ET HAV UTEN MULIGHETER: Mange av fiskebåtene på havnen i Gaza by har ligget fortøyd gjennom natten. Fisket er så dårlig at det knapt er verdt strevet og utgiftene.
ET HAV UTEN MULIGHETER: Mange av fiskebåtene på havnen i Gaza by har ligget fortøyd gjennom natten. Fisket er så dårlig at det knapt er verdt strevet og utgiftene. Foto: Harald Henden/VG

24 timer i Gaza: Dette er hverdagens prøvelser

UTENRIKS

GAZA (VG) Ved soloppgang vender fiskerne hjem tomhendte. På formiddagen er det matkø. Til kvelds er familier strømløse. Snart kan Gaza bli ulevelig.

Publisert:

Dagens første bønnerop har sprunget ut av høyttalerne i moskeen til glede for de mest gudfryktige og til de andres irritasjon. Mørket ligger fortsatt over Gazas eneste fungerende havn. Ute på sjøen blinker det glimtvis i små fiskebåter som er på vei inn etter nattens fiske.

Klokken er halv seks om morgenen og de to millioner innbyggerne i ett av verdens mest omstridte områder skal snart våkne til en ny dag.

En sjelden fangst

En av båtene fortøyes til kaia. I stillhet laster de fire fiskerne, ikledd regntøy mot den småkjølige middelhavsblåsten, over nattens magre fangst: Etter tolv timers fiske har de fått ni halvfulle plastbokser med småfisk; knapt tre fulle bokser til sammen.

Men det var ikke alt. På dekk i den lille båten ligger noe uvanlig. Fiskerne tar tak i hvert sitt bein og løfter den på land. Den utrydningstruede, grønne havskilpadden kaver på ryggskjoldet og biter rundt seg i luften. Kjøttet anses som en delikatesse. I hele verden er det forbudt å selge eller kjøpe skilpadder for mat.

Fiskerne vet at de gjør noe ulovlig, men føler at de ikke har noe valg. De trenger pengene fra salget.

1 av 4DELIKATESSEN: Landbruksdepartementet i Gaza forbyr det, men fiskerne tok med havskilpadden på land likevel. De håper på å få 50 shekel (110 kroner) for den. Harald Henden/VG

Livsfarlig fiske

Israelske myndigheter forbyr Gaza-fiskerne å fiske lenger ut enn seks nautiske mil (elleve kilometer). Nylig utvidet Israel fiskesonen til 14,5 kilometer for en tremånedersperiode, men fiskerne klager over at sesongen er forbi. Ifølge Oslo-avtalen fra 1993 skulle grensen gå ved 30 kilometer ut fra land, men etter at islamistbevegelsen Hamas tok over Gaza er fiskerne blitt presset lenger inn mot land.

Det er på dypt vann med steinbunn at storfangsten finnes. I stedet må fiskerne ta til takke med en cocktail av småfisk og annet som tilfeldigvis havner i garnet deres. De fleste dager går regnskapet i minus. Det lille de får er ikke nok til å dekke bensinen.

– Hvis vi selger dette, vil det ikke engang dekke sigarettene vi har røkt om bord, sier Yousef al-Kurdi.

Krysser de Israels røde linje i Middelhavet, kun synlig på GPS, blir de regnet som en terrortrussel.

– Marinen sikrer området og vil slå ned på ethvert avvik for forebygge terrortrusler, smugling og fiendtlig aktivitet, sier en ikke-navngitt talsperson ved den israelske hæren (IDF) til VG.

Fiskerne forteller at den israelske kystvakten har skutt mot dem flere ganger.

– I februar drepte israelerne nevøen min på 18 år. Han var bare seks kilometer ute, sier fiskeren Salah Abo Rialah.

Den israelske versjonen av historien er at fiskerne på båten var utenfor fiskesonen og «drev med mistenkelig aktiviteter». De skal ikke ha svart på IDFs tilrop eller varselskudd. Til slutt åpnet IDF ild mot båten, og en av de tre om bord døde senere av skadene.

– Hver kveld vi reiser ut på sjøen, har vi i tankene at vi kanskje aldri kommer tilbake, sier fiskeren Monir al-Amodi (46).

1 av 2KARRIG: Det går dårlig med jordbruket i Gaza. Flere bønder forteller at Israel har ødelagt avlingene deres med plantevernmidler. Harald Henden/VG

Generasjon arbeidsledig

Solen har gått opp over Gaza. De hullete veiene fylles med gamle biler, tuktuker og muldyr med kjerre. I lyskryssene hersker anarki. Strømnettet er avslått, som det gjerne er når det trengs, og ingen riktig vet hvem som skal kjøre først.

Innbyggerne er på vei til jobb. Det vil si, de av dem som ikke er arbeidsledige: 27 prosent av befolkningen og hele 60 prosent av de unge er uten arbeid, ifølge Verdensbanken, til tross for at Gaza er en av de plassene i verden med flest lese- og skrivekyndige.

Mange av arbeiderne vil gå ulønnet hjem. De siste ukene har det sekulære partiet Fatah og den palestinske selvstyremyndigheten (PA) på Vestbredden frosset lønningene til offentlig ansatte i Gaza i et forsøk på å presse Hamas til å gi fra seg kontrollen over enklaven. Kravet er ikke urimelig, ettersom de to erkefiendene faktisk ble enige før jul om at Gaza skulle overgis til PA. Men avtalen er ikke blitt satt ut i live, de politiske avstandene er for store.

Et spørsmål om liv og død

Melstøvet har lagt seg på bakken ved den permanente flyktningleiren med det håpefulle navnet Beach Camp. Buksebeina til dem som har stilt seg i kø er blitt hvite. De er her for å få mat til å overleve av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). 16.000 familier kommer hit og for å hente sin tremånedersrasjon av linser, kikerter, sukker, ris, sardiner på boks, melkepulver, solsikkeolje og mel.

For tibarnsmoren Eitizaz Abu Nada (45), som FN har plassert i kategorien «ekstrem fattigdom», er det et spørsmål om liv og død, sier hun. Matrasjonene er familiens levebrød, siden ektemannen er handikappet og ufør.

– Noen ganger må barna mine gå sultne til sengs. Det er svært vanskelig å leve. Mye vanskeligere enn før, sier Eitizaz mens sønnen på ti står tett inntil henne.

I 2012 konkluderte FN med at Gaza ville bli «ubeboelig» innen 2020. Siden da har levekårene forverret seg i et så raskt tempo at organisasjonen har måttet revidere sine egne prognoser: Etter ti år med Hamas-kontroll og israelsk og egyptisk blokade går det raskere mot stupet enn forventet, meldte FN i fjor. Antallet sykehussenger, leger, sykepleiere, klasserom, lærere – alt som skulle opp, er på vei ned.

Gaza befinner seg i en «evigvarende krise», ifølge FN. Gaza-palestinerne er fanget i en «urettferdig og inhuman» situasjon der fellesskapet straffes for en urett begått av mindretallet, heter det i 2017-rapporten. De er fanget i kryssilden mellom Hamas og Israel på den ene siden, og Hamas og Fatah på den andre.

Destinasjon ingensteds

På den finkornede stranden som utgjør Gazas grense mot verden springer barn barføtt rundt mens mødrene har piknik. Ungguttene hopper ut i vannet med klærne på. Her kan de kjenne vinden fra de myke bølgene og kikke ut over horisonten mot det endeløse Middelhavet.

Verden ligger der rett fremfor dem, men den er ikke for dem.

Mange har aldri vært utenfor Gaza. Langs en vei ved byen Khan Younis står en reklameplakat for engelsktesten TOEFL som er påkrevd ved høyere utdanning i utlandet. Man kan spørre seg hvorfor. For selv med studieplass og stipend i hånden, blir mange nektet utreise av Israel.

Halvparten av Gazas pasienter får nei til å slippe ut for medisinsk behandling i Israel eller på Vestbredden. De færreste passerer israelernes sikkerhetssjekk. Hos egypterne i sør er det like krevende. Der er grensen åpen tre dager hver tredje måned.

Mørkredde barn

Dagens femte og siste bønn er over og mørket har senket seg over Gaza. Det er fullstendig mørkt i de trange gatene mellom murhusene i flyktningleiren Jabalia i nord. Inne i stuen sitter en familie, kun opplyst av en liten, batteridrevet vegglampe.

– Jeg liker lyset. Jeg liker ikke mørket, sier fire år gamle Arjawan, sittende på sin mors fang.

– Jeg er mørkredd. Jeg er redd fordi jeg ikke kan se. Jeg tror at det kan komme noen, kanskje en tyv, sier storebroren Bahaadin (6).

Gaza har under fire timer strøm hver dag. Slik straffer Fatah Hamas: Partiet på Vestbredden pleide å betale for Gazas strømregning til Israel, men nå er den tid forbi. Sykehus og forretninger drives av aggregater, men plutselig er det tomt for bensin også. Verdens helseorganisasjon (WHO) har påpekt at pasienter kan dø av fraværet av elektrisitet.

I det ringe hjem må folk må vente til strømmen plutselig kommer. De vet aldri når, og det varierer hvor.

Ofte skrur strømmen seg på midt på natten. Da vekkes de mest lydhøre av at kjøleskapet begynner å dure eller at TV-en skrur seg på. Da er det bare å stå opp og sette på vaskemaskinen, bake brød i stekeovnen og sjekke om vannet står på.

1 av 4STRØMLØS: Gazas innbyggere har under fire timer elektrisitet i døgnet. Søsknene Aryawan (4) og Bahaadin (6) liker ikke mørket. Harald Henden/VG

Kloakkvann

Innbyggerne i Gaza har rennende vann to timer i døgnet, og timene sammenfaller sjelden med strømmen. Utfordringen er de at trenger strøm for å kunne pumpe vannet fra rør i bakken til vanndunken på toppen av taket. Vannet går med til husarbeid. Å drikke det kan de bare glemme – 97 prosent av drikkevannet i Gaza er forurenset av kloakkutslipp og høyt saltinnhold.

Befolkningen, der nesten 53 prosent lever under fattigdomsgrensen, ser seg derfor nødt til å kjøpe drikkevann.

Seksåringen Bahaadin forteller at han kjapper seg å gjøre lekser med en gang han kommer hjem fra skolen slik at kan skal kunne se leksene. Når det er mørkt, kan han hverken lese eller leke, sier han. Og noen ganger da han spør moren om han kan skru på lampen, er batteriet flatt.

– Det er færre timer med strøm nå enn før. Alt blir i grunnen bare verre. Jeg vet ikke helt hvorfor, sier moren til barna, Nisrin (42).

– Ja, alt blir bare verre og verre, sier ektemannen Hussein (63).

Her kan du lese mer om