrettssaken.

The New York Times skriver at det har pågått en skarp ordveksling mellom presidenten og den øverste lederen for Høyesterett over tid, der den fundamentale uenigheten mellom de to i synet på føderale dommeres uavhengighet kommer klart frem.

Senest i den årlige rapporten for Justismyndighetene, presentert på nyttårsaften, skrev Roberts dette: «Vi skal feire vårt sterke og uavhengige rettssystem, et nøkkelbegrep i vår nasjonale enhet og stabilitet».

HISTORIKER: Professor emeritus, Ole O. Moen mener riksrettssaken mot den amerikanske presidenten dreier seg om selve presidentembetet, om anstendighet og respekt for hvordan det amerikanske rettssystemet fungerer. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

– Det faktum at Roberts tidligere har kommet med klare spark mot president Trump, og slik har blottlagt presidentens åpenbare mangel på forståelse for maktfordelingsprinsippet i det amerikanske systemet, legger et ekstra stort press på hvordan Roberts fremstår og blir oppfattet, sier Ole O. Moen.

– Dette er ikke som i en strafferettssak, der dommeren nærmest har diktatorisk makt. Når riksrettssaken mot president Trump er i gang, spiller John Roberts en ren formell rolle. Han har liten påvirkning på saksgangen i riksrettssaken, slår professor Moen fast.

Selve utfallet av riksrettssaken mot USAs president regnes for å være rimelig klart, Donald Trump blir neppe ikke dømt fordi det i Senatet sitter et flertall av republikanere.

– Likevel er riksrettssaken både nødvendig og viktig selv om det skulle vise seg at president Trump til syvende og sist kommer politisk styrket ut av riksrettssaken. Det kom majoritetslederen i Kongressen, Nancy Pelosi, frem til etter hvert. Hun var til og begynne med usikker på om det var riktig å stille Donald Trump for riksrett. Men da avsløringene om telefonsamtalen med Ukrainas president kom, var heller ikke Pelosi i tvil, sier USA-ekspert og rådgiver i den liberale tankesmien, Civita, Eirik Løkke.

– Min forståelse er samsvarende med Nancy Pelosis. Når en president nekter å overlevere dokumenter kongressen ber om og nekter kongressen å kunne kontrollere hva presidenten holder på med for å opprettholde maktbalansen i det amerikanske systemet, så er ikke det i henhold til grunnloven, for å si det forsiktig. Dette er noe man ikke engang opplevde under president Nixon, sier Løkke.

DEMOKRAT: Det er få president Donald Trump frykter så mye som Nancy Pelosi, majoritetslederen i Representantenes hus. Her er hun omgitt av det demokratiske «aktoratet» som skal legge frem tiltalen mot presidenten under Riksrettssaken som starter tirsdag. Foto: SHAWN THEW / EPA

Han sier at Nancy Pelosi og ledelsen i det Demokratiske partiet måtte sette foten ned da omstendighetene rundt Ukraina-samtalen ble kjent. Og dermed var riksrettssak den eneste farbare veien for å stoppe Trumps manglende respekt for lover og regler.

– Om de ikke gjorde det, ville presidenten kunne fortsette på samme måten overfor andre statsoverhoder. Derfor er det nødvendig å kaste lys over hvordan Trump skjøter jobben som president, noe annet ville få implikasjoner for selve presidentembetet og ville sette en standard for kommende presidenter, sier Eirik Løkke.

Slik foregår riksrettssaken

Kort fortalt det et team av folkevalgte, i dette tilfellet syv representanter fra demokratene, som utgjør «aktoratet». Presidenten har et team av «forsvarsadvokater» og Senatet utgjør «juryen».

Dette kommer ikke til å skje i riksrettssaken mot president Trump, men om to-tredeler av senatorene finne presidenten skyldig, må han gå av. Visepresidenten overtar da embetet, og det finnes ikke ankemuligheter.

HAUK: Både under president Bush jr. og president Trump har John Bolton opptrådt som en aggressiv knallhard realpolitiker. Han og Trump fikk nok av hverandre og det kan skade presidenten om Bolton stiller som vitne i riksrettssaken. Foto: JIM YOUNG / X90065

Det mest interessante, når riksrettssaken starter tirsdag, blir hvorvidt nye vitner vil bli ført.

Om det skjer vil Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver John Bolton bli omfattet av størst interesse. Bolton som var sentral i Bush-administrasjonen og var USAs FN-ambassadør, var ofte en nei-mann i kretsen rundt Donald Trump.

Han var trygg og selvsikker nok til å argumentere mot presidenten. Det kostet ham jobben.

Men det er et stykke vei fram til det skjer. For at John Bolton og andre vitner som kan bli innstevnet må fire republikanere bryte med partilinjen og stemme med demokratene.

Den republikanske senatoren som skiller seg ut som den største kritikeren av presidenten, er den tidligere presidentkandidaten Mitt Romney. En som også er Trump-kritisk er senatoren fra Maine, Susan Collins. To andre som kan bryte ut og stemme for at det føres flere vitner, er Lisa Murkowski fra Alaska og Lamar Alexander fra Tennessee. Ingen av disse er avhengige av å følge partilinjen.

Mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Donald Trump
  3. USA
  4. Nancy Pelosi
  5. Høyesterett

Flere artikler

  1. Nytt drama etter bok-lekkasje: – Legger stort press på republikanerne

  2. Jusprofessor til VG: Aldri ført en riksrettssak uten vitner

  3. Riksrettssak rett rundt hjørnet

  4. Riksrettssakens aktorat offentliggjort

  5. Trump driver valgkamp under riksrettsdebatten: – Arrogant

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder