MÅ BLI ENIGE: Hvis ikke partene blir enige kan kravet om militærmakt øke, mener Nupi-forsker Sverre Lodgaard. Foto:Pool,Reuters

Dette må du vite om atomstriden med Iran

Atomspillet i Iran fortsetter på overtid onsdag, men det er høyst uklart hvor hvor nærme partene er en avtale. - De må bli enige, hvis ikke kan kravet om bruk av militærmakt øke, mener NUPI-forsker.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Den siste informasjonen fra forhandlingsbordet i Lausanne er at partene, tross fremgang, fortsatt ikke er enige om «noen ting», hevder en kilde i den tyske forhandlingsdelegasjonen, ifølge NTB.

Likevel meldes det om at en avtale skal være innen rekkevidde, og Storbritannias utenriksminister Phllip Hammond er håpefull.

– Noen av punktene er særlig detaljerte og tekniske, så det er fortsatt en del arbeid som gjenstår. Men vi er i gang, og vi fortsetter arbeidet, sier Hammond.

Også Kinas utenriksminister Wang Yi sier onsdag formiddag at det er gjort «betydelige fremskritt» når det gjelder de viktigste stridsspørsmålene.

Iran satser på at en rammeavtale om landets atomprogram er klar innen onsdag kveld, sier landets sjefforhandler Abbas Araqchi ifølge NTB.

Uttalelsen ble gitt til iransk statlig TV onsdag ettermiddag.

På overtid

På den ene siden av bordet i Lausanne i Sveits sitter Iran. På den andre siden sitter Tyskland samt de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd: USA, Russland, Frankrike, Storbritannia og Kina.

I natt ble det meldt fra Russlands utenriksminister Sergej Lavrov at stormaktene i P5-gruppen hadde kommet til enighet om alle de viktige punktene, men dette ble raskt avvist fra amerikansk hold.

De har vært uenige, og redde for at regimet vil utvikle atomvåpen. Iran har på sin side et intenst behov for å få opphevet kvelende økonomiske straffetiltak.

Partene hadde egentlig frist på å bli enige ved midnatt, tirsdag norsk tid. Men tirsdag kveld signaliserte både USA og Iran at de ville fortsette forhandlingene også onsdag.

Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at en avtale er like rundt hjørnet:

– Det er et åpent spørsmål om vi vil lykkes, sa et medlem i den tyske forhandlingsdelegasjonen til Reuters tidligere tirsdag kveld.

VG har snakket med NUPI-forsker og Iran-ekspert Sverre Lodgaard. Han trekker frem grunnleggende stridsspørsmål rundt konflikten, og hva atomprogrammene dreier seg om.

- Nå har partene en historisk mulighet til å finne en diplomatisk løsning på konflikten. For å få til det må det iranske atomprogrammet begrenses, og omfattende inspeksjoner avtales, slik at omverdenen får rimelig tid til å treffe mottiltak hvis Iran en dag skulle prøver å gjøre våpen ut av det. Samtidig må sanksjonene heves, sier Lodgaard.

1. Hva er kjernen i konflikten?

- Det iranske programmet omfatter hele den kjernefysiske brenselssyklusen, også anlegg for anriking av uran og produksjon av plutonium, som er de vanlige materialene i kjernefysiske våpen. Stormaktene krever at denne virksomheten begrenses og beskjæres, for de kan - med mindre justeringer - brukes både for fredelige og militære formål. De krever også omfattende inspeksjoner. Iran krever at sanksjonene heves.

KOMMENTAR:Nervepirrende atomspill om Iran

Sverre Lodgaard mener at hvis partene ikke kommer til enighet vil Iran fortsette utbyggingen av atomprogrammet. Foto: NUPI,

2. Hva er de seks landene redde for?

- De vestlige landene er gjennomgående mer engstelige enn Kina og Russland. For USAs del skapte gisseldramaet under den islamske revolusjonen i 1979, og 35 års fiendskap etter det, en dyp mistenksomhet som innebærer at iransk politikk ofte tolkes i verste mening, ikke minst i Kongressen.

3. Hvorfor er det så stor uenighet?

- Amerikansk etterretning mener det var militære elementer i det iranske programmet fram til 2003, og det internasjonale Atomenergibyrået antyder at noen av disse elementene kan ha fortsatt. Vestlige politikere har dessuten en tendens til å være mer skeptiske enn etterretningsfolkene. Iran fastholder at atomprogrammet bare skal tjene fredelige formål.

LES OGSÅ: – Ingen beviser for iransk atomvåpenprogram

4. Hva vil en avtale innebære?

- Den vil strekke seg rundt ti år. Hvis den etterleves vil mistenksomheten kunne snus til tillit og sanksjonene etter hvert forsvinne. I sluttenden er det meningen at Iran skal få samme rettigheter og plikter som de andre medlemmene av den internasjonale ikke-spredningsavtalen, som gir adgang til anriking.

5. Hva kan skje hvis de ikke blir enige?

- Da blir det i første omgang et etterspill om fordelingen av skyld for sammenbruddet. Iran vil fortsette utbyggingen av atomprogrammet, og i USA og andre vestlige land vil kreve enda strengere sanksjoner for å tvinge Iran i kne. I den amerikanske Kongressen, Israel og Saudi Arabia kan kravet om bruk av militærmakt komme til å vokse i styrke.

6. Er det aktuelt med militær intervensjon?

- Israel, særlig Nethanyahu, har mange ganger minnet om at bruk av militærmakt også er et alternativ, men så lenge Obama er president vil ikke USA være med på det.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder