LITE APPELLERENDE: Tuberkulosesyke på det statlige sykehuset i Kirgisistan sitter ute, tross smittefaren. I vestlige land holder man pasienter med multiresistent tuberkulose på isolat til de er friske igjen. Foto: Sian O'Hara

Heroin og overgrep gir tuberkulose-boom i Kirgisistan

BISHKEK (VG Nett) Et brutalt kastesystem i kirgisiske fengsler sprer hiv og tuberkulose i rekordfart.

ARTIKKELEN ER OVER ÅTTE ÅR GAMMEL
Les mer om tuberkuloseKirgisistan

Av Sian O'Hara

En raggete løshund koster over gårdsplassen mellom de inngjerdede brakkene på Kirgisistans statlige tuberkulose-sykehus. Stedet har umiskjennelige likhetstrekk med en nedlagt arbeidsleir, og fremstår som like appellerende. I en grøft sitter to mannlige pasienter virkeløst på huk og gaper.

- De er smittefarlige og burde ikke fått lov til å gå ut blant folk, sier sosialarbeider Umutai Dauletova fra Leger uten grenser (MSF).

Preget av massakren

Kirgisistan er fremdeles preget av revolusjonen og massakrene på usbekere i fjor hvor estimatene på antall døde varierer mellom 400 og 2000. Kirgiserne er pessimistiske om framtiden og det nye, skjøre demokratiet. De spøker med at de driver en president på flukt hvert femte år i stedet for å holde valg. I de sørlige byene voktes fremdeles hoteller og offentlige bygg med skarpskyttere og stridsvogner, mens usbekere sier de er redde for å vise seg ute i gatene av frykt for angrep.

Landet er også et av verdens fattigste. Arbeidsløsheten er massiv og nesten 40 prosent lever under fattigdomsgrensen. På landsbygda har ikke folk råd til bensin og et vanlig syn på hovedveiene er galopperende hester, både med menn, kvinner og barn på ryggen. Veier og fortau er fulle av hull, og nesten ingenting nytt er bygget eller restaurert de siste tiårene. Enkelte bydeler i hovedstaden ser krigsherjede ut, og mangt et falleferdig hus er tettet igjen med filleryer for å holde kulden ute.

Offentlige midler renner ut i korrupsjon, og helsevesenet er ikke noe unntak. Selv om legehjelp i prinsippet er gratis, hjelper det lite når mangelen på utstyr og medisiner er prekær.
MSF bistår kirgisiske myndigheter med å holde tuberkulosen i sjakk, og har så langt behandlet over 2000 pasienter siden 2006. Men de har liten mulighet til å påvirke hvordan helsemyndighetene behandler pasientene utover distribusjonen av medisiner. I vestlige land er det vanlig å holde pasienter med multiresistent tuberkulose innesperret på isolat til de er smittefrie.

Smittebomber går fritt

En pasient er kastet ut av sykehuset midt i en kritisk behandlingsfase, og han er forsvunnet. Sammen med to andre MSF-medarbeidere banker Dauletova hektisk på ytterdører og vinduer, men sykehusadministrasjonen later som om de ikke er hjemme.

- Her er det lettere å komme seg ut enn inn, konstaterer Dauletova, og nikker mot en soldat som er utstyrt med munnbind og batong.

Saken fortsetter under bildet ...

FORSØKER Å HJELPE: Umutai Dauletova fra Leger uten grenser (t.h.) fortviler over behandlingen av tuberkulose-smittede. Foto: Sian O'Hara

Soldatene skal ikke forhindre smitte, men holder jerngrep om disiplinen på sykehuset og ser til at pasientene arbeider.

- De fleste pasientene er tidligere straffanger og nekter å innrette seg etter det sivile liv, sier hun, og legger til at sykehuspersonalet gir pasientene vaske- og ryddejobber.

Les også: Røde Kors: Enorm krise i Kirgisistan

En kvinnelig pasient fulgt av en rufsete løshund kommer ruslende ut av skogkrattet bak sykehusbrakken. Straks hun ser Dauletova og Dilshat Haitov fra MSF løper hun mot dem og roper oppskjørtet på kirgisisk. Hun fortsetter ropingen inntil alles ører i tur og orden, og drar i munnbindet slik at hun kan lese på munnen.

Ifølge Dauletova har pasienten mistet hørselen på grunn av tuberkulosemedisinene. Legen på tuberkulosesykehuset har nektet å henvise henne til ørespesialist fordi hun er smittsom. Hun ber MSF om hjelp. Dauletova noterer telefonnummeret hennes og sier at en av deres leger skal se på henne.

Reaksjonen fra sykehuset lar ikke vente på seg: 190 centimeter soldat bykser horisontalt ut av ytterdørene. Han tar tak i pasienten og drar henne bortover asfalten mens han dytter neven sin inn i ansiktet hennes og blåser i gymlærerfløyte. Hun slår og dytter tilbake helt til han løfter batongen for å slå.

Sjefen for avdelingen smetter halsen rundt døråpningen, og beskuer soldatens opptrinn med et flatt ansiktsuttrykk før hun sier henvendt til Dauletova og Haitov:

- Å. Er det bare dere.

Ut av sykehusdørene velter lukten av uvasket hønsehus. I en korridor innenfor beveger punkterte skygger seg rundt under en ensom lyspære som henger og dingler i taket.

Saken fortsetter under bildet ...

LUKTER HØNSEHUS: Sykehuset i Kirgisistan sett innenfra. Foto: Sian O'Hara

Heroinfest og homsevoldtekt i fengslene

Tuberkulose er fremdeles bakteriesykdommen som tar flest liv hvert år på verdensbasis. Den dødelige infeksjonen spres med dråpesmitte, og er vanskelig å behandle når den har utviklet seg til å bli resistent mot de tradisjonelle medisinene. Desto vanskeligere i en tidligere Sovjet-stat der helsevesenet konstant er på randen til sammenbrudd. De siste 20 årene har utbredelsen av tuberkulose fått et dramatisk omfang i Sentral-Asia.

Les også: Frykter at antibiotika vil slutte å virke

TB-poliklinikken i Bishkek opplyser til VG Nett at de har behandlet 11.000 tuberkulosepasienter siden 2002. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) ble over 6000 smittet i 2009 bare i Kirgisistan, som har en befolkning på cirka fem millioner.

Sentral-Asia har i tillegg en av verdens raskest voksende hiv-rater, og den virker som en katalysator på tuberkulosesmitten. Hiv-virusets angrep på immunsystemet gir tb-bakterien nye muligheter, og tb er dessuten både vanskelig å spore og behandle hos hiv-pasienter. Siden 2001 har antallet hiv-smittede doblet seg til over 2000, og ifølge WHO kan antallet i verste fall ha blitt firedoblet i løpet av den samme perioden.

I tillegg smugles verdens største heroinflom gjennom Kirgisistan fra Afghanistan. Særlig i de statlige fengslene florerer heroinet, så vel som hiv-smitten. Et rigid kastesystem blant fangene, i sin tid initiert av sovjetmyndighetene, har kommet ut av kontroll i Kirgisistan.

I International Crisis Groups rapport om kirgisiske fengsler, skildres en marerittlignende virkelighet der fengselsansatte knapt viser seg utenfor kontoret. All kontroll er lagt i hendene til fengslenes sterkeste kriminelle, og laveste kaste er slaver for andre fanger.

Slaveriet involverer også seksuelt misbruk satt i system, og ifølge lederen for MSFs utsending til Kirgisistan, Emmanuelle Privat, genererer systemet enda flere hiv-smittede.

- Det seksuelle misbruket, som foregår ubeskyttet, gjør bekjempelsen av tuberkulose vanskelig. Hiv- og tuberkulosesmittede som befinner seg langt nede i kastesystemet blir så dårlig behandlet av andre fanger, at den medisinske behandlingen vi gir dem er et slag i lufta hvis vi ikke passer nøye på at medisinene blir tilgjengelige spesielt for dem, sier Privat.

Mektige kriminelle har fått fritt rom til å etablere et brutalt og bratt hierarkisk system der de kontrollerer all fordeling og logistikk av mat, varer og penger i fengslene. Lavkastefanger er i noen tilfeller så underernærte at tuberkulosen og hiv-infeksjonen ikke utgjør den største helsetrusselen. Underernæringen gjør også pasienten til et lettere bytte for hiv og tuberkulose.

- Når tuberkuløse eksfanger skal følges opp på sivile sykehus, tar de med seg systemet. De kan nekte å dele rom med fanger fra andre kaster, eller forsøke å kuppe kontrollen fra legene og sykepleierne, forteller Privat.

Spiste hund for å holde seg frisk

Dilshat Haitov har sonet til sammen 11 år i kirgisiske fengsler, og jobber nå for MSF i Kirgisistan. I seks av årene bak murene var han sprøytenarkoman. Han forteller om et system som fra begynnelse til slutt er basert på den sterkestes rett.

- Man blir vurdert og behandlet deretter. En lavkaste har ikke lov til å være sammen med andre fanger. De må holde seg for seg selv. Eller med andre lavkastefanger.

EKSFANGE: Dilshat Haitov har vært narkoman og sonet i kirgisisk fengsel, men jobber nå for Leger uten grenser. Foto: Sian O'Hara

- Når man går forbi en med høyere rang, må lavkasten sette seg ned på huk og skjule ansiktet sitt, forteller Haitov, og demonstrerer med armene i flystyrt-posisjon.

Han anslår at i fengselet hvor han sonet straffen med omlag 300 andre fanger, var 15 av disse utstøtt som lavkaste.

- Ingen bryr seg om de lever eller dør. Andre fanger kan, om de vil, slå og misbruke lavkasten. Det gir status, hevder Haitov.

I fengselet så han ofte at medfanger døde hyppig av vold, underernæring og infeksjonssykdommer. Han forteller at en myte ville ha det til at å spise hund regelmessig holdt infeksjonene unna. Selv nøt han en hundestek i ny og ne.

- For sikkerhets skyld, smiler han.

Han bekrefter at lavkastefanger må yte seksuelle tjenester når som helst og hvor som helst til fanger fra høyere kaster. Lavkastefangene gis ofte kvinnenavn av de andre fangene, og sjefen for lavkasten refereres til som «mama».

- Fordi lavkastefangene er homofile. Man merker det på dem med en gang, forklarer Haitov. Høykastefanger som forsyner seg av seksuelle tjenester som lavkastefanger tvinges til å tilby, betraktes ikke som homofile, ifølge Haitov.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder