STOR AVSTAND: Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Østerrikes kansler Sebastian Kurz står på hver sin side i EU-striden om migrasjon og asyl.
STOR AVSTAND: Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Østerrikes kansler Sebastian Kurz står på hver sin side i EU-striden om migrasjon og asyl. Foto: FRANCOIS LENOIR / Reuters

Derfor har EU flyktningkrise. Og den bør løses i natt.

UTENRIKS

BRUSSEL/WARSZAWA (VG) EU kan rives i filler dersom landene ikke klarer å samle seg om felles tiltak for å verne sine yttergrenser mot flyktningstrømmen. EU-toppene går en lang natt i møte i Brussel.

Publisert:

Italia presser nå EU-toppene hardt, og ifølge Angela Merkel står hele EUs framtid på spill.

Tilstrømningen av migranter til Europa er nå den laveste siden flyktningkrisen i 2015, men den politiske krisen har aldri vært større.

Landene står steilt mot hverandre. Flere EU-land avviser blankt å ta imot noen av de som klarer å ta seg til Europa, for å avlaste de store mottagerlandene Hellas, Italia, Malta og i stigende grad Spania.

Veto-trussel

Torsdag kveld varslet italienske diplomater at landets nye populistiske regjering hadde til hensikt å blokkere alle beslutninger på EU-toppmøtet - hvis ikke den nye statsministeren Giuseppe Conte fikk fullt gjennomslag i asyl-striden.

Senere i denne artikkelen kan du lese om EU-landenes totalt ulike syn på utfordringen med menneskestrømmen fra Afrika og Asia.

Alternativet er kaos

Få timer før EU-landenes toppledere møttes i Brussel torsdag ettermiddag, foreslo EU-president Donald Tusk å etablere «ilandstignings-plattformer» utenfor Europa, hvor migrantene kan oppholde seg mens de får sine asylsøknader behandlet.

– Alternativet er kaos, stengning av grenser også internt i EU, og økende konflikter mellom medlemsland, sa Tusk på en pressekonferanse torsdag, før møtet startet.

Like før klokken 20 torsdag kveld ble en annonsert pressekonferanse med EU-president Tusk avlyst, uten begrunnelse.

Trues av regjeringskrise

Den tyske forbundskansleren Angela Merkel kan falle rett inn i en regjeringskrise dersom ikke landene blir enige om noe. Hennes egen innenriksminister har truet med å returnere alle flyktninger som tar seg til den tyske grensen.

– Europa har mange utfordringer. Men innvandring kan bli et skjebnespørsmål for EU, sa Merkel i den tyske forbundsdagen torsdag formiddag, før hun dro til EU-toppmøtet i Brussel.

Nekter å ta ansvar

Statsminister Erna Solberg (H) bekrefter inntrykket av politisk krise:

– Dette er et vanskelig tema. Det er ingen flyktningkrise i Europa nå, det er lave ankomsttall nå. Men det er en politisk krise i Italia hvor en ny regjering nekter å ta ansvaret der andre land svikter, og tilsvarende press fra andre land, sier Solberg til VG i Brussel, etter interne møter i Høyres europeiske søsterparti torsdag ettermiddag.

Natt-møte

Sent torsdag kveld kommer konflikten på bordet hos EUs stats- og regjeringssjefer, som nå sitter sammen i Brussel i et forsøk på å løse flere alvorlige problemer i EU før sommeren. Brexit er en annen slik utfordring.

Foreslår «plattformer»

Det siste forslaget fra EU-president Donald Tusk, om å opprette «plattformer» hvor båtflyktninger kan gå i land og søke asyl i EU, kan være urealistisk nok til at EU-landene kan enes om det for å vinne tid og fortsette jakten på mer varige løsninger.

– Jeg tror kanskje at det forslaget blir vedtatt, men det er langt fra løst å finne land som er villig til å ta imot slike plattformer, og lage regler for dem, sier Erna Solberg til VG.

Ifølge NTB har alle aktuelle afrikanske land sagt nei til å være vertskap for slike plattformer. Heller ikke Romania eller Makedonia, som ønsker seg medlemskap i EU, er villige.

Ute av syne

Jørgen Carling, professor og forskningsleder ved Fredsforskningsinstituttet PRIO, sier at plattformene på ingen måte løser EUs politiske floke:

– Om EU skal etablere slike plattformer for å sette i land migranter utenfor Europa, så fjerner man kanskje flyktningtilstrømningen fra øynene til europeiske velgere. Men man løser ikke problemet med menneskesmugling, og det er høyst uklart hvordan EU-landene vil forholde seg til personer som vil ha rett til politisk asyl etter flyktningkonvensjonen, sier Carling til VG.

Uklart innhold

PRIO-forskeren skal fra høsten lede et stort forskningsprosjekt om migrasjon som er delvis finansiert av EU.

Han sier at det er stor usikkerhet og lite konkret i forslaget om «ilandstignings-plattformer» som EU-president Donald Tusk har lansert foran EU-toppmøtet.

– Disse plattformene er et nytt begrep med et noe uklart innhold, og det kan være bevisst, fordi det vil være usikkert hva som vil skje videre med migranter som eventuelt fyller kriteriene for asyl. EU har ikke løst sitt grunnleggende problem med stor uvilje mot byrdefordeling i en rekke medlemsland, sier Carling.

Han tror heller ikke at EU klarer å få bukt med menneskesmuglingen:

– Det har blitt en klisje i EU å snakke om å ødelegge smuglernes forretningsmodell. Disse plattformene er ment å ta imot migranter som er tatt til havs, og da har de allerede kjøpt «billett» hos smuglerne, påpeker Carling.

EUs ulike syn

Ulike EU-land har totalt ulike syn på hvordan migrasjonen skal håndteres, og hva de selv kan, eller ikke kan, bidra med:

ØSTERRIKE: Regjeringskoalisjonen vil ikke være med på at flyktninger skal fordeles innad i Europa. Dersom en flyktning først har søkt asyl i et annet land i Europa, sender Østerrike dem tilbake.

UNGARN: Har satt opp gjerde langs grensen til Serbia og Kroatia. En flyktning per dag kan søke om asyl ved to transitt-soner. Alle som kommer inn ulovlig, blir sendt ut. Orbans regjering avviser en fordeling mellom EU-land.

POLEN: Nekter å la flyktninger søke om asyl, og bryter med det internasjonal rett. EU har pågående konflikter med de sittende immigrasjons-skeptiske myndighetene i Polen, som særlig motsetter seg immigrasjon fra muslimske land. Polen, Ungarn og Tsjekkia er innklaget for EU-domstolen fordi de ikke vil ta imot asylsøkere.

KROATIA: Kontrollerer alle grenser, inkludert grensen til EU-naboene Slovenia og Ungarn. Regjeringen har forpliktet seg til å ta imot flyktninger fra andre EU-land, men ligger under målene.

SLOVENIA: Siden starten av året har myndighetene pågrepet nesten 3000 ulovlige innvandrere, fire ganger så mange som i samme periode i fjor. 773 ble overlevert til de kroatiske myndighetene. 

ROMANIA OG BULGARIA: Avviser å ta imot flyktninger fra andre EU-land.

HELLAS: EUs migrasjonsavtale med Tyrkia har kraftig redusert tallet på flyktninger som kommer til Hellas. De som kommer sjøveien, blir registrert i Hellas. De som ikke ber om asyl der, men vil videre, blir sendt til Tyrkia. Hellas har sagt seg villig til å ta imot et mindre antall returnerte flyktninger fra Tyskland.

ITALIA: Ligger sårbart til og har stor pågang av migranter som ønsker å komme. Landets nye høyrepopulistiske regjering vil «eurofisere» migrasjonsspørsmålet, og nå ligger det an til et innvandrings-skeptisk fellesskap mellom Italias innenriksminister Salvini , Tysklands innenriksminister Horst Seehofer og Østerrikes Sebastian Kurz, som alle ønsker å forvise migranter ved grensen. Den forrige regjeringen inngikk avtaler med ulike grupper i Libya om kontroll av migranter på vei mot Middelhavet.

MALTA: Kontrollerer grensene, men har ikke sendt flyktninger tilbake på lenge.

SPANIA: Migranter som kommer til Spania blir sjelden avvist, og mange av dem ønsker å forsette reisen videre til Tyskland eller Frankrike. 

FRANKRIKE: Siden terrorangrepene i 2015 kontrollerer Frankrike igjen sine grenser. I år har mer enn 10 000 migranter blitt sendt tilbake til Italia. Landet har kun tatt imot 25 prosent av flyktningene som var ønsket omfordelt fra Italia og Hellas.

DANMARK: Kontrollerer grensen til Tyskland og avviser dem som ikke kan identifisere seg. Er av landene som ønsker leire utenfor Europa.

SVERIGE: Avviser ikke flyktninger, og har tatt imot betraktelig flere enn mange av de andre medlemslandene. Ligger an til mellom 20 - 25 000 asylsøkere i løpet av året.

Her kan du lese mer om