UFATTELIG LIDELSE: En tysk skarpskytter tar sikte. Ved siden av ham ligger den døde kroppen til en fransk soldat.
UFATTELIG LIDELSE: En tysk skarpskytter tar sikte. Ved siden av ham ligger den døde kroppen til en fransk soldat. Foto: HULTON ARCHIVE

100 år siden 1. verdenskrigs slutt: – Preger oss fortsatt

UTENRIKS

PARIS (VG) Søndag er det hundre år siden våpnene ble lagt ned etter 1. verdenskrig – en krig som forandret Europa og tok livet av nærmere 18 millioner mennesker.

Publisert: Oppdatert: 10.11.18 09:44

– Den verden vi kjenner i dag ble «født» av 1. verdenskrig. Det som skjedde for 100 år siden preger oss fremdeles. I Frankrike blir vi aldri ferdige med den.

Det sier den franske historikeren Isabelle Davion, som VG møter i Paris – en by som i disse dager er pyntet og gjort klar til en storstilt markering av at det søndag er hundre år siden våpenhvilen som gjorde slutt på den fire år lange verdenskrigen.

Om lag ni millioner soldater ble liggende igjen på slagmarken, massakrert og sultet i hjel i skyttergravene på Vestfronten. Samtidig måtte om lag seks millioner sivile bøte med livet.

– Alltid vært tilstedeværende

VG møtte Davion sammen med Heather Jones, begge historikere som begge har viet sin karriere til å forstå og forklare for dagens generasjon betydningen av de groteske krigshandlingene som fant sted fra 1914 til 1918. Jones er professor i historie ved University College i London

– For oss i Storbritannia har minnene og historiene om det som skjedde etter at det ble erklært krig i august 1914, alltid vært tilstedeværende. Men interessen har vært nedadgående de siste årene. I dag er det knapt noen som ikke har fått med seg at det er en 100-årsmarkering for krigens slutt, sier Jones.
Hun er i Paris sammen med en rekke europeiske kolleger, for å ta del i markeringen av våpenhvilen.

– Hvorfor blir 1. verdenskrig kalt for The Great War, eller på fransk La Grande Guerrre?

– Av flere årsaken. Først og fremst på grunn av den enorme omfanget, og fordi det var en verden vi lett kan forholde oss til. I motsetning til kriger som foregår andre steder i verden.

Konsekvenser i dag

Ifølge Jones skapte 1. verdenskrig mye av den virkeligheten vi ser i dag.

– Den førte til oppløsningen av det osmanske riket, nye grenser ble tegnet og det førte til at nye stater oppsto i Midtøsten. Folkemordet på armenerne ble kjent, det samme ble etnisk deling. Balfour-erklæringen i 1917 ga jødene rett til et hjem. Nye våpensystem ble utviklet, kjemiske våpen ble tatt i bruk, forteller hun.

Konsekvensene av 1. verdenskrig er med andre ord godt synlige i dag, 100 år senere, både problemstillingene og forsøkene på å løse dem.

– Etter verdenskrigen oppsto tanken om at et internasjonalt samarbeid for å gjøre slutt på krigens grusomheter. Folkeforbundet banet veien for De Forente nasjoner, FN, som vi så oppstå etter 2. Verdenskrig, sier Jones.

Sterkt og følelsesmessig

Få land har minnene om lidelsene i og konsekvensene av 1. verdenskrig like langt fremme i den kollektive bevisstheten som Frankrike.

– Vi har et sterkt og emosjonelt forhold til det som skjedde for hundre år siden. Det franske folk har en iboende interesse for landet historie. Grunnen til at 1. verdenskrig er en så sterk del av vårt følelsesliv, er at alle familier har foreldre eller besteforeldre som har personlig historier og familiehistorier, som de forteller og gjenforteller til nye generasjoner. Den interessen og kunnskapen du finner om denne krigen hos fransk ungdom, finner du neppe i andre land. 1. Verdenskrig samler fremdeles nasjonen i et slags hellig samhold, sier Isabelle Davion.

Som historiker ved Sorbonne-universitetet i Paris opplever hun den enorme interessen hos studentene for de brutale årene Europa gikk igjennom for 100 år siden.

Splittet familier

– Hvorfor er franskmennene mer opptatt av 1. enn 2. verdenskrig?

– Det spesielle med Frankrike er at mens den 1. verdenskrigen og alle de tragiske konsekvensene av den virket samlende, var det motsatte tilfelle med 2. verdenskrig, sier Davion og fortsetter:

– Skal familiefreden beskyttes i franske hjem i dag, snakker man ikke om 2. Verdenskrig. Nazi-Tysklands okkupasjon splittet det franske samfunnet. Mange familier ble selvfølgelig berørt av det som skjedde under okkupasjonen.

Davion forteller at meningene om 2. verdenskrig fremdeles er delte.

– Medlemmer i samme familie sto ofte på ulike sider. Fraksjonene var mange, både politisk og i familier. Dette er fremdeles veldig betent. Vi diskuterer og prater om 1. Verdenskrig, men ikke om 2. verdenskrig. «La Grande Guerre» er i sannhet krigen som aldri tar slutt. I hver fall ikke her i Frankrike, sier den franske historikeren.

Her kan du lese mer om