KOMMER SNART IGJEN: Donald Trump sto tett inntil Jens Stoltenberg under starten NATO-toppmøtet i fjor. Om fem uker er den amerikanske presidenten tilbake i NATO. Foto: CHRISTOPHE LICOPPE / AFP

Mørke skyer over NATO-toppmøtet: Frykter nye harde Trump-krav

BRUSSEL (VG) NATO-toppene har grunn til å grue seg til juli: Det kan komme knallharde krav om mer penger til forsvar, når USAs president Donald Trump kommer til NATO-toppmøtet i Brussel om bare fem uker.

NATO setter nå opp en ny forsterkningsstyrke på rekordtid. Dette vil være et direkte svar fra militær-alliansen, for å imøtekomme USAs og Trumps utålmodighet over at Europa selv må betale mer for sitt eget forsvar.

Torsdag møtes NATO-landenes forsvarsministere i Brussel for å forberede toppmøtet med 29 stats- og regjeringssjefer 11.juli.

Fire ganger 30

NATO-sjef Jens Stoltenberg varsler at NATO skal kunne kalle på 30 mekaniserte bataljoner, 30 skvadroner med kampfly og 30 krigsskip fra medlemslandene, på 30 dager eller raskere.

– Alle allierte skal bidra til denne initiativet, sier Stoltenberg til VG.

– Styrken skal være på plass i 2020, legger han til.

Denne gang er det ikke mulig å gjemme seg: På bordet i NATOs nye hovedkvarter ligger tallene, land for land, som viser at et flertall av NATO-landene ikke har en plan for å bruke to prosent av BNP innen 2024.

les også

Stoltenberg og Trump roste hverandre: – Denne mannen gjør en fantastisk jobb i NATO

Erfarne NATO-diplomater som VG har snakket med, sier at de går spennende uker i møte. Etter forsvarsministermøtet må hovedkvarteret og NATO-regjeringene for alvor starte arbeidet med slutt-erklæringen som stats- og regjeringssjefene skal vedta i Brussel i juli.

Det er svært sannsynlig at USA vil avkreve mer konkrete mål enn de rundere formuleringene fra 2014, da landene vedtok å strekke seg mot to-prosent målet innen 10 år.

les også

Trumps tordentale til NATO-lederne i 2017: Dere skylder oss masse penger

Det er også frykt for at president Trump kommer til å peke direkte på enkelt-land som ikke har planene klare for to-prosent målet. Tyskland kan bli ett av dem.

USAs NATO-ambassadør Kay Bailey Hutchison var imidlertid mild i språket da hun snakket til utenlandske medier onsdag:

– Vi oppmuntrer våre allierte til å fortsette å øke bruken av penger på forsvar, slik at de blir bedre i stand til å avvise enhver innblanding fra utsiden hos samtlige medlemsland og partnerland, sa hun,

Trump tar som regel hardere i: På fjorårets toppmøte beskyldte han europeiske NATO-land for å skylde USA masse penger.

Kan smitte

Men det er flere mørke skyer i det politiske langtidsvarselet: Frykten for at konfliktene mellom Europa og USA om amerikansk straffetoll og USAs utmarsj fra Paris-avtalen om klimakutt kan smitte over på forsvars-samarbeidet.

les også

Eriksen Søreide om tollen: Bidrar til å svekke USAs troverdighet

Foreløpig har den norske NATO-generalsekretæren klart å holde konfliktene unna NATO. Men på en pressekonferanse i Brussel onsdag erkjente Jens Stoltenberg at han er bekymret:

Alvorlig uenighet

– Det er alvorlig uenighet mellom NATO-allierte i alvorlige spørsmål, sa Stoltenberg.

– Så lenge de ikke er løst, må jeg være fokusert på hvordan vi kan redusere og begrense negative konsekvenser for NATO, la han til.

Så viste NATO-sjefen til at det også var dyp uenighet under Suez-krisen på 50-tallet og om krigen i Irak i 2003, men at alliansen var i stand til å gå samlet videre etter disse konfliktene.

Amerikansk ide

Fire ganger 30-initiativet kom fra USAs forsvarsminister James Mattis i februar i år, og har fått tilslutning fra medlemslandene: NATO er samstemt om behovet for å ha en større forsterkningsstyrke klar til innsats innen en måned.

Les også: Forskere om NATO under Stoltenberg: Kan ikke stoppe eventuell russisk invasjon

De skal være reserven bak NATOs hurtigreaksjonsstyrke og NATOs reaksjonsstyrke, som har kortere klar-tid. NATO moderniserer også sin kommandostruktur og Alliansen oppretter også to nye hovedkvarter, det ene skal lede forsterkninger over Atlanteren.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder