REGIMEKRITIKER: Russiske Vladimir Kara-Murza besøkte denne uken Oslo. Foto: Stian Eisenträger, VG

Russisk regimekritiker: Trosser press, trusler og giftangrep

To ganger i løpet av de siste tre årene er den russiske regimekritikeren Vladimir Kara-Murza blitt utsatt for attentatforsøk ved forgiftning. Likevel ser han det som sin plikt å fortsette arbeidet for demokrati i Russland.

– Jeg fikk symptomer på alvorlig forgiftning, som førte til at jeg fikk multiorgansvikt og gikk i koma. Begge gangene mente legene at jeg hadde omtrent fem prosent sjanse for å overleve. Jeg er veldig heldig, og glad for å være i stand til å sitte her med deg i dag, sier Vladimir Kara-Murza til VG.

Han er opposisjonspolitiker og nestleder i Open Russia, grunnlagt av forretningsmannen og den tidligere politiske fangen Mikhail Khodorkovsky for å fremme sivile rettigheter og demokrati i Russland.

Denne uken var han i Oslo for å snakke om helgens presidentvalg i Russland.

les også

Det handler om Russlands fremtid

Første gang Kara-Murza ble forgiftet var i mai 2015. Så skjedde det igjen i februar 2017.

Han er ikke i tvil om at begge attentatforsøkene var gjengjeldelse for hans politiske aktivitet i den russiske, demokratiske opposisjonen. Mer spesifikt: For arbeidet internasjonalt til støtte for Magnitsky-lovene og målrettede sanksjoner mot personer som er involvert i korrupsjon og menneskerettighetsbrudd i Russland.

Artikkelen fortsetter under VGTV-innslaget.

– Giften var åpenbart noe veldig sterkt som fikk alle organene i kroppen min til å svikte, og noe sofistikert, siden legene ikke kunne spore hva slags stoff det var. Måten det ble gjort på, leder meg og kollegene mine til den åpenbare konklusjonen at dette bærer signaturen til den russiske sikkerhetstjenesten, sier han.

les også

Eksil-russer funnet død i eget hjem i London

– Vi har lenge visst at det er en farlig jobb å være opposisjonell mot Vladimir Putins regime. I dag er det mer enn 140 politiske fanger i Russland, og vi vet at fengsling ikke er den verste skjebnen som venter motstandere av Putin-regimet.

Artikkelen fortsetter under VGTV-innslaget.

Trosser farene

For tre år siden ble opposisjonsleder og tidligere visestatsminister Boris Nemtsov henrettet med fem kuler i ryggen da han gikk hjem over en bro 200 meter fra Kremls murer.

– Boris Nemtsov var den sterkeste, mest fremtredende, mest effektive opposisjonsstemmen i Russland, og han holdt ut i sitt arbeid til tross for risikoen, presset og farene. Han ville ikke bli kjøpt, han ville ikke la seg skremme, han ville ikke la seg kneble. Så de fikk han til å tie på den eneste måten de kunne, ved å drepe ham.

Artikkelen fortsetter under bildet.

VITNET: Vladimir Kara-Murza og Zhanna Nemtsova, datteren til den drepte opposisjonslederen Boris Nemtsov, vitnet foran en kommisjon i den amerikanske kongressen i Washington, D. C. den 28. februar i år. Foto: Drew Angerer, Getty Images

– Landet vårt fortjener så mye mer enn å ha et korrupt, autoritært regime som ledes av en tidligere sovjetisk KGB-offiser. Det er vår plikt og vårt ansvar å fortsette arbeidet for forandring og bringe den dagen nærmere når det russiske folket endelig fritt får velge sin egen regjering. Vi vil fortsette vårt arbeid til tross for risikoen, til tross for presset, truslene og angrepene.

Han har sendt sin kone og de tre barna utenlands.

– Mange av mine kolleger har gjort det samme, av åpenbare sikkerhetsgrunner. Men jeg mener vi har et ansvar for å fortsette arbeidet vårt.

– Russerne vil ha demokrati

Søndag er det presidentvalg i Russland. Det er ventet at president Vladimir Putin, som har vært statsminister eller president siden 2000, vil bli sittende med makten også i neste periode, frem til 2024.

Ifølge den russiske grunnloven er dette Putins siste periode, men Vladimir Kara-Murza mener Putin-regimet kan tøye og bøye loven som han selv ønsker.

– Dette er ikke en demokratisk regjering, den er ikke bundet av loven. På den ene siden er det ikke sikkert at dette er hans siste presidentperiode, på den annen side er det ikke en gang sikkert han varer alle de neste seks årene. Vi kan ikke være sikre på noe. Er det én ting moderne russisk historie lærer oss, er det at store politiske endringer i vårt land skjer raskt og uventet, sier Kara-Murza.

– Hvis du ser på Russlands historie, hver gang det russiske folk kunne velge fritt mellom diktatur og demokrati, så valgte de alltid demokrati, sier Kara-Murza og lekser opp:

les også

Storbritannia utviser 23 russiske diplomater etter forgiftningssaken

Det skjedde i 1906, da de konstitusjonelle demokratene slo de autokratiske partiene i et valgskred i det første dumavalget; Det skjedde i det konstituerende forsamlingsvotumet i 1917, da bolsjevikene tapte mot tilhengerne av en parlamentarisk republikk; Og det skjedde i 1991, da demokratiforkjemperen Boris Jeltsin beseiret kommunistpartiet i presidentvalget med 57 prosent mot 17 prosent av stemmene.

– Nedsiden med at forandringer i Russland kommer fort og uventet, er at lederne i de post-autoritære overgangsperiodene ikke var forberedt, fordi de ikke forventet at det kunne skje. Derfor ville det være en stor tabbe å tenke at Putin kommer til å være der i lang tid fremover, at han har befestet makten sin, og at det ikke er noe vi kan gjøre. Vi vet ikke hvor lenge han kommer til å være der.

– Vi vet ikke hvordan situasjonen kommer til å endre seg, så det er vår oppgave, som den ansvarlige demokratiske opposisjonen i Russland, å gjøre forberedelser for den fremtidige overgangen og de fremtidige forandringene nå. Dette er fokuset for vårt arbeid i Open Russia-bevegelsen, sier Kara-Murza.

Artikkelen fortsetter under VGTV-innslaget.

– Ikke fall for regimets propaganda

Enkelte mener det er nettopp Putin som holder Russland samlet, og advarer mot at det som kommer etter ham kan bli mye verre. Men hvordan stiller en regimekritiker seg til slike advarsler?

– Jeg tror ærlig talt at i det 21. århundre i Europa, er det ikke mange ting som kan være verre enn et korrupt, autoritært, kleptokrati, som er ledet av det tidligere sovjetiske KGB, som vi har nå. At russerne trenger å ha en autoritær leder til å styre seg, er en stereotypi og propaganda som fremmes av de som tjener på den, men realiteten er ganske annerledes, sier Kara-Murza.

Han mener at Putin-regimet bruker nasjonalisme og såkalt eurasianisme som en ideologisk fasade for makthaverne.

– Det de egentlig holder på med, er at de stjeler fra det russiske folk og holder på den politiske makten for å beholde pengene de har stjålet. Selvfølgelig kan de ikke si det offentlig, for det høres jo slett ikke bra ut, så de kommer opp med alle disse falske, ideologiske konstruksjonene, nasjonalisme, eurasianisme, gjenopprettelsen av den post-sovjetiske staten eller hva som helst. Men bli ikke villedet - de har ingen ideologi.

les også

– Vi kan se for oss Putin som både kynisk og hensynsløs, men han er ikke dum. Hvorfor skulle han gjøre dette?

Regimekritikeren sier de samme personene som undergraver, misbruker og angriper de mest grunnleggende demokratiske normene i Russland, ønsker å benytte seg av privilegiene og mulighetene i demokratiene i Vesten.

– Ved å gi sine barn utdannelse i vestlige skoler, ved å oppbevare pengene sine i vestlige banker, ved å kjøpe opp aktiva og eiendommer i vesten.

les også

Valg i Russland: Bedre økonomi, men ikke for alle

– Fra Vestens side ønsker man disse folkene og pengene deres velkommen, og muliggjør dermed korrupsjon og menneskerettighetsbrudd i Russland. Vi mener denne dobbeltmoralen må stoppe.

Seks land har innført Magnitsky-lovene, som gjør at personer som er involvert i korrupsjon og menneskerettighetsbrudd ikke lenger skal få innvilget visum eller få bruke finans- og banksystemene i disse landene.

– Vi håper at andre vestlige demokratier, inkludert Norge, vil følge etter.

les også

Nordmenn i omstridt observatør-oppdrag til Krim under Russland-valget

Regimekritikeren er bekymret for at mange i Vesten setter likhetstegn mellom hele Russland og det russiske folket, og Putin-regimet.

– Ikke gjør det! Det er ikke det samme. Hvis folk i Vesten gjør det, faller de for propagandaen om at det ikke er noe Russland uten Putin. Det er ikke noe mer fornærmende jeg kan forestille meg å si om et land. Bortsett fra å være fornærmende, er det heller ikke sant.

les også

På Krim angrer folk på Putin-støtte

– Det er mange mennesker i Russland, mennesker med forskjellige synspunkter. Mange mennesker i Russland forkaster dette regimet og er klare til å protestere mot det. I de siste månedene har vi sett titusenvis av slike mennesker ta til gatene, til tross for farene, arrestasjonene, presset og truslene, for å protestere offentlig mot korrupsjonen og aggresjonen til det autoritære Putin-regimet som vanstyrer landet vårt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder