FARLIG FLUKT: I den enorme Zaatarileiren er det mange som vil flykte til Europa. Men for Hassan Othman fra Daraa er det for dyrt og for farlig. – Jeg har syv barn å ta vare på, men Gud være med dem som reiser, sier han. Foto: Harald Henden , VG

Lever i gigantleir: Drømmer om ny sjanse i Europa

Erna Solberg besøkte leir med 80.000 syriske flyktninger• FN: Flyktningstrømmen dere ser nå er bare begynnelsen

AL ZAATARI (VG) I den gigantiske flyktningleiren i Jordan er det én ting alle snakker om: Å flykte videre til Europa.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Zaatarileiren, 15 kilometer fra grensen til Syria, er verdens største leir for syriske flyktninger. I det jordanske ørkenlandskapet strekker rekken av hvite blikkskur så langt øye kan se: Her bor det 80.000 flyktninger, flere av dem på fjerde året.

Reportasje fra Libanon: De svakeste klarer ikke å flykte til Europa

Khabat (21) fra Qamishli i Syria er en av dem. Han har de siste månedene lært seg å snekre senger, benker, parasoller og bord. En fagutdanning som ville kunnet gitt ham en greit betalt jobb i Jordan – dersom han kunne fått arbeidstillatelse.

VIL FLYKTE VIDERE: Anas Hussein (28) og Khabat (22). Foto: Harald Henden , VG

Men utenfor leiren er ikke fagutdanningen noe verdt på det jordanske markedet. Årsaken er enkel: Det er nesten umulig for de syriske flyktningene å skaffe seg arbeidstillatelse.

– Jeg vil til Europa og skape meg en fremtid, så jeg kan tjene penger og hjelpe familien min, som har flyktet til Irak og lever i fattigdom. I Europa vil alt løse seg, sier Khabat til VG.

Anas Hussein (28), som VG også treffer i senteret for arbeidstrening som norske Flyktninghjelpen har opprettet, har en bror som allerede har reist, via Tyrkia og til Tyskland.

– Dersom broren min lykkes og alt går bra med ham, så vil jeg forsøke å gjøre det samme, sier han.

Som en egen by

Zaatarileiren er på mange måter en velfungerende leir: Her er elektrisitet tilgjengelig, vannet er rent og matrasjonene fra FN gjør at ingen lider akutt nød.

STERKE INNTRYKK: Statsminister Erna Solberg på besøki Zaatari-leiren utenfor Amman i Jordan. Foto: Harald Henden , VG

– Det alle i denne «byen» snakker om er å komme seg til Europa. Hver dag drar et sted mellom 20 og 200 inn til Syria, avhengig av krigshandlingene. Men de skal ikke tilbake for å bli der, de skal videre til Tyrkia, og så til Europa, sier leirsjef Hovig Etyemezian fra FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR).

– I tillegg er det rundt hundre som daglig forlater leiren for å fly fra Amman til Istanbul, dersom de har klart å skaffe nok penger. De skal også forsøke å komme seg videre.

Og det er kun tallene på dem som registrerer at de skal dra, og det gjelder da bare en liten andel av dem som nå gir opp livet som flyktning i «nærområdene» for å starte nye liv, med større muligheter, i Europa.

Leirsjefen forklarer at informasjon om både smuglerruter, og ordinær transport som ferger og busser som flyktningene kan bruke, finnes lett tilgjengelig på egne sider på blant annet Facebook. Der gir de som allerede har reist tips til dem som vil reise videre.

LAGER MAT: To kvinner lager en saus av tomater og aubergine i et av blikkskurene flyktningene lever i. Foto: Harald Henden , VG

– De finansierer turen ved å selge unna jorden de eier i Syria, og ved å selge alt de har her. Det betyr at de har ingenting å returnere til dersom de ikke klarer seg i Europa, sier Etyemezian til VG, og legger til:

– Flyktningstrømmen dere nå ser i Europa er bare begynnelsen.

Solberg: – Motløshet

Denne virkeligheten har statsminister Erna Solberg kommet for å «se med egne øyne», i forkant av giverlandskonferansen som Norge er ett av vertslandene for.

– Jeg ser også hvilke problemer motløsheten og passiviteten ved å leve i en flyktningleir skaper, og at det er en drivkraft for å flykte videre, sier Solberg.

– Derfor blir fokus for giverlandskonferansen nettopp en kraftig styrking av hjelpetiltak i nærområdene, fortsetter hun.

Billedspesial: Se bilder fra Erna Solbergs besøk i Libanon

Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, mener situasjonen i Syria og nabolandene er så prekær at det trengs en fullstendig gjenoppbygging, av samme type som Europa fikk gjennom Marshallplanen etter andre verdenskrig.

– Vi er forbi det stadiet der flyktningene trenger midlertidig nødhjelp. Det som mangler er et håp om en fremtid. Muligheten til å få en jobb, tjene penger og skape seg et liv, sier Egeland til VG.

Leve i kryssilden, eller flykte videre

– For mange flyktninger er det to muligheter: Å vende tilbake til Syria og forsøke å skape seg et liv i kryssilden, eller å flykte videre til Europa, fortsetter han.

MARSHALLPLAN: Statsminister Erna Solberg og generalsekretær i Flyktningehjelpen Jan Egeland i Zataari-leiren. Foto: Harald Henden , VG

– Så hvis Europa vil stanse flyktningstrømmen ut fra Syrias naboland, så trengs en gjenoppbygging av en helt annen skala: Det Syria og nabolandene trenger er en Marshallplan, lik den amerikanerne ga Europa etter andre verdenskrig.

Men en slik storsatsing er ikke realistisk nå – ikke mens krigen fortsatt raser, påpeker Erna Solberg:

– Man kan selvsagt påbegynne en gjenoppbygging, men en fullstendig løsning for denne regionen vil man ikke kunne få før det blir en fredelig løsning på krigene i Syria og Irak, sier Solberg.

Vil bli, av hensyn til barna

Alle flyktningene VG snakker med i Zaatari sier at deres største håp er å få flytte hjem til et fredelig Syria, men det er ikke alle som har en flukt videre til Europa som neste mål:

– Hvis gud vil, så overlever alle som drar den farlige reisen, men jeg har ikke tenkt på å gjøre det. Jeg vil heller lære meg flere fag, og satse på å få meg en jobb her i Jordan, sier Mohammad Radman (20), opprinnelig fra Daraa i Syria.

For andre er det hensynet til kone og barn som holder dem tilbake.

– Jeg har fem gutter og en liten jente som er avhengig av meg. To av sønnene mine er døve, og trenger ekstra mye hjelp. Takk gud, vi lever og er trygge her. Jeg har ikke tenkt å reise videre, sier Hassan Othman.

ENORM LEIR: Erna Solberg ser utover Zaatari-leiren utenfor Amman. Leiren er den største for syriske flyktninger med over 80.000 innbyggere. Foto: Harald Henden , VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder