FESTNING EUROPA: Masa (2) har ventet i to timer på å få slippe forbi grensevaktene på grensen til Idomeni.

FESTNING EUROPA: Masa (2) har ventet i to timer på å få slippe forbi grensevaktene på grensen til Idomeni. Foto:Harald Henden,

Foreldre og barn rømmer fra IS til EU: Masa (2) på flukt gjennom Europa

IDOMENI (VG) Barbeint står to år gamle Masa fra Homs i Syria foran grensevaktene.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Hun venter på å slippe inn i Makedonia, ett skritt nærmere EU.

De første solstrålene vekker flyktningene som har samlet seg utenfor grenseovergangen mellom Hellas og Makedonia. Stive kropper reiser seg fra papplater, samler sammen plastposer og ryggsekker, og gnir jord fra barneansikter. Så stiller de seg i køen som skal ta dem til Makedonia, Serbia, Ungarn og til slutt Tyskland. Eller kanskje Sverige.

PÅ GRENSEN: Mona Grivi Norman og Harald Henden (FOTO) på grensen mellom Hellas og Makedonia. Foto:,

Så langt i år har over 160000 brukt denne veien inn i Europa, viser tall fra FNs høykommissær for flyktninger. Det er en økning på 750 prosent.

Masa vinker mot soldatene. Hun strekker ut en hånd mot piggtråden som er rullet ut under én meter unna. Sammen med mamma, pappa, brødrene Emer (6) og Obeida (4) står toåringen helt fremst i køen av unge menn, eldre kvinner, gravide og syke.

Grafikk: Disse landene tar imot flest flyktninger

– Sett mange dø

Familien har ventet her i køen i to timer, lenge før det ble lyst. Like over halv åtte om morgenen skal de første 50 flyktningene slippe gjennom sperrene, til toget som skal frakte dem til Serbia. Fetteren Rifat (16) reiser sammen med onkel og tante og fungerer som familiens tolk.

– Vi var nødt til å dra. Jeg har sett så mange dø, sier 16-åringen med store øyne.

– Da jeg skulle gå til skolen lå det noen som var skutt i gatene. Hele veien lå det folk som var skutt, og så stengte skolen.

Reisen mellom Homs i Syria og grenseovergangen Idomeni nord i Hellas er bare 1200 kilometer i luftlinje. Men for familiene vi møter, har det vært mange omveier. Masa og familien kom seg til Tyrkia for to uker siden. Videre til Hellas med båt for tre dager siden.

Faren, Emer, sier det er vanskelig å forklare livet i Syria til andre. Frykten for bombene, skarpskyttervåpnene, og for at noen skulle skade barna hans. Han vil heller snakke om fremtiden: «Germany!» sier han og smiler bredt.

– Vi vil til Tyskland. Der kommer de til å ta vare på oss, sier han og klemmer Masa tett inntil brystet. Toåringen har en full bleie, men de har ikke lenger noe å skifte på henne med. Kanskje i kveld, når de kommer seg videre til Serbia.

Flyktningkrisen 2015: Dette må du vite

Flyktet fra Raqqa

Mødre varmer kalde småbarnsføtter over de siste restene av et bål. De har sovet her i natt, på den hardpakkede jorden. Barna har fått ligge på foreldrenes fang, selv har de knapt nok fått en time søvn.

Media Jaman trekker opp glidelåsen på den tynne boblejakken. Søsteren pakker sammen et pledd og en kosebamse i en tom isboks. Barna får en kjeks hver, det får holde som frokost i dag.

– Vi er så slitne. Men vi laget bål for å holde varmen, og barna har i hvert fall fått sove litt, sier Media.

VENTETIDEN: Emer (6) og Obeida (4) er utslitt etter den lange reisen. Sammen med lillesøsteren Masa (2) og resten av familien ligger de og venter på grensen. Foto:Harald Henden,

Hun har flyktet med brødrene og nevøer og nieser fra Raqqa, byen som har blitt hovedsete for terroristgruppen IS' stat nord i Syria. Hun rister stille på hodet når hun forteller om volden hun har vært vitne til.

– Livet i Syria er over. IS har tatt byen vår, sier hun.

Familien beskriver redselen fra båtturen fra Tyrkia og over til Hellas. Med hendene viser de bølger på sjøen, bølger som var høyere enn båten. De takker Gud for at det gikk bra med dem alle.

Tyskland er målet

Lean (4) trekker henne i genseren, de er klare for å stille seg i grensekøen. Media Jaman gnir vekk sot fra bålet som striper ansiktet hennes.

– Vi skal klare å komme oss til Tyskland. Det er alt som betyr noe nå.

Et par barnesko ligger henslengt i en haug av fargerikt papirsøppel og gjenglemte treningsjakker. Et titalls midlertidige toaletter er satt opp, sammen med noen vannkraner i grenseområdet. Det er køer av mennesker overalt. De aller fleste VG snakker med er syrere. På flukt fra borgerkrigen som har herjet landet i fire og et halvt år. De fleste forteller at de skal til Tyskland. Noen nevner også Sverige. Land de har hørt er snille mot syriske flyktninger, og hvor det er mulig å skape et nytt liv for familien.

Flyktningkrisen 2015: Slik reiser de

– Jeg har aldri hatt noen drøm om å bo i Tyskland før. Drømmen min er å bo et sted der familien min er trygg. Der det ikke faller noen bomber, sier Erbil Moriani.

Han forteller at hans egen far ble drept av et bombefly i vinter. Med tårer i øynene beskriver 22-åringen hvordan familien mistet alt.

Datteren Douha (7 md.) leker mellom farens bein på toglinjen.

Hun er barbeint. Foreldrene som bærer henne har sandaler på bare føtter. I løpet av flukten nordover har de sovet i parker og på jorder. Flere har blitt frastjålet lommebøkene, så nå sover de på omgang.

– Mange av pengene som vi skulle bruke på reisen forsvant. Når jeg kommer til Tyskland håper jeg å studere, men det handler jo egentlig ikke om oss. Det handler om barna, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder