Disse våpnene kan endre krigen
Ukraina ber innstendig om kraftigere våpen for å vinne krigen mot Russland. Det er bedre for Nato-land å gi disse våpnene nå, enn å vente til Russland har styrket sin posisjon, mener eksperter.
Onsdag denne uken: Den franske presidenten Emmanuel Macron ringte stolt til den ukrainske hovedstaden Kyiv.
Frankrike skal utstyre Ukraina med panservogner av typen AMX 10 RC, kunne han fortelle. Det er første gang at et Nato-land gir denne typen våpen til Ukraina.
Men svaret til den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj sier det meste.
Etter å ha takket Macron, la Zelenskyj til: «Det finnes ingen rasjonell forklaring på at Ukraina fortsatt ikke har fått vestlige stridsvogner».
Trengs for gjenerobring
For å gjenerobre områder som russerne i dag okkuperer, så trengs pansrede kjøretøy av typen Ukraina nå får, forklarer oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets høgskole, Geir Hågen Karlsen.
– Men det er ingen tvil om hva som vil gitt aller størst effekt for å vinne frem på bakken: Stridsvogner er «slagmarkens dronning», utdyper han.
De franske panservognene er blitt omtalt som «lette stridsvogner», men i realiteten er det ikke det de er: De er mobile og utstyrt med et kanontårn, men de er laget for rekognosering.
Se bilder under: Forskjellen på panservogner og stridsvogner:
Ukraina har tidligere bedt om både tyske Leopard og amerikanske Abrams stridsvogner, men har så langt fått nei.
En rekke land i Øst-Europa har imidlertid sendt eldre stridsvogner av samme type som man hadde i Sovjetunionen.
– Det er mulig at land som Tyskland og Frankrike holder tilbake på de tyngste våpnene, som stridsvogner, for å ha et pressmiddel i bakhånd dersom Russland skulle forverre energitilgangen enda mer, sier Karlsen.
– Stridsvogner er også kostbare, og logistikken er krevende, utdyper han.
Sender stormpanservogner
USA har denne uken sagt at landet vil forsyne Ukraina med rundt 50 Bradley stormpanservogner. Disse er lett pansret, bevæpnet og kan frakte rundt 10 soldater.
Tyskland følger opp med å sende Marder stormpanservogner.
Men foreløpig ingen stridsvogner.
Karlsen tror like fullt at det etter hvert vil bli lettere å utstyre Ukraina med tyngre våpen, som stridsvogner.
– Min vurdering er at dess mer brutale Russland er, dess enklere vil det bli å argumentere for å gi Ukraina avansert våpen, tror han.
Russland har advart om at dersom Nato-land gir Ukraina våpen som kan ramme selve Russland, så vil det gjøre alliansen til part i krigen.
– Det har jurister i en rekke land, også våre eksperter i Norge, slått fast at ikke stemmer. Vi blir ikke part i krigen ved å gi Ukraina våpen til å forsvare seg mot den russiske invasjonen, sier Karlsen.
Se bilder under: Dette er ikke stridsvogner:
I en analyse i Foreign Policy tas det til orde for at Ukraina gis langtrekkende våpen, for å kunne vinne krigen.
Nato står overfor valget mellom å øke konflikten med Russland nå, ved å styrke Ukraina ytterligere, eller møte et mer aggressivt Russland i fremtiden, skriver det anerkjente utenriksmagasinet. Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen er langt på vei enig.
– Jeg mener det er bedre for Nato-land å ta risikoen og kostnaden nå, ved å hjelpe Ukraina mer, enn at Russland får styrket seg, sier Karlsen.
Artikkelen i Foreign Policy tar til orde for at Ukraina får våpen av typen GLSDB (Ground-Launched Small Diameter Bomb).
Disse vil kunne avfyres med det amerikanske våpensystemet HIMARS (High Mobility Artillery Rocket System), som Ukraina allerede har fått.
Bildegalleri under: Supervåpenet HIMARS
Lenger rekkevidde
Rakettartilleri av typen GLSDB vil da kunne ha en rekkevidde på 150 kilometer, og gi Ukraina noe tilsvarende et «fattigmanns-jagerfly» på bakkeplan, skriver magasinet.
HIMARS brukes i dag med ammunisjon som når 70–80 kilometer, og det er blitt omtalt som et «supervåpen», som har endret krigslykken i Ukrainas favør.
Disse artillerirakettene ble blant annet brukt med stor effekt mot den russiske okkupasjonen av Kherson by.
Det var også raketter skutt med HIMARS som nyttårsnatten utslettet russiske soldater som oppholdt seg i et tomt skolebygg i den okkuperte landsbyen Makiivka.
Nyhetsbyrået Reuters har tidligere skrevet at det amerikanske militæret vurderer å gi den nye GLSDB-ammunisjonen.
Bildegalleri under: Dette får ikke Ukraina
USA har så langt har sagt nei til at annet, enda kraftigere våpensystem Ukraina ønsker, nemlig missilsystemet Army Tactical Missile System (ATACMS). Disse har en rekkevidde på opp til 300 kilometer.
– Jeg tror at også mer langtrekkende våpen vil bli gjort tilgjengelig for Ukraina, særlig dersom Russland fortsetter sine angrep på sivil infrastruktur, sier Karlsen.
– Men det som haster mest er at Ukrainas luftvern styrkes, og at landet får nok ammunisjon til artilleri og rakettsystemer som det allerede har fått. Etterfylling, vedlikehold og opplæring kan være vel så viktig som nye våpensystemer.
