Jager syriske krigsforbrytere i Norge: Har funnet mer enn 20 «interessante personer»

Mange krigsforbrytere fra Syria har gått under jorden i Europa under dekke av å være flyktninger og asylsøkere. Nå har Kripos over 20 personer i kikkerten.

– Vi ønsker ikke at Norge skal være en frihavn for forbrytere. En krigsforbryter som kommer hit skal vite at han eller hun når som helst kan bli avslørt og må stå til rette for det vedkommende har gjort, sier Sigurd Andreas Moe, leder for Seksjon for internasjonale forbrytelser (SIF) i Kripos.

I kjølvannet av den store flyktningbølgen i 2015, har det kommet inn tips om at mulige krigsforbrytere kan ha kommet seg inn i Europa – og Norge.

les også

Slik ble hun torturert i Assads skrekkfengsel

Pluss content

– De fleste som flykter fra krigen Syria har behov for og rett på beskyttelse i Norge. Vi har imidlertid grunn til å tro at det blant legitime asylsøkere fra Syria også skjuler seg krigsforbrytere. Vår oppgave er å finne disse og sørge for at de står til rette for sine ugjerninger. Krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord defineres som de verste forbrytelsene, og det er vår internasjonale forpliktelse å sørge for at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier Moe.

MASSAKRE: 108 mennesker ble drept i den såkalte Houla-massakren 25. mai 2012, deriblant 34 kvinner og 49. Ifølge FN døde et fåtall som følge av artilleri-beskytning, mens flertallet skal ha blitt summarisk henrettet. Vitner og overlevende har rettet pekefingeren mot regjeringstro militser. Foto: AFP PHOTO / SHAAM NEWS NETWORK

Vurderer å åpne etterforskning

Kripos har i dag oversikt over flere enn 20 personer fra Syria, som betegnes som «interessante». Det skal dreie seg om personer i hele spennet fra utøvere til ledere. I tillegg til disse kommer det ytterligere personer fra andre land, blant annet Iran, Libanon og Tyrkia, som kan ha tilknytning til Syria-konflikten.

Dette er personer som vi mener er interessante og som vi ser nærmere på og vurderer om det er grunnlag for å starte etterforskning. Vi jobber for tiden med interessant informasjon, og oppstart av etterforskning i en eller flere av disse sakene kan være nærliggende i tid, sier Moe.

les også

YPG-militsen i intervju: Slik vil kurderne samarbeide med Assad-regimet

Alvorlighetsgraden på det som skjer i Syria er betydelig og vi kommer over informasjon som er veldig graverende. Men jeg kan ikke si noe om alvorlighetsgraden på det materialet vi har – vi snakker om krigsforbrytelser, eller mulige krigsforbrytelser.

Moe understreker at det ikke er slik at Kripos bare etterforsker én part i konflikten.

– Vi ser på forbrytelser begått av personer på myndighetenes side, men også på opposisjonens side. Også er det selvsagt IS og det de har gjort.

MASSEGRAV: Irakiske sikkerhetsstyrker fant denne massegraven etter at de gjenerobret Mosul fra IS. FN mener terrorhæren har etterlatt seg mer enn 200 massegraver med rundt 12.000 ofre, som kan være avgjørende beviser på krigsforbrytelser. Foto: AHMAD AL-RUBAYE / AFP

Krevende saker

På grunn av den fastlåste situasjonen mellom vetomaktene i FNs sikkerhetsråd, er det foreløpig ingen krigsforbrytere fra Syria som kan stilles for en internasjonal domstol, som eksempelvis Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

– Derfor er det desto viktigere at de enkelte landene har et fokus på det som skjer i Syria, sier Moe.

les også

Fem år med islamist-styre i Douma: «Slik var det brutale diktaturet under opprørerne»

I 2011 ble en norskbosnier dømt til åtte års fengsel for frihetsberøvelse under Balkan-krigene, og i 2015 ble en rwander dømt for medvirkning til folkemord i Borgarting lagmannsrett. Dette er de to domfellelsene SIF-gruppen i Kripos har hatt siden de ble opprettet i 2005.

Ennå er det ingen krigsforbrytere fra Syria som er stilt for en norsk domstol. Det henger sammen med at krigsforbrytersakene er svært krevende å etterforske.

– Dette er et langsiktig arbeid. Informasjon vi samler inn nå får vi kanskje ikke bruk for før mange år frem i tid. Vi jobber for eksempel fremdeles med saker fra Rwanda, og det er jo fra 1994, påpeker Moe.

FOLKEMORD: Fremdeles etterforsker Kripos og andre lands politi saker i tilknytning til folkemordet i Rwanda i 1994, hvor 800.000 mennesker ble drept. I april 2018 ble det funnet en ny massegrav med restene av minst 207 mennesker i utkanten av hovedstaden. Foto: YASUYOSHI CHIBA / AFP

Tung bevisbyrde

Det er også langt tyngre å bevise en sak som gjelder krigsforbrytelser, sammenlignet for eksempel med de såkalte fremmedkriger-sakene.

– Det har med at vi må bevise at den vi mistenker faktisk har begått den konkrete forbrytelsen til tid og sted i Syria. Av og til er det snakk om flere år tilbake i tid, og det at sakene er gamle gjør det ekstra utfordrende. Ved en fremmedkrigersak handler det mer om å bevise en tilknytning til en terrororganisasjon, forklarer Moe.

les også

Slik skal farlige asylsøkere lukes ut

– Å si at en person er krigsforbryter bare fordi vedkommende har vært medlem av en organisasjon som har begått krigsforbrytelser, holder ikke. Vi må gå helt inn i detalj og finne ut av hva denne personen faktisk har gjort i organisasjonen, eller som medlem av en eller annen gruppe.

– Når det gjelder fremmedkrigere, så er det viktig å huske på at de også kan ha begått krigsforbrytelser, når de kommer tilbake. Derfor jobber vi tett med PST også til tider, sier Moe.

NEDKJEMPET: Mistenkte IS-krigere venter på å bli ransaket av medlemmer av den kurdisk-ledede militsen Syrian Democratic Forces, etter å ha overgitt seg fra IS siste festning i Deir Ezzor. Foto: AFP

Vitner og ofre

Etterforskning av saker i land hvor det er pågående konflikter er også svært utfordrende, men ikke umulig.

– Vi kan slik situasjonen er nå for eksempel ikke reise til Syria for å samle inn dokumentasjon, og vi kan heller ikke frakte ut vitner, fordi vi ikke kan garantere for sikkerheten deres når de drar tilbake til landet sitt. Med tid håper vi denne situasjonen bedrer seg.

les også

Krigsforbryter døde etter å ha drukket gift i retten

– Når det gjelder Syria har vi forhåpninger om at det finnes mange vitner som har kommet seg til Europa, og som kan gi oss informasjon om gjerningspersoner som befinner seg i Norge eller i andre europeiske land. Blant dem finnes det også mange ofre som har overlevd eller vært vitne til denne typen forbrytelser.

Kripos har ingen formening om hvor mange ofre for tortur eller krigsforbrytelser som befinner seg i Norge.

les også

Tilbake til IS-hovedstaden

Pluss content

– Men at det befinner seg slike i Norge, det er vi kjent med. Vi har vært i kontakt med flere vitner og ofre for forbrytelser, og samler inn informasjon. Det er uansett vanskelig å si noe om antall ofre som befinner seg i Norge. Det er ikke alle som står frem og opplyser til UDI og PU om hva de har opplevd når de kommer til landet. Noen opplyser om det, men det er utfordrende å skaffe seg oversikt over disse i ettertid, sier Moe.

AVHOPPER: I august 2013 smuglet en militær avhopper – en krimteknisk fotograf, senere gitt kodenavnet «Caesar» – ut 53 275 fotografier fra Syria. Over 28 000 av bildene viser likene av minst 6786 mennesker som mistet livet i Assad-regimets fengsler. Han ga sitt vitnemål i den amerikanske Kongressen i 2014. Foto: ALEX WONG / GETTY IMAGES

Falske anklager

Det kommer flyktninger fra alle sider av Syria-konflikten til Norge, og naturlig nok kan det oppstå gnisninger og motsetninger som følge av dette.

– Men det er det lokale politiet som i større grad håndterer og behandler eventuell uro og gnisninger mellom syriske flyktninger. Jeg er ikke kjent med omfanget av disse utfordringene. Det kan også være at enkelte kommer med falsk informasjon også, og beskylder uskyldige for å være krigsforbrytere. Det er noe vi må ta høyde for, sier Moe.

les også

Se dokumentar: Nadia var sexslave for IS

Pluss content

Kripos er kjent med en rekke nettsider hvor personer med tilknytning til Syria blir uthengt som krigsforbrytere.

– I interne konflikter kan det ligge motiver om å ramme hverandre, og rette falske anklager mot personer som ikke har gjort noe for å prøve å skade dem. Derfor må vi til bunns i kilden og prøve å komme i kontakt med disse som eventuelt står bak denne informasjonen eller nettsiden.

FN-GRANSKERE: Tenketanken Global Public Policy Institute hevder å ha «pålitelig dokumentasjon» på 336 anledninger der det er blitt brukt kjemiske våpen som nervegasser og klorgass under krigen i Syria. 98 prosent av angrepene kan knyttes til Assads militærstyrker eller allierte grupper, inkludert militære lojalister kjent som støttes av Russland. Resten av angrepene knyttes til IS, som tidligere kontrollerte store deler av Syria. Foto: REUTERS

Internasjonalt samarbeid

I jakten på krigsforbrytere samarbeider Kripos internasjonalt med Europol-landene, Eurojust, og har i tillegg et nordisk samarbeid.

Han forteller at Kripos har gode rutiner for å dele informasjon når man ser at det kan være aktuelt for andre land.

– Vi er raskt ute med å varsle dersom det skulle være mistanke om at det befinner seg krigsforbrytere i land hvor vi kan være med på å bidra. Vi har skaffet til veie informasjon i Syria-porteføljen som andre lands myndigheter har blitt tildelt, og som har vært nyttig for deres etterforskning, forteller Moe.

les også

Ratko Mladić: Oppgjøret med slakteren

Pluss content

– Når det er så mange syrere som bor utenfor Syrias grenser, så har vi tro på at vi klarer å identifisere flere gjerningsmenn med tiden. Et internasjonalt samarbeid er veldig viktig i denne sammenheng slik at vi kan dele informasjon med hverandre, noe som vil være til hjelp for å komme i mål med sakene.

STRAFFES: Flere europeiske land har begynt å straffeforfølge krigsforbrytere fra Syria. Denne mannen, som kom til Tyskland under dekke av å være flyktning, er funnet skyldig i krigsforbrytelser og kidnapping av en kanadisk FN-soldat. Foto: AFP/DPA

Skepsis til politiet

Moe oppfordrer flyktninger og asylsøkere til å si ifra til politiet om de er blitt utsatt for denne typen forbrytelser, eller dersom de er kjent med krigsforbrytere som skjuler seg i Norge.

– Vi får tips fra publikum, men de er ikke mange. Det kan ha sammenheng med at folk ikke kjenner så godt til oss, eller at de ikke tør å komme til oss fordi de er skeptiske til politiet og er redde for at det kan få konsekvenser. Når man kommer fra regimer med krig og undertrykkelse gjennom mange tiår, så har man en naturlig skepsis overfor politi, tror jeg. Men vi prøver å fortelle at vi ønsker informasjon fordi vi tar slike forbrytelser på alvor, og fordi vi ikke ønsker at noen skal gå fri her når de står bak krigsforbrytelser i Syria.

les også

Mann tiltalt for deltakelse i to terrororganisasjoner

Han er samtidig klar på at de ikke har noen illusjoner om at de skal klare å ta alle krigsforbryterne som befinner seg i Norge.

– Det klarer vi ikke fordi sakene er ressurskrevende. De er skjedd langt unna, åstedene er borte, vitner er vanskelige å spore opp og etterforskningen varer kanskje i mange år. Men vi jobber med disse sakene, og det er ikke slik at man kan føle seg trygg dersom man har begått krigsforbrytelser.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder