DAGENS OPPDRAG: En soldat fra Telemark bataljon driver opptrening av lokale sikkerhetsstyrker på det internasjonale treningssenteret utenfor Erbil. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FORSVARET Foto: Torbjørn Kjosvold , Forsvaret

Dette kan bli Norges bidrag i kampen mot IS

Kilder: USA forventer trolig ikke norske jagerfly til IS-krig

Pentagon til VG: Roser Norges Irak-soldater

Stor oversikt: VG går gjennom bidragene Norge kan sette inn i kampen mot terrorgruppen IS - punkt for punkt.

Rune Thomas Ege
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Etter at USA formelt henvendte seg til Norge og en rekkeandre land om styrket militær innsats i Irak og Syria, har spekulasjonene om norske bidrag gått varme.

VG har snakket med en rekke forsvarskilder, som alle peker i samme retning:

**Det er lite aktuelt å sende norske jagerfly.

**Terskelen for å sende norske soldater inn i Syria er fortsatt høy.

**Et av de mest sannsynlige svarene på USAs forespørsel er å forlenge opptreningsbidragene soldater fra Hæren driver i Nord-Irak i dag.

– USAs forventninger er annerledes overfor Norge enn en del andre allierte denne gangen. Det endrede trusselbildet i nordområdene og nærheten til Russland gjør at både NATO og USA ønsker og trenger norsk militær tilstedeværelse der, sier en høytstående forsvarskilde til VG.

Sier trolig nei til våpen-gave

Norge vil trolig også si nei til å donere utstyr, våpen og ammunisjon til ulike grupper, får VG bekreftet.

DETTE MENER FOLKET: Bør Norge delta i kampen mot IS?

Både før og etter at brevet ble sendt, har Norge og USA hatt samtaler på ulike nivåer om norske bidrag i kampen mot IS.

– Jeg kan ikke gå i detaljer rundt lukkede diplomatiske diskusjoner. Men vi setter stor pris på Norges nåværende bidrag som medlem av koalisjonen som slåss mot IS, gjennom opptrening og assistanse til irakiske styrker, sier Laura Seal, talskvinne for det amerikanske forsvarsdepartementet til VG.

Forsvaret jobber nå – på oppdrag fra det norske Forsvarsdepartementet – med å gå gjennom mulige norske bidrag til koalisjonen.

– Beslutningen om hva Norge skal bidra med i koalisjonen mot IS er utelukkende en beslutning som ligger hos den norske regjeringen og det norske folket, sier Seal.

OVERSIKT – DETTE ER NORGES MULIGE IS-BIDRAG

Oversikten under er satt sammen etter samtaler med en rekke ulike kilder på flere nivåer, både i og utenfor Forsvaret, departementer, politiske- og sikkerhetspolitiske miljøer.

Punktene på listen er det som trolig er de mest sannsynlige bidragene både på USAs ønskeliste og i Forsvarets gjennomgang.

Finner du feil eller mangler, eller har innspill? Klikk her for å kontakte VGs journalist.

Opptrening av lokale sikkerhetsstyrker

FÅR ROS: Overfor VG roser USA soldatene fra Telemark bataljon som i dag jobber med å trene opp de irakiske sikkerhetstyrkene nord i Irak. Foto: Torbjørn Kjosvold , Forsvaret

FOR: Den norske Hæren har lang erfaring fra flere år i Afghanistan og Irak. Poolen av soldater som kan bidra er relativt stor. Politisk spiselig: Det enkleste svaret på USAs forespørsel er å forlenge det nåværende bidraget. Soldatene, rutiner, rotasjon og erfaring er på plass - og styrken kan enkelt utvides. Bidraget kan bredere ved å sende offiserer til å undervise i tilbaketrukket rolle på offisers-, stabs, eller ingeniørskoler. I en mer fremskutt rolle kan Norge vurdere stormingeniører som både kan drive opplæring og delta i arbeidet med å fjerne eksplosiver og veibomber.

MOT: Norge har inntil nå sagt nei til å sende norske styrker inn i Syria. Bakkesoldater i Syria vil trolig bety spesialstyrker, men spesialstyrkemiljøene som i dag er i Bagdad og Kabul er ifølge VGs kilder skeptiske til å delta i flere og lengre treningsoppdrag. De norske stormingeniørene har inntil nylig hatt svært høy belastning i utenlandsoppdrag.

Jagerfly

BOMBET LIBYA: To norske jagerfly på Souda-basen på Kreta etter det første norske bombetoktet mot Libya. Til tross for lang erfaring, er det lite trolig at flyene - med piloter og bakkemannskap - vil bli sendt til Midtøsten som en del av kampen mot IS, får VG opplyst. Foto: Lars Magne Hovtun , Forsvaret

FOR: Høyprofilert bidrag. Norsk F-16-personell (både i fly og på bakken) har lang erfaring og gode skussmål fra krigsoppdrag. Infrastruktur er allerede på plass, mange land med lignende fly og våpen Norge kan samarbeide med.

MOT: Norge har få operative fly, blir færre i året som kommer. En årsak er alder og teknisk stand. En annen er innfasing av nye F-35, med både piloter og teknikere på omskolering. Kilder både NATO- og USA-kilder sier til VG at de ønsker at de få norske flyene skal brukes i Nordområdene fremfor i utenlandsoppdrag.

Spesialstyrker

LANG ERFARING: Operatørene både fra Forsvarets spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen (MJK) har lang erfaring fra utenlandsoppdrag og samarbeid med kolleger fra en rekke nasjoner. Foto: Didrik Linnerud , FORSVARET

FOR: Norske spesialstyrker er svært høyt ansett og etterspurt internasjonalt. Etter mange år med opplæringsoppdrag har spesialstyrkene ifølge VGs kilder selv signalisert at klare for mer utfordrende – og mer tradisjonelle - spesialstyrkeoppdrag.

MOT: Det norske miljøet er lite, og deler er bundet opp i opplæringsoppdrag i Irak og Afghanistan i tillegg til beredskap hjemme. Å operere inne i Syria vil møte tung politisk motstand.

Etterretning, overvåkning og rekognosering

FLYVENDE KRIGERE: En norsk DA-20 Jet Falcon fra Luftforsvaret - Forsvarets fly for elektronisk krigføring. Foto: 717 Skvadronen ,

FOR: Perfekte oppdrag for spesialstyrkene, som ifølge VGs kilder ønsker større utfordringer. Etterretningsbataljonen har det siste året fått ros for nyskapende etterretningsoppdrag for FN i Mali. Norske DA-20 etterretningsfly er aldrende men avanserte, og er en kapasitet som kan brukes til overvåkning og avlytting av kommunikasjon.

MOT: Spesialstyrkeoppdrag langt bak fiendens linjer i Irak er svært risikabelt. Å operere inne i Syria krever tung politisk kamp. DA-20 på vei ut av tjeneste, og har aldri blitt brukt i utenlandsoppdrag.

Feltsykehus og sanitet

GODT TRENT: En lokal pasient blir behandlet på det norske feltsykehuset i Abéché i Tsjad i 2009. Sykehuset er en del av FNs operasjon MINURCAT II. Foto: Torbjørn Kjosvold , Forsvaret

FOR: Norge har verdens kanskje mest moderne feltsykehus. Sist hele sykehuset var ute, var for FN i Tsjad. Sanitetsmiljøet i Forsvaret trenger å holde erfaringen ved like når de ikke lenger er i Afghanistan. Mindre kontroversielt og mer spiselig politisk enn andre bidrag.

MOT: Behovet for helt sykehus er uklart, det samme er plassering. Deler av personellet må hentes utenfor Forsvaret, det kan ta tid.

Søk- og redning (SAR)

LITEN KRIGSEFARING: En redningsmann på et norsk Sea King-helikopter ser utover havet på oppdrag utenfor Nord-Norge. Forsvaret mangler et eget miljø for rent militære søk- og redningsopprag. Foto: Forsvaret ,

FOR: Etterspurt kapasitet, spesielt for å redde allierte piloter som har skutt seg ut.

MOT: Norge mangler spesialkompetanse på redning av piloter. Dagens helikoptre dårligere egnet enn allierte maskiner, nye helikoptre - både for Forsvaret og redningstjensten - er ikke operative før om noen år. SAR i Norge utføres stort sett av sivil-militært samarbeid, miljøene ikke store nok og trent/rustet for å stå i krigssoner over tid.

Militært materiell, våpen og ammunisjon

FÅR VÅPENHJELP - MEN IKKE FRA NORGE: En kurdisk peshmergasoldat forbereder en ny dag på fronten mot IS. Styrkene har fått militært utstyr, våpen og ammunisjon blant annet fra Tyskland. Foto: Safin Hamed , Afp

FOR: Lite risikabelt bidrag, det eneste Norge trenger å bruke er penger.

MOT: Norge har lite moderne overskuddsmateriell på lager, og ingen tradisjon for å bidra med våpen og ammunisjon til annet enn nære allierte. Svært lite spiselig politisk i lys av avsløringene av Nigeria-båtene, og usikkerhet om hvor militært materiell ender i et kaos som Syria/Irak.

Logistikk og stab

Til enhver tid jobber det norske offiserer i staber på ulike militære hovedkvarter verden rundt. Det kan bli et aktuelt norsk bidrag i kampen mot IS. Foto: Forsvaret ,

FOR: Stabsoffiserer, enten det er logistikk eller andre spesialfelt, er en enkel og trygg løsning for Norge. Norge i verdenstoppen i planlegging og gjennomføring av logistikkoppdrag.

MOT: Det mest åpenbare norske logistikk-bidraget ville vært en C-130 Hercules. Norge allerede lovet bort ett Hercules-fly til FN, som skal stasjoneres i Mali frem til august.

Humanitære og sivile bidrag

NØDHJELP: En amerikansk soldat forbereder nødhjelp-slipp over Irak. Foto: Staff Sgt. Shawn Nickel , Afp

FOR: Politikernes favoritt. Lav risiko, humanitær profil. Kan bruke (og risikere) penger i stedet for mennesker. Vil bli en del av et norsk bidrag.

MOT: Får lite omtale og viser lite igjen i det som faktisk er en krig mot terror.

FORSVARSMINISTER: Ine Eriksen Søreide (H) Foto: Frode Hansen , VG

I tillegg til oversikten over jobber både departementets og Forsvarets jurister med samme nøtt, som også politikerne må ta stilling til i vurderingen av norske bidrag:

Kan norske soldater settes inn i Syria uten at det vil medføre et brudd på folkeretten?

Tidligere har svaret på det vært nei, men da forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) ble spurt om dette tirsdag, var hun mer unnvikende enn tidligere.

– Foreløpig bidrar vi i Irak fordi vi har fått en invitasjon fra irakiske myndigheter. Det har også alle de andre landene vi bidrar sammen med i Irak. Så må vi gjøre vurderinger av det folkerettslige grunnlaget hvis det skulle være aktuelt å gjøre bidrag andre steder enn i Irak, sier Søreide.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder