DRØMMEN OM NORGE: Amir Omer Mohammed (19) og broren Abrar Omer Mohammed (21) flyktet gjennom ørkenen og over til Norge for å være med moren Siida Mohammed. Foto:Trond Solberg,VG

Brødre om flukten til Norge: Var forberedt på å dø

Gjennom Sahara i pick-up, over Middelhavet i smuglerbåt

Da moren ikke fikk hente dem til Norge, la Amir (19) og Abrar (21) ut på en livsfarlig ferd langs menneskesmuglernes rute til Europa.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det verste øyeblikket på ferden var under båtreisen. De to brødrene var blitt adskilt: Amir hadde havnet under dekk, Abrar over.

De to første dagene var havet rolig. Så ble det uvær.

– På dekk begynte det å gynge voldsomt, og vi var livredde for å falle over bord. Vi satt tettpakket, og mange begynte å kaste opp. Bølgene skyllet over oss, sier Abrar.

– Nede, der jeg satt, begynte det å lekke inn vann. Vi måtte øse og øse. Men på det tidspunktet hadde vi egentlig gitt opp uansett: Vi ventet på døden begge to, sier Amir.

Moren dro først

Reisen til Europa startet i Eritrea i 2012. Moren Siida Mohamed (41) hadde fire år tidligere overlatt barna sine hos bestemoren, og flyktet via Sudan til Tyskland, og videre til Norge. Her fikk hun opphold på humanitært grunnlag.

FARLIG BÅTFERD: Dette kornete mobilbildet ble tatt i det flyktningene ble flyttet over i små gummibåter fra kystvakten på Malta. Foto: Privat,

Les også:800 døde da smuglebåt sank

Siida hadde lovet å hente dem, men nå hadde hun fått siste og endelige avslag på søknaden om familiegjenforening.

Årsaken var at hun ikke oppfylte kravet om minsteinntekt, samt at det var uklart om faren til guttene, som de ikke hadde hørt fra på flere år grunnet krigen mellom Eritrea og Etiopia, fortsatt var i live eller ikke.

Utlendingsnemnda (UNE) mente også at guttene hadde andre omsorgspersoner i Eritrea.

– Vi bestemte oss for å reise på egenhånd. Vi hadde en onkel som var i Sudan, han skulle hjelpe oss, forteller Amir.

Les også:Aminas datter er gissel hos menneskesmuglerne

Bil gjennom ørkenen

Moren hadde betalt 8000 dollar for å skaffe et pass og en flybillett da hun dro. Men for sønnene var det en annen rute som var muligheten: Onkelen organiserte selv smuglerruter i åpne lastebiler gjennom Sahara.

GJENNOM ØRKENEN: Slik reiste brødrene gjennom Sahara: på lasteplanet av en Toyota pick-up. Dette bildet viser bilen en av vennene langs samme rute satt i. Foto: Privat,

Bilturen gjennom ørkenen tok syv dager, men da de kom til Libya gikk ingenting etter planen. Nesten umiddelbart ble de pågrepet av libysk politi og satt i utlendingsfengsel i grenseregionen Kufra.

De neste tre månedene måtte de jobbe med vedlikeholdsarbeid og på gårder som de ID-løse flyktningene ble leid ut til. Under et slikt oppdrag klarte de å rømme.

Da de kom seg til havnebyen Ajdabiya, fikk de kontakt med andre eksil-eritreere. De fikk nummeret til en landsmann som hadde base i byen Tripoli. Han var «sjefen», eller menneskesmugleren som man mer korrekt burde kalle ham.

– Sønnene mine satte meg i kontakt med denne mannen, og jeg sendte alle pengene jeg hadde spart opp, 32 000 kroner, til Libya via Western Union.

250 i båten

Det var nok til at guttene fikk plass i en smuglerbåt, og de fikk beskjed om å møte opp ved et havnelager.

– Sjefen var ikke der. De som jobbet for ham var libyere, og de var voldelige og skremmende. De slo folk som stilte spørsmål og gjentok hele tiden at vi måtte være stille, ellers ville politiet ta oss, sier Amir.

– Midt på natten måtte vi over i båten. Det var veldig trangt - 250 passasjerer satt helt som låst inntil. Veldig dårlig. Mannskapet på båten var egyptere, og vi forstod ikke hva de sa, sier storebroren.

– Dere visste at dette ville bli veldig farlig. Hvorfor gikk dere om bord?

– Vi hadde kommet så langt, og i Libya fantes det ikke håp, bare fengsel. Vi lot skjebnen avgjøre.

Etter fem dager ble passasjerene på båten plukket opp av kystvakten utenfor Malta. Der ble de igjen satt i utlendingsfengsel, fulgt av tre måneder i et utlendingsinternat.

Sommeren 2013 ble de sendt til Norge med fly, grunnet de såkalte Dublin-reglene, ettersom moren har opphold her.

– Jeg stod og ventet på dem på Gardermoen, men de kom aldri ut av flyet. Jeg skjønte ingenting, jeg trodde jeg skulle få se guttene mine igjen, forteller Siida.

Sendt til Nord-Norge

Amir og Abrar var i stedet tatt rett fra flyet til en ventende bil fra Politiets Utlendingsenhet, og kjørt til transittmottak. Først ble de sendt til mottaket i Vadsø, før de fikk komme til Dikemark asylmottak for å være nærmere moren.

Utlendingsdirektoratet (UDI) betviler ikke slektskapet familien imellom, men siden guttene ikke har eritreisk ID-papirer har de fått endelig avslag på søknaden om asyl.

Siden Norge ikke sender asylsøkere med avslag tilbake til diktaturet i Eritrea er de blitt her som såkalt «ureturnerbare». Et liv i limbo, uten rett til å ta norskkurs eller til å jobbe.

– Vi trodde livene våre skulle bli bra da vi gikk på flyet til Norge. Men det er blitt verre, sier Abrar oppgitt.

Bakgrunn:Dette er «de ureturnerbare»

Ny søknad

VG har gått gjennom saksdokumentene med Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).

De to har omsider fått eritreiske pass, og har denne uken søkt om omgjøringsbegjæring hos Utlendingsnemnda (UNE). Siden saken ikke er endelig avgjort, vil ikke UNE kommentere den.

– Amir og Abrar hadde aldri trengt å legge ut på denne livsfarlige reisen hvis de ikke først hadde fått et så rigid avslag på familiegjenforening. Og de hadde ikke levd her som «ureturnerbare» dersom ikke UDI og UNE hadde stilt ID-krav som er urealistiske for mange flyktninger, sier prosjektleder hos SEIF, Georg Schjerven Hansen.

De nye passene gir et håp om en endelig avklaring. Hvis det løser seg for Amir og Abrar, vil moren forsøke å søke om gjenforening med minstebroren – Tofik (16), som ikke var gammel nok til å reise i 2012, og som lever med slektninger som illegal innvandrer i Sudan.

– Da vi dro fra Tofik syntes vi veldig synd på ham. Nå tror jeg at han har det bedre enn oss, sier Amir.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder