Her venter morfaren i Irak: – Jeg kjemper ikke bare for å redde mine barnebarn

ERBIL (VG) Syv par små sko står på rekke og rad. Leker og klær ligger klare. Akkurat nå pågår den svenske morfaren Patricio Galvez´ fortvilte kamp for å redde ut sine syv foreldreløse barnebarn fra Syria. VG møtte ham i Nord-Irak.

Patricio Galvez lukker øynene og senker pannen ned i hendene, der han sitter utslitt i en stol på et hotellrom i den nordirakiske byen Erbil.

Han sov ikke mye natten i forveien, men han sier det ikke betyr noe.

– Det er andre ting som bekymrer meg, sier han til VG.

For tre uker siden krysset den svenske morfaren grensen fra Irak til Syria for å lete etter sine syv barnebarn.

Han fant dem til slutt, sultne og slitne, i en interneringsleir for kvinnelige IS-medlemmer og barn som kom levende ut av de aller siste IS-områdene i Syria.

Morfaren fikk kun tre timer med barna, men møtet var bare starten for Galvez. Fra den dagen begynte kampen for å få barna ut av leiren, og hjem til Sverige.

KLAR FOR LEK: Da Galvez møtte barna inne i Syria tok han størrelsen deres, og har nå kjøpt inn nye sko, som venter på hotellrommet i Erbil. Foto: Harald Henden, VG

Mens Galvez fra morgen til kveld, fra hotellet i Erbil, har forsøkt å få svenske myndigheter til å løse saken, har det oppstått en global debatt om hva som skal skje med de mange tusen barna som har vokst opp under IS, og som nå sitter fast i Syria. Også i Norge pågår diskusjonene på høyeste politiske nivå.

Fordi Galvez er en av dem som har gjort mest for å få barna hjem, har hans kamp også blitt internasjonalt kjent.

Tre uker etter at Galvez så barna sist, sitter han fortsatt i Erbil og venter.

– Iblant føler jeg meg hjelpeløs, sier han.

MØTTE BARNA: Bildet er tatt da morfaren møtte de syv barnebarna for tre timer i al-Hol-leiren for tre uker siden. Siden har han ikke snakket med dem. Foto: PRIVAT

Kjemper ikke bare for sine egne barnebarn

Morfaren, som til daglig er musiker og poet, tilbringer mye av dagene med telefonen for å løse floken som nå får alt til å gå så sakte. Kurdiske myndigheter på irakisk side har gitt klarsignal til at barna kan krysse grensen. Kurdiske myndigheter på syrisk side sier, etter det VG forstår, at de venter på klarsignal fra svenske myndigheter.

les også

«Jeg er din morfar, lille gutt, og jeg har kommet for å hente deg»

Da VG ringte det svenske utenriksdepartementet onsdag, sa de at de ikke kan uttale seg om saken nå, men at prosessen «er pågående».

Galvez rister på hodet.

– Det er viktig at verden forstår at disse barna virkelig er uskyldige, de er så rene som vann. De har ingen skyld i hva foreldrene har gjort, og de kan ikke klassifiseres som noe annet enn barn. Derfor er denne kampen så viktig. Ikke bare for mine barnebarn, men for alle barna som finnes i leirene fra alle verdensdeler, sier Galvez.

Hadde kontakt med datteren til hun ble drept

Galvez svenske datter Amanda var gift med den norske statsborgeren Michael Skråmo, da de i 2014 valgte å ta med sine fire små barn til Raqqa i Syria for å bli en del av IS sitt ekspanderende terror-kalifat. Siden fikk ekteparet tre barn til. Nå er begge foreldrene til de syv barna døde.

Amanda ble drept i et bombeangrep utført av den USA-ledede koalisjonen den 3. januar i år, i en landsby sørøst i Syria. Fram til da hadde hun skrevet med faren sin jevnlig, helt siden hun reiste fra ham høsten 2014.

BYRÅKRATISK TÅKE: Patricio Galvez forsøker hver dag å finne ut av hvilke byråkratiske problemer som setter enn stopper for planene hans. Han finner få svar. Foto: Harald Henden, VG

Hun fortalte om de nye barnene hun hadde født og om livet hun levde under IS-styret. Galvez forsøkte å holde seg oppdatert på kartet og konflikten, mens IS ble presset stadig mer tilbake. Amanda fortalte faren at de måtte flykte fra terrorgruppens selvutnevnte hovedstad Raqqa, da den ble angrepet. De hadde stadig mindre mat.

– Jeg konfronterte henne hele tiden om grusomhetene IS sto bak. Jeg prøvde å få henne til å forlate IS og krigen, men jeg lyktes ikke komme igjennom, sier han i dag.

les også

Røde Kors om IS-kvinnenes barn: Norge bør gjøre mer for barna

Galvez forteller at datteren ble fortalt at hvis hun overga seg, ville de kurdiske styrkene voldta henne og ta fra henne barna. Slik oppdiktet propaganda fikk mange unge kvinner til å bli værende.

– I starten var min datter dypt ideologisk overbevist. Hun sa at hennes oppgave var klar, hun skulle føde barn til «Kalifatet».

– Hadde du noe kontakt med barnas far, Michael Skråmo?

– Han kontaktet meg da min datter døde, men siden hørte jeg ingen ting.

Meldingen om Skråmos død kom i starten mars, i den aller siste fasen av krigen om Baghouz, den siste landsbyen IS kontrollerte i Syria. Han skal ha blitt drept i kamp.

FAR OG DATTER: Amanda Gonzalez, datteren Patricio Galvez, konverterte til islam og ble med sin norske ektemann til Syria og IS. Der ble hun drept i et bombeangrep tidligere i år. Bildet er fra datterens barndom. Foto: Privat

Barna reddet ut av finske og svenske IS-kvinner

Da meldingen kom, visste ikke Galvez hva som var skjedd med de syv barnebarna, men siden det har han fått vite:

To IS-kvinner, en finsk med somalisk bakgrunn og en svensk, tok vare på barna og fikk dem ut av Baghouz i live. De overga seg til de kurdiske SDF-styrkene. Slik overlevde barna og ble tatt til interneringsleiren al-Hol, der de nå befinner seg.

– Jeg håper å møte dem for å finne mer ut av hvordan min datter ble drept, sier morfaren.

Galvez vet lite om når noe skjer i saken for hans barnebarn. Svenske myndigheter forteller ham at de gjør alt de kan, at han bare må være tålmodig og vente. Han hadde håpet på en løsning denne uken, men vet ikke lenger hva han skal tro.

– Kanskje skal jeg prøve å reise tilbake til Syria, for å vente på dem der. Svenske myndigheter sier at «saken er kompleks». Men jeg mener at de bare må finne en løsning, rent humanitært. Alle disse barna trenger hjelp umiddelbart.

EKSTRA SENGER SATT INN: Hotellrommet i Erbil er installert med ekstra senger, slik at barna kan bo komfortabelt når de krysser grensen fra Syria. Foto: Harald Henden, VG

Lengter etter turer i skogen

– Hva tenker du om all den støtten du nå få internasjonalt?

– Jeg føler at jeg kjemper en kamp for mange, ikke bare for mine barnebarn, men alle foreldreløse barn i denne konflikten.

– Hvis du får barnebarna dine tilbake til Sverige, hvordan ser du for seg livet videre?

– Jeg vil at de igjen skal bli barn. At de kan leke og gå på skole. Jeg vil gå på tur med dem i skogen, slik jeg gjorde med min datter Amanda. Disse barna har ikke sett noe annet enn et helvete. Nå vil jeg ta de med til skogen, der er det harmonisk.

SLITEN: Livet til morfaren Patricio Galvez er på vent, mens han forsøker å redde hans syv barnebarn ut av Syria. Foto: Harald Henden, VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder