Bensinmangelen har ført til store endringer i cubanernes dagligliv. Bussene er overfylt, og noen bruker i stedet hest og kjerre for å komme fram. Foto: Ismael Francisco / AP / NTB scanpix

Bensinmangel snur opp ned på cubanernes hverdag

Cubanere ofrer nattesøvnen for å sikre seg noen kanner bensin, og på sukkerplantasjene er maskiner erstattet med okser. Energikrisen rammer landet svært hardt.

NTB-AFP

Drosjesjåføren Ernesto Mirabal er blant dem som bruker natten til å stå i kø for å få kjøpt noen liter bensin på en bensinstasjon i Havanna. Fem timers ventetid er blitt normalen etter at president Miguel Díaz-Canel kom med sjokkbeskjeden om at landet mangler bensin og annen energi 11. september.

Situasjonen, som er utløst av USAs sanksjoner mot Cuba og Venezuela, har skapt stor usikkerhet og en viss panikk blant cubanerne.

les også

MR-undersøkelser viser endring i hjernen på mystisk syke diplomater

Mirabal sier han ikke hadde noe annet valg enn å bruke natten til å stå i kø.

– Jeg kom hit litt etter klokka elleve og fikk fylt bensin klokka fire om morgenen, sier drosjesjåføren, som belager seg på en ny natt i bensinkø om to dager.

Cubas president Miguel Díaz-Canel har bedt cubanerne tenke mer på landet enn seg selv, og har lovet å løse energikrisen med økonomiske virkemidler. Foto: Ismael Francisco / AP / NTB scanpix

USA-sanksjoner

Cubas president anklager USA for imperialisme og framholder at det er de harde sanksjonene som er innført av Trump-administrasjonen, som har ført til krisen. De amerikanske sanksjonene mot Venezuela, landets viktigste oljeleverandør, spiller også en viktig rolle.

les også

Dette er de siste fangene på Guantánamo

Pluss content

– Imperialisme skal ikke ødelegge livene våre eller ta nattesøvnen fra oss, tvitret presidenten torsdag da krisen gikk inn i sin andre uke.

Oljemangelen har ikke bare ført til en desperat jakt på bensin. I tillegg står ventilasjonsanlegg stille, strømmen skrus av noen timer hver dag, og offentlige kontorer har måttet endre dagsorden. Enkelte selskaper har valgt å sende de ansatte hjem.

Ute i gatene hoper søppelet seg opp ettersom renovasjonsbilene ikke kommer så ofte som før. Det kan ramme myndighetenes kamp mot et nytt og dødelig utbrudd av denguefeber.

Folk står i kø for å fylle bensin i Havanna. Bildet ble tatt for halvannen uke siden. Nå er køene blitt mye lengre. Foto: Ismael Francisco / AP / NTB scanpix

Dårlige minner

De drastiske tiltakene minner mange om den ekstreme drivstoffmangelen på 1990-tallet etter at Sovjetunionen, Cubas viktigste støttespiller, kollapset.

Også for 25 år siden ble kollektivtransporten redusert til et minimum, mens trafikkpolitiet stanset statseide kjøretøy for å få dem til å ta med passasjerer.

Denne gangen har også antall turister falt kraftig som følge av at cruiseskip med tusenvis av amerikanske turister ikke lenger får reise innom Cuba.

Les også: USA skjerper Cuba-sanksjoner

Men det aller klareste krisetegnet er å finne på sukkerplantasjene, landets viktigste eksportindustri, der maskiner er erstattet med okser.

Frykter for framtiden

Mens presidenten lover at situasjonen kommer til å være relativt normal innen oktober, frykter cubanerne en langvarig krise. Mange hamstrer bensin på kanner i frykt for at landet vil gå helt tomt, selv om det er forbudt.

Cuba har ikke noe annet land enn Venezuela å kjøpe olje fra ettersom oljen delvis blir byttet med cubanske leger som jobber i Venezuelas kriserammede helsevesen.

Mange tviler på at regjeringen kan kontrollere utviklingen.

– Hvis landet er lammet, hvor skal veksten komme fra, spør økonomen Omar Everleny.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder